Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef Schibsted. Foto:Kathrine Geard
Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef Schibsted. Foto:Kathrine Geard

Svakere i Schibsted

Inntektene øker, men leverer svakere resultat. VGs opplag falt ni prosent.

I 2011 så Schibstedledelsen at inntektene økte med 610 millioner kroner til 14,378 milliarder kroner. Men i samme periode falt driftsoverskuddet med 14 millioner til 2,185 milliarder.

I fjerdekvartal isolert økte inntektene med nesten 30 millioner kroner til 3,744 milliarder. 

Rubrikkdelen av konsernet viser vekst i perioden, mens mediehusene i Skandinavia er på stedet hvil. For de internasjonale mediehusene er den en tilbakegang.

 Media Norge

I Media Norge, uten at Finn er regnet med, ble 2011 et ganske pent år på bunnlinjen. Konsernet leverte et driftsoverskudd på 619 millioner kroner, hvilket er en forbedring på 31 millioner fra året før.

Driftsinntektene i fjorårets siste tre måneder stod stille som følge av at onlinevirksomheten demmet opp for fallet på papir.

Aftenposten leverer mest av de fire avisene i konsernet. Opp 73 millioner kroner til et driftsoverskudd på 277 millioner kroner. Bergens Tidende øker sterkt i fjor og leverte et driftsoverskudd på 145 millioner kroner, en økning på 12 millioner fra året før. I Stavanger leverte Aftenbladet et driftsoverskudd på 94 millioner, noe som er en økning på 25 millioner kroner fra samme tid i fjor.

I Fædrelandsvennen er historien en litt annen. Avisen leverte et driftsoverskudd på 27 millioner kroner, men det er 12 millioner kroner svakere enn ved samme tid i 2010. (Alle tall er uten Finn).

Opplagsinntektene til de fire avisene (samlet) økte i fjor med 34 millioner kroner til 1,365 milliarder kroner.

 

På Nett

De fire avisene har samlet sett fått til bunnlinjen på nettvirksomhetene sine. Mens de i 2010 leverte et driftsunderskudd på 18 millioner kroner, er dette snudd til et driftsoverskudd på 21 millioner i fjor.

Også VG Multimedia leverer gode resultater. Driftsoverskuddet økte til 83 millioner kroner i fjor, men det er fortsatt et stykke fra toppåret 2007. Da leverte selskapet et driftsoverskudd på 123 millioner kroner.

Journalisten kjenner til at VG Nett i fjor hadde flere uker hvor annonseomsetningen var høyere enn i VGs papirutgave.

Papir ned, nett opp

Det er likevel VGs papirutgave som er størst i VG-huset, selv om opplaget på hverdager falt med ni prosent, eller 21.707 aviser, til 211.588 eksemplarer. I Schibsteds rapport heter det at priskompensasjonen som ble gjennomført på fredager har demmet noe opp for inntektssvikt. Uansett falt driftsoverskuddet i papir med hele 50 millioner kroner i fjor, sammenlignet med 2010, til 221 millioner kroner.

Fjerde kvartal isolert økte driftsoverskuddet i mediehuset med ti millioner kroner, takket være en formidabel vekst på online-virksomheten. VG Multimedia økte driftsinntektene i perioden med 25 millioner kroner til 112 millioner. Og driftsoverskuddet i fjerde kvartal økte fra fire millioner i 2010 til 32 millioner kroner i fjor.

For hele VG falt driftsoverskuddet med 28 millioner til 310 millioner kroner i 2011. 

 I Sverige

I Sverige falt Aftonbladets opplag med ni prosent i fjor og avisen leverte et driftsoverskudd på 310 millioner kroner, ned 23 millioner fra 2010. Det er særlig papiravisen som leverer dårligere, på nett er resultatet en million kroner svakere.

Svenska Dagbladet mister ikke så mye av opplaget. Avisen hadde i fjor et snittopplag på 185.600 eksemplarer, hvilket er en tilbakegang på 6400 aviser fra 2010. Driftsoverskuddet faller samtidig fra 105 millioner i 2010 til 87 millioner i fjor.

Gratisavisene 20 Minutter merker uroen i Europa og leverte i fjor et driftsunderskudd på 2,4 millioner Euro, mot et overskudd på 2,2 millioner i 2010.

I Estland leverte Eesti Media et driftsoverskudd på 7,5 millioner Euro, noe som er en økning på 1,3 millioner Euro fra året før.

Powered by Labrador CMS