Innfelt øverst er Aftenpostens nye koblede annonse. Under ser du teksten som forklarer annonsens plassering. Illustrasjon: Faksimile Aftenposten/Journalisten
Innfelt øverst er Aftenpostens nye koblede annonse. Under ser du teksten som forklarer annonsens plassering. Illustrasjon: Faksimile Aftenposten/Journalisten

Aftenposten gjeninnfører omdiskutert annonseformat

Per Edgar Kokkvold er ikke begeistret for avisens koblede annonser.

Denne uken kunne Aftenpostens nettpublikum lese at Jens Stoltenberg og Siv Jensen var fornøyde etter en politisk duell ansikt til ansikt.

Stoppet i april

Rett til høyre for artikkelen ligger en annonse fra bokhandleren Akademika. Med ett klikk kommer du til en nettside hvor du kjøpe boka “Portrett av en formann” om Siv Jensen.

Så sent som i april stanset Aftenposten lignende koblede annonser – fra samme annonsør. Dagens Næringsliv refererte den gang til en epost sendt ut internt i avisen der utviklingsredaktør Skjalg Engebø skrev at “det har kommet opp flere uheldige koblinger som burde vært filtrert ut”.

Engebø viste også til at det i den offentlige debatten ble stilt spørsmål ved redaksjonens uavhengighet.

Endringer

Nå mener Aftenposten åpenbart at tvilen er ryddet av veien. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd sier det er gjort flere endringer i systemet siden i vår.

– Det er lagt inn såkalte stoppord som gjør at slike annonser ikke skal kunne legge seg opp mot stoff der plasseringen vil oppleves som støtende og upassende. 

Redaktøren sier det også er lagt inn muligheter for at annonseavdelingen eller redaksjonen manuelt kan gå inn og overstyre systemet og fjerne annonser. 

Forklarer

I tillegg er det lagt inn en tekstlenke ved siden av merkingen “Annonse”, hvor det står “Hvorfor vises denne annonsen”. Klikker du på den erstattes annonseboksen av følgende tekst:

“Denne annonsen er et resultat av en helautomatisk utvelgelsesprosess. Annonsesystemet har valgt ut annonsen basert på en analyse av artikkelinnholdet og effekten den gir.

Journalisten vet ikke hvilke annonser som ligger i systemet, og ser heller ikke hvilke annonser som vil vises før artikkelen er publisert”.

Deretter kan lesere og potensielle annonsører klikke seg videre på teksten “Les mer om annonseproduktet”.

Ugreit

Avtroppende generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har de siste månedene trappet opp kampen mot tekstreklame gjennom en rekke såkalte initiativklager. Han syns ikke noe om Aftenpostens nye annonse og forklaring.

– Jeg syns ikke dette er greit. I hvert fall ikke om man skal ta Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 alvorlig.

I bestemmelsen heter det at redaksjoner skal avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.

Kokkvold sammenligner annonsen med redaksjonelle bilag som er ment å tiltrekke seg annonsører. Og han legger til at det for Aftenposten er formildende at det hevdes at artiklene ikke sys etter annonsene, men omvendt. 

– Annonsen bryter ikke nødvendigvis med god presseskikk. Det kan bare PFU avgjøre. 

Oppdrar

Haugsgjerd er ikke enig i at annonseformatet bryter med punkt 2.6. Hun viser til at Pressens Faglige Utvalg, som hun selv leder, riktignok nylig felte Klikk.no for å ha en såkalt kontekstuell annonse mellom byline og brødtekst, men uttalte samtidig at de ikke forbyr slike annonser generelt.

– I vårt system er det ingen tvil om hva som er annonse og hva som er redaksjonell tekst. Og det er lagt inn en lenke til en tekst der det forklares at annonsen er lagt der automatisk etter at artikkelen er publisert, og at annonsøren eller annonseavdelingen ikke har hatt noen påvirkning på saken, sier Haugsgjerd.

– Men kan ikke leserne stille spørsmål ved nettopp dette?

– Det kan det hende at noen lesere gjør. Det tror vi leserne etter hvert vil skjønne. Den digitale lesningen gjør at nye situasjoner oppstår. Det vil leserne venne seg til.

– Dere oppdrar leserne?

– Det kan du godt si. Også tror jeg våre annonsefolk har rett når de tenker at leserne gjerne vil ha annonser som de opplever som relevante. 

Oppfordrer

Kokkvold sier han har forståelse for at mediene prøver nye formater for å tjene penger. Men han mener Aftenpostens annonse skaper nye gråsoner. 

Generalsekretæren forbereder flere initativklager før han går av med pensjon på sensommeren. Men denne blir ikke en av dem.

– Men det kan jo være andre som ønsker å klage den inn. Det er åpent for alle å klage inn slike saker, sier Kokkvold.