Aftenposten etablerer gravefond

Aftenposten lyser for første gang ut penger til graveprosjekter. Avisen har fulgt Bergens Tidendes eksempel og har satt til side 500.000 kroner som deres medarbeidere kan søke penger fra.

Pengene kan ifølge sjefredaktør Hilde Haugsgjerd brukes til å fristille journalister, leie inn ekstern kompetanse, datakjøringer eller til å dekke reisekostnader.

– Vi har et ønske om å styrke den gravende journalistikken. Vi vil styrke oss på avsløringer og egennyheter som krever ekstraordinær innsats for å få fram. Dette er viktig for Aftenposten, slik har det alltid vært. Så er det dessverre slik at det er altfor lett i prioritere bort i den daglige innsatsen hvor løpende nyhetssaker får fokus, forteller Haugsgjerd.

I flere år

Bergens Tidende har hatt et tilsvarende gravefond siden 2007. Siden den gang har dette fondet bidratt til å få fram mer enn 20 prosjekter. Som igjen har ført til Skup-diplomer. Som for faktasjekk.no.

– Vi lyser ut to ganger i året og så kommer det an på søkerne hvor store utbetalingene er. Noen ganger har vi delt ut opp mot en halv million kroner. Jeg opplever at dette har bidratt til å løfte BTs undersøkende journalistikk, forteller sjefredaktør Gard Steiro i BT.

Haugsgjerd forklarer at de har sett til Bergens Tidendes ordning, i tillegg vil Aftenposten også ha interne kurs for sine medarbeidere med de ulike metodene i gravejournalistikken. Og så vil det bli etablert workshops med team på tvers av avdelingene hvor graveprosjekter skal jobbes fram og oppsett på konkrete graveprosjekt etableres.

– Hvorfor ikke bare etablere en fast gravegruppe?

– Nei, vi har større tro på at graving springer ut fra flere personers faste ansvarsområder og faste kildenett. Og så er det sikkert stor sjanse for at noen medarbeidere blir gjengangere blant søkerne. Men alle skal ha mulighet til å søke, og flere enn en forhåndsdefinert gruppe skal kunne få penger til sine prosjekter.

Faste grupper

Skup-leder og Aftenposten-journalist, Jan Gunnar Furuly sier til Journalisten at fredagens kunngjøring om gravefondet er en god nyhet. Ofte blir tidsklemma mellom deadlines et hinder for å drive med graving.

Han mener det med hell kunne vært etablert en egen, permanent gravegrupper også i Aftenposten.

– I festtalene har det vært snakk om å drive med gravejournalistikk, så dette er ett skritt i riktig retning. Men det kunne godt vært satset enda mer penger. Når jeg har snakket med journalister fra Tyskland og flere andre europeiske land de siste årene, har de fortalt at det faktisk er en klar trend at de store avishusene der oppretter egne gravegrupper. I Norge ser redaktørene på hverandre og smiler når gravegrupper blir foreslått, mens de peker tilbake på det de mener var dårlige erfaringer fra tidlig på 1990-tallet.
Furuly oppfordrer redaktørene til å organisere gravejournalistikken bedre enn hva tilfellet i de store redaksjonene har gjort til nå.

–  Mange av dem som har vunnet Skup-pris eller diplomer fikk det gjerne på grunn av sin egen stahet og utholdenhet. Ofte har de fått til dette til på tross av, og ikke med hjelp fra redaktørene.

Flere andre

Fædrelandsvennen opprettet tidligere i år sitt gravefond. Der er det søknadsfrist til uken. Det er ikke satt et beløp for hvor store summer som eventuelt vil bli delt ut.

– Men det skal ikke stå på pengene dersom prosjektet er godt nok, sier nyhetsredaktør Christian Stavik til Journalisten.

Han forteller at de vil ha to utlysningsrunder for søknader om midler i år.

I Stavanger Aftenblad forklarer sjefredaktør Lars Helle at de ikke vurderer et eget fond. Det betyr ikke at avisen dropper fokus på gravejournalistikk.

– Vi har et god klima for gravejournalistikk, men fond er ikke på agendaen, sier Helle.

Også TV 2 har eget gravestipend. I 2011 var dette på 250.000 kroner.