– Ble «offer» for mine egne formuleringer

PR-byrået First House reagerer sterkt på antydningene fra Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle, om at byrået jobber for kinesiske interesser for å sverte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland. Morten Wetland, partner og rådgiver i First House, uttalte til Aftenposten onsdag at Stanghelles kommentar er en «konspirasjonsteori» uten «rot i virkeligheten». Den tidligere FN-ambassadøren finner kommentaren «sterkt injurierende» og at den går på hans integritet løs.

Derfor vurderer First House og Wetland om de skal gå til injuriesøksmål og klage kommentaren inn til Pressens Faglige Utvalg.

Selv står Stanghelle bom fast på at han hadde en journalistisk plikt til å stille spørsmålene i kommentaren, men han medgir at han kunne ha formulert seg noe annerledes.

«Gode rykter»

Den presseetisk interessante debatten som nå pågår startet med kommentaren «På svertetokt for kineserne?» i Aftenposten onsdag. Her skrev Stanghelle blant annet:

«– Gode, men ubekreftede rykter forteller at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen».

Kommentaren førte til en eksplosiv og temperamentsfull mediedebatt, som toppet seg under NRKs direktesendte Dagsnytt 18 og i Dagsrevyen. I Dagsnytt 18-studio var VG-kommentator Anders Giæver kritisk til Stanghelles bruk av begrepet «gode rykter». Stanghelle forsvarte seg med at det er en vesensforskjell på nyhetsjournalistikk og kommentarjournalistikk.

Sterke grep

Torsdag morgen svarer Stanghelle følgende på Journalistens spørsmål om han er overrasket over de sterke reaksjonene:

– Både ja og nei. Jeg visste at jeg skrev en kontroversiell kommentar og at jeg brukte sterke grep. Med det mener jeg at det står tydelig at jeg ikke vet. Samtidig stiller jeg klare og brutale spørsmål om First House blir betalt av kineserne. Utgangspunktet var Morten Wetlands kommentar i Dagens Næringsliv. Wetland er en usedvanlig erfaren diplomat, politiker og nå påvirkningsrådgiver. Hans kommentar blir selvsagt lest inn i en kontekst.

– I lys av reaksjonene, ville du i dag ha valgt akkurat de samme ord og uttrykk i kommentaren din?

– Jeg tror i alle fall at jeg ville problematisert rykteordet. Jeg kunne også ha skrevet at “kilder mer enn antyder”, men at det er opplysninger som jeg ikke har fått bekreftet. En del av fagmiljøet har hektet seg opp i uttrykket “gode rykter”. Den folkelige bruken av ordet rykte er at det er noe som ikke er sant. Men i vårt journalistiske stammespråk kan det bety opplysninger som ikke er bekreftet. Når det gjelder ordbruken i kommentaren så ble jeg et “offer” for mine egne formuleringer, i jakten på nye og andre uttrykksmåter.

Vil ikke være tannløs

– Men du står fast på innholdet i kommentaren?

– Ja, 100 prosent. Det var en drivkraft for meg å spørre om motivene for hvorfor en av landets fremste påvirkningspersoner bruker sekretessbelagte opplysninger til å latterliggjøre Nobelkomiteen. Hvis jeg ikke gjorde det, ville jeg vært tannløs som journalist. Dette er en viktig debatt. Jeg må forholde meg til at jeg har stilt en del ubehagelige, brutale og skarpe spørsmål, som jeg har fått til dels klare svar på. Det tydeligste svaret har jeg fått på et spørsmål som jeg ikke har stilt, nemlig at Kina ikke står bak som oppdragsgiver for First House. Samtidig konstaterer jeg at det er kommet fram at en av selskapets gründere er styremedlem i Det norsk-kinesiske handelskammeret. 

Utfordrer grenser

– Ser du et tankekors i at du, som leder av Norsk Redaktørforening, går foran og tøyer journalistiske grenser på en slik måte?

– Svaret er definitivt nei. I NR er det representanter for helt ulike aviser og mediehus. En sjefredaktør i VG og Dagbladet, det vil si aviser som er kjent for å utfordre grenser, kan når som helst blir leder i NR og samtidig fronte journalistikken til sin egen avis. Vi er frie som redaktører, og de færreste av oss er feilfrie. Jeg gjør forhåpentligvis mine gode vurderinger, samtidig som jeg gjør mine tabber. Vi kan ikke ha som kriterium for å velge ledere av redaktørforeningen, at vedkommende aldri kommer i problemer.

Stanghelle får støtte av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen.

– Politisk redaktør Harald Stanghelle stiller på kommentarplass helt betimelige spørsmål rundt mulige motiver og eventuelle oppdragsgivere. Skillet mellom nyhetsjournalistikken og kommentarjournalistikken er bekreftet ved flere anledninger i Pressen Faglige Utvalg, sier Hansen til egen avis.

«Løpende debatt»

PFU-leder Kjersti Løken Stavrum sier til Aftenposten at hun ser fram til at en eventuell klage kan behandles i PFU. Selv er hun inhabil. Ikke fordi hun tidligere har jobbet i Aftenposten og A-magasinet, men fordi hun har deltatt i debatten om Stanghelles kommentar.

– First House er opptatt av at de burde blitt forelagt det Stanghelle hevder i sin kommentar. De mener at de hadde rett til samtidig imøtegåelse, men jeg mener at det er en del av en løpende debatt, sier Stavrum.

Selv mener hun at det ikke var nødvendig med tilsvar til kommentaren.

– Sterke beskyldninger av faktisk art krever tilsvar, men her drøfter Harald Stanghelle en teori, sier Stavrum til Aftenposten.