– Spekulativ konspirasjons=teori

Aftenposten skrev i desember i fjor at såkalte IMSI-fangere, som kan overvåke mobiltrafikk, var utplassert ved Stortinget, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Parkveien, Aker Brygge, Tjuvholmen og Lysaker.

– Stortinget og statsministeren overvåkes, slo Aftenposten fast.

Torsdag konkluderte Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) med at det ikke er noen grunn til å tro at falske basestasjoner har vært i bruk. Signalene Aftenposten mener er sannsynlige falske basestasjoner kommer i følge PST fra Netcom eller Telenor.

«Uidentifiserte mobilsignaler»

Flere kjente medieprofiler har vært skeptiske til Aftenpostens konklusjoner om ulovlig overvåking og spionasje. Digitalredaktør Jan Thoresen for Egmonts danske nettsteder er blant dem som på Facebook har kritisert Aftenpostens dekning. I januar raljerte han slik med sakene:

– Først setter Aftenposten i gang en artikkelserie om uidentifiserte mobilsignaler i Oslo. Så kaller de mobilsignalene for spionasje. Deretter kritiserer de myndighetene for ikke å ha spionert nok på de uidentifiserte signalene. Så sier politikerne at de må ha flere rettigheter til å spionere mere. Så sier Aftenposten at nei, det må de slett ikke. Det siste er i det minste prinsipielt nok. Men vi vet altså fortsatt ikke om dette er falske negative måleutslag og vi vet slett ikke om dette er spionasje, slik Aftenposten hevder. Kanskje vi trenger et nytt ord. Vi har UFO. Dette er UMO, uidentifiserte mobilsignaler. Tror du på UMO?

Hva mener du står igjen av Aftenpostens mobilovervåkingsdekning etter PSTs pressekonferanse i går, spør vi Thoresen på Facebook. Han skryter av Aftenpostens dyktighet i å stille spørsmål og undersøke mobilsignaler det ikke kan gjøres rede for.

– Her har de gjort en god jobb. Men jeg synes de også har begått en feil vi journalister ofte gjør. Nemlig å unnlate å være kritisk til egen hypotese. Jeg skulle gjerne sett at avisen gikk like hardt inn for å falsifisere sin hypotese som å verifisere den, skriver Thoresen til Journalisten.

Les Aftenpostens metoderapport til Skup.

Spekultaivt

Også Jon Reidar Hammerfjeld har vært skeptisk til Aftenpostens mobilavsløringer, som han kaller en spekulativ konspirasjonsteori. Hammerfjeld er utviklingssjef Publish Lab, som hadde sitt utspring i Dagbladet.no og som i dag er eid av Aller Media. Han har tidligere vært journalist, desksjef og kanalsjef i Dagbladet.no og journalist i Aftenposten.no, Smaalenene Medier, Romerikes Blad og Nordlys.

– Det er en missing link mellom Aftenpostens funn av signaler som kanskje ikke er reelle mobilsignaler, og spekulasjonene fra Aftenposten og ekspertene de har brukt om hva disse signalene kan være. De endte opp med utenlandsk spionasje mot regjering og storting.

– Så du mener at det ikke er teknologisk grunnlag for å konkludere som de gjorde?

– Det er ingen link mellom disse tingene. Dette er er på mange måter en konspirasjonsteori. Det blir veldig tydelig at dette er rene spekulasjoner når PST nå sier at dette er helt normale signaler, og at det ikke har vært noen IMSI-fangere foran Stortinget.

– Mener du at Aftenpostens målinger likevel har interesse for offentligheten?

– Ja, serien har vært spennende. Aftenposten har avslørt at myndighetene kanskje ikke har vært aktive for å finne slike signaler. Men det kan jo tyde på at det ikke har vært særlig behov for det. Etter Snowdon-avsløringene er ikke dette teknologi som utenlandsk etterretning trenger å bruke lenger.

Hammerfjeld viser til at IMSI-cathere benyttes til å lokalisere enkeltpersoner.

– Myndighetene i ulike land bruker slikt utstyr for å finne kriminelle personer. Skal man overvåke og finne ut innholdet i samtaler og meldinger på mobiltelefoner, så trenger man mye mer teknologi og ikke minst større menneskelige ressurser. Da blir det veldig mye data å gå gjennom.

– Men det kan jo hende at det er brukt menneskelige ressurser til å kartlegge det som ifølge Aftenposten er registrert av ulovlige IMSI-fangere?

– Det er i tilfelle en ren spekulasjon. Det er mange andre typer utstyr som kan gi slike signaler, for eksempel en wifi-repeater som forsterker trådløse nettverk.

Burde jaktet mer

Jan Thoresen unner journalistene Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss og Fredrik Hager-Thoresen oppmerksomheten de fikk da de sist helg ble belønnet med Skup-diplom for «Mobilovervåkingen».

– Det er dyktige journalister som har jobbet på saken. Men jeg mener altså det er flere sider av saken som kunne vært belyst. Spesielt synes jeg de burde jaktet på kilder som kan fortelle mer om at uidendifiserte signaler kan skyldes mange ting. Jeg synes de har vært for hurtige med å konkludere med overvåking, og selv kun følge det sporet. Jeg mener generelt i journalistikken at vi skal jakte mer på nyansene og ikke svart-hvitt-svarene. Her kunne Aftenposten gjort en bedre jobb.

– Hvem fester du mest lit til? Aftenpostens konklusjoner om falske basestasjoner eller PST som ikke har funnet falske basestasjoner?

– Jeg føler ingen av partene fullt ut har redegjort for hva målingene dokumenterer. Etter hva jeg har sett er det fortsatt noen svakheter i PST sin argumentasjon. Men jeg har heller ikke sett beviser på overvåking. Derfor har jeg kalt signalene for UMO - Uidentifiserte Mobilsignaler. Og foreløpig tror jeg ikke på UMO.

Svarte ikke

Journalisten har ønsket å intervjue Aftenposten-journalistene som har arbeidet med mobilsaken. Avisen har svart at det er redaksjonsledelsen, og ikke journalistene som skal svare for dekningen. Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud uttaler til Dagbladet at avisa nå skal gjennomgå PSTs rapport.

– Foreløpig har vi ikke hatt tid til å tolke PSTs utspill, men vi registrerer at de konkluderer helt motsatt av den tekniske ekspertisen vi har brukt. Og så er vi litt overraska over at de konkluderer så kontant uten å selv teste utstyret vi har brukt, sier han til Dagbladet.