Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG. Foto: Kathrine Geard
Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG. Foto: Kathrine Geard

Kraftig opplagsfall for Schibsted-tabloider

VG er nå nede på et papiropplag på drøyt 140.000 eksemplarer. Abonnementsaviser opplever vekst.

Onsdag presenterte mediekonsernet Schibsted sine regnskapstall for første kvartal. Fra før er det kjent at mediemarkedet lider under kutt som følge av fallende annonseinntekter.

I tallene Schibsted rapporterer kommer det også fram at opplagsfallet til VG akselererer. Bare for to år siden hadde avisen et opplag på 189.165 eksemplarer. I fjor var det falt til 168.830 eksemplarer. Og da de årlige opplagstallene ble lagt fram i vinter ble VGs opplag oppgitt til 164.430 eksemplarer. 

Fallende trend

I år oppgir eieren et VG-opplag på 141.212, noe som er en nedgang på 27.618 eksemplarer - 16,4 prosent - på ett år.

– Fallet er i tråd med det som mer eller mindre har vært trenden i mange år, sier sjefredaktør Torry Pedersen i VG. 

Han viser også til at påsken delvis slo inn i første kvartal i fjor, mens den effekten først kommer i neste kvartal i år. 

VGs driftsresultatet svekkes med én million kroner til 72 millioner kroner i første kvartal. Driftsinntektene er opp 15 millioner kroner fra 477 til 492 millioner kroner, noe som er en vekst på 3,1 prosent.

– VGs resultat er fremragende, sier Pedersen.

De digitale inntektene utgjør en stadig større andel av VG-mediehusets omsetning. Den ligger nå på 34,6 prosent mot 28,7 prosent for ett år siden. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sa under Schibsted resultatpressekonferanse at 70 prosent av annonseinntektene til VG nå er digitale.

 

Vekst i abonnementsaviser

Blant Schibsteds andre aviser opplever både Aftenposten og Bergens Tidende opplagsvekst på henholdsvis 2,6 og 2,3 prosent fra 1. kvartal i fjor. Aftenposten har nå et opplag på 227.609 eksemplarer på morgenutgaven mot 221.776 eksemplarer for ett år siden. BT er opp fra 73.798 eksemplarer til 75.463.

Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er noe tilbake, med et fall på henholdsvis 1,6 og 1,1 prosent.

Administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten sier opplagstallene inkluderer lesning på elektronisk e-avis, men ikke de ordinære digitalabonnentene som klikker seg rundt på nettavisen.

Selv om direktøren synes det er hyggelig med opplagsøkning, sier han at fokuset i Aftenposten ligger andre steder enn å selge flere papiraviser.

– Det vi ser er at vi ligger nesten på nivå, dag for dag, på samme nivå som fjoråret i antall abonnenter. Fallet på de tradisjonelle komplettabonnentene, de som har både papir og digital, er mindre enn ventet. Nysalget er bedre enn ventet, og vi har en høyere andel konvertering av digitalabonnentene enn ventet, sier Gravir.

«Gamle» inntekter faller

Han legger til at mellom 70 og 80 prosent av digitalabonnentene som kom inn på 1-kronerstilbudet fortsatt er med fire til fem måneder etterpå.

Samtidig som noen aviser opplever opplagsvekst, faller de «gamle» papirinntektene i Schibsted Norge-avisene samlet med 10,9 prosent fra i fjor til i år. Gravir sier det særlig er stilling som trekker kraftig ned. 

– Hvis vi ser på merkevareannonsene, som er det tradisjonelle reklamemarkedet, har vi en grei utvikling. A-magasinet er også i kraftig vekst. Utviklingen på papir er totalt sett negativ, men det er et delt bilde.

I pressemeldingen fra Schibsted varsles det at «ytterligere kostnadsreduserende tiltak er under planlegging». Gravir sier det jobbes kontinuerlig med kostnadsbesparende tiltak, og at flere av dem allerede er gjennomført. På spørsmål om det vil komme endringer leserne eller de ansatte i Aftenposten vil merke, svarer direktøren slik:

– Det kan være, men det er ikke noe konkret jeg kan kommentere nå. Vi er i dialog med de ansatte. Det skjer endringer som påvirker produktene og organiseringen internt.

Også i Sverige opplever tabloidene kraftig fall. Aftonbladet er ned fra 182.003 eksemplarer i første kvartal i fjor til 152.300 eksemplarer i år. 
Les også: Papirfall gir nye kostnadskutt i Schibsted

Konsernandel

Inntektene fra de skandinaviske mediehusene utgjør over to tredel av Schibsted-konsernets inntekter, nøyaktig 67,2 prosent. De norske mediehusene alene står for 41,6 prosent av konsernets inntekter.

Til driftsresultatet bidrar de skandinaviske mediehusene med 45,7 prosent, og den norske delen med en andel på en fjerdedel - 24,6 prosent.