– Du faker ikke sitat i en feature

I etterkant av Ystads kritikk av vinner i klassen Årets foto under Sørlandet pressepris har det blitt en heftig debatt rundt bildemanipulering.

– Jeg er litt overrasket over at noen ikke er mer etisk reflekterte. Bildejournalistikk er journalistikk, og det er et grunnpremiss at å jukse med bilder ikke er akseptabelt. Du faker ikke sitater i en featureartikkel heller, sier leder Sveinung Uddu Ystad i Pressefotografenes Klubb (PK).

Gjelder ikke Vær varsom?

Han finner det litt søkt å skulle skille mellom bildebruken i nyhetsaker og featureartikler.

– Da innrømmer man at man fikser på virkeligheten. Og jukser du litt på en type, mister du troverdighet på andre. I dette tilfellet finner jeg det også litt underlig at det understrekes at det ikke er kriterier for bildemanipulasjon. Gjelder ikke grunnlaget for all journalistikk, Vær varsom-plakaten, for bilder? Og måtte ikke tekstbidragene følge de etiske prinsippene i den? Det virker som det er en etikk for bilder og en for tekst. Det er skummelt.

Ystad ser derimot med glede at de unge stemmene i debatten er dem som er mest prinsipielle når det kommer bruk av digital verktøy.

– Det er et veldig godt tegn når studentene og de nyutdannede uttrykker at de trodde alle var enige om at dette er juks.

Ikke i store redaksjoner

PKs leder tror for øvrig at manipulering ikke er vanlig i større redaksjoner. Det bekrefter også en ringerunde til Aftenposten, VG og Dagbladet. Ingen av dem hadde akseptert vinnerbildet fra Agderposten.

– Vi manipulerer ikke bilder i VG. Vi verken legger noe til eller trekker noe fra. Vi forholder vi oss til hva som er normalt mørkeromsarbeid, beskjæring, fargejustering, lys. Det som er akseptabelt for å gjøre bildet presentabelt. Det handler om troverdigheten til både nyhets- og featurejournalistikken, og troverdigheten til bildet. Det skal ikke mange diskusjoner til før leserne begynner å tvile på alle bildene som er på trykk, sier fotosjef Gisle Oddstad i VG.

Han er overrasket over at bildet fra Agderposten er belønnet med pris.

– Du ser veldig lett at bildet er manipulert. Jeg tror ikke bildet ville sluppet gjennom nåløyet til en jury bestående av fotojournalister opptatt av etikk.

Tor Stenersen i Aftenposten forteller at avisen holder en “kjedelig” linje for bildebehandling. Bildene skal være tettest mulig opp til den fotograferte virkeligheten.

– Vi er uhyre varsomme når det kommer til justerende virkemidler. I illustrasjoner er ikke kravet til sannhetsgehalten i bildet like sterkt. Men det er ikke lov å endre på innholdet i bildet verken i feature- og nyhetsreportasjer.

Dette er også regelen i Dagbladet. Fotosjef Hans Arne Vedlog er tydelig på at også de har teknikkene fra tiden i mørkerom som mal.

– Vi er avhengige av at vi har troverdighet i det vi gjør. Vi manipulerer aldri et bilde. Det er like nødvendig med etterrettelighet i bilder som i tekst, og vi er like avhengig av at det etiske rammeverket følges i begge.

I likhet med Oddstad synes han det er underlig at juryen ikke har vurdert bildet som manipulert. Han tror også at bildet i utgangspunktet ble publisert fordi Agderposten sannsynligvis mangler retningslinjer.

En diskusjon om etterbehandling

Ansvarlig redaktør Morten Rød i Agderposten bekrefter at avisen ikke har noen egne retningslinjer for etterbehandling av bilder.

– Dette handler ikke om juks eller montasje som enkelte vil ha det til. Det handler om etterbehandling av bilder. Jeg finner ikke at det bildet representerer noe brudd på Vær varsom-plakaten. Det er et bilde av et autentisk øyeblikk i en situasjon som ikke er tuklet med. Bilder har alltid blitt etterbehandlet, men med de nye digitale verktøyene har vi fått nye muligheter. Det trenger vi en diskusjon om.

Rød mener at det mest interessante i debatten nettopp er det å trekke opp hvor grensene for etterbehandling skal gå. Og han håper det blir en bred debatt i bransjen. Om Agderposten skal innføre egne regler er han mindre sikker på, men det vil komme en intern diskusjon.