Politimester mener både Twitter og telefon har svakheter - håper på nye løsninger i løpet av noen år

– Alt var ikke bedre før, men jeg skjønner at media ikke er fornøyd. Dette burde vi ha fått til bedre, sa politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, da han besøkte Norsk Redaktørforenings høstmøte denne uka.

Der var han sammen med Anne Margrete Alværn, seksjonsleder med ansvar for kommunikasjon i Politidirektoratet, for å diskutere politiets bruk av Twitter og generell informasjonsstrategi.

Kritikken fra redaktørene var tidvis nådeløs. En av dem som ikke la fingrene i mellom, var Heidi Pleym, regionredaktør i NRK sør og leder i VeTeBu Redaktørforening.

– Det er blitt vanskeligere å komme igjennom til politiet. Twitter-meldinger blir sendt ut for seint, saker blir ikke oppdatert og en rekke saker blir det ikke meldt om.

Både Pleym og en rekke andre redaktører trakk fram at politiets tvitring kan virke tilfeldig, og at meldingene ofte er så ufullstendige at man må følge opp med en telefon. En telefon som ofte ikke blir plukket opp i andre enden.

De første resultatene

Samtidig med at norske redaktører møttes på et konferansehotell på Hellerudsletta utenfor Oslo, kom de første resultatene fra den store spørreundersøkelsen «Hvor godt kommuniserer politiet med media?», gjennomført i regi av Sensommerkonferansen til Agder Journalistlag.

2. oktober ble den anonyme spørreundersøkelsen sendt ut til alle Norsk Journalistlags medlemmer, og innen fristen ved midnatt 21. oktober hadde det komme inn 658 svar.

– Det kom inn 360 svar i løpet av første døgn, noe som forteller oss at dette er et tema mange er opptatt av, sier leder for Sensommerkonferansen og prosjektleder for undersøkelsen, Silje Bratland Roksvåg.

Spørreundersøkelsen var i hovedsak tiltenkt dem som er i jevnlig kontakt med politiet i sin arbeidshverdag, forteller Roksvåg - og over halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at de er i kontakt med politiet daglig eller flere ganger i uka. Over halvparten svarer også at kommunikasjonen med politiet har blitt litt eller mye dårligere etter at politiet tok i bruk Twitter som primær kommunikasjonskanal.

I undersøkelsen ba Sensommerkonferansen om konkrete eksempler. Her er noen av eksemplene på dårlig informasjonsflyt:

• «Drap og selvdrap nå i september, varslet etter ett døgn.»
• «Politibiler kolliderte, ikke twitret.»
• «Kvinne drept av ku en tirsdag. Politiet twitret ingen ting. Nådde media gjennom tips dagen etter.»
• «Trailervelt i forbindelse med at en patrulje gjorde en forbikjøring. Ble aldri twitret. Tips kom fra publikum.»
• «Eldre dame rygget på. Ingen info.»
• «Arbeidsulykke nylig. Meldt først etter tre timer.»
• «Refleksjon: Politiet virker veldig opptatt av dyr på avveie og nakne, fulle folk på jorder - men unnlater å melde fra om andre hendelser, som er "virkelig" krim.»
• «Politiet blir "redaktør" og bestemmer hva offentligheten skal få vite om. Det er ikke bra!»

– Det er oppsiktsvekkende hvor mange som er misfornøyde med politiets kommunikasjon. Jeg håper at denne undersøkelsen gir grunnlag for mange og gode debatter fremover, og at det resulterer i at kommunikasjonen bedres, sier Roksvåg.

Hele undersøkelsen vil bli presentert under Sensommerkonferansen i Kristiansand 17. november.

Nyansere litt

På redaktørforeningens høstmøte ble det også trukket fram en rekke konkrete eksempler på det som fra medias ståsted fremsto som merkelige informasjonsprioriteringer fra politiet.

Og selv om han hadde forståelse for kritikken, ønsket Oslo-politimester Sjøvold å nyansere litt. Han pekte blant annet på at informasjonsstrømmen fra politiet aldri har vært større enn etter at man tok i bruk sosiale medier. Han innså likevel at ting ikke fungerte optimalt.

– På de store spektakulære sakene mener jeg vi er gode, men jeg innser at vi har en vei å gå. Ikke minst ser vi at det er stor forskjell på hva de store nasjonale og regionale mediene ønsker, og hva som er behovet i de mindre lokalavisene. Det er særlig på småsakene at vi glipper.

Sjakk matt

– Når man på operasjonssentralen ikke tar telefon, blir jeg satt sjakk matt. Klager jeg på dette, er svaret at liv og helse må prioriteres, og selvsagt må det det, men man må også ha en strategi for å håndtere media, sa Per-Kristian Bratteng, ansvarlig redaktør i Åndalsnes Avis og leder i Møre og Romsdal Redaktørforening.

Alværn i Politidirektoratet mente at ting en del steder hadde blitt bedre allerede - og hun trodde også at om de ble invitert tilbake på høstmøtet om ett år, så ville man kunne legge fram bevis på det. Hun mente at en del problemer skyldes barnesykdommer i forbindelse med innføring av nye systemer.

Sjøvold var også av den oppfatning. Samtidig ønsket han å se lenger fremover. I løpet av noen år var hans oppfatning at man vil kunne dekke medias informasjonsbehov med andre kanaler enn telefon og Twitter, som begge har sine svakheter, slik Sjøvold ser det.

– Når det koker på operasjonssentralen kan man ikke alltid tvitre eller ta telefonen.

På spørsmål fra salen om media kunne få tilgang til politiloggen, eller en versjon av denne, sa Sjøvold at det ikke var en ny idé, og han så ikke bort ifra noe i den retningen kan være en løsning.

– Vi er klar over at de tekniske løsningene ikke er ideelle, det kan være aktuelt med en egen «feed» til media, men å få dette på plass vil ta litt tid.

SE VIDEO:

SE DEBATTENE: Twitter-politi, medienes troverdighet og svekket redaktørrolle

Se opptak fra Norsk Redaktørforenings høstmøte.