Fredag fortalte Journalisten om Agderposten som trakk en artikkel om Jon Gelius etter at han påpekte feil i den. Artikkelen var en klippsak basert på journalistikk VG hadde gjort. Ansvarlig redaktør Morten Rød forteller at de valgte å trekke saken fordi de ikke hadde tid til å korrigere feilene.
– Saken var ikke viktig nok for oss til at vi ville gå inn i den på selvstendig grunnlag, sier Rød.
Gelius krevde på sin side saken korrigert, ikke trukket.
Viktig å rette opp
Nestleder Thomas Spence i Norsk Journalistlag har jobbet mye med journalistisk kvalitet. Han berømmer Agderposten og VG for å rette opp sine feil.
– Jeg skjønner godt at Agderposten og Morten Rød tok vekk saken. VG beklaget også sin sak. Når man kopierer eller siterer feil er det riktig å rette opp feilen, og jeg gir honnør til alle som gjør det.
På spørsmål om det ikke er betenkelig å trekke publiserte saker, sier Spence at det er opp til redaktøren.
– Det er redaktørens suverene rett å bestemme om han vil følge opp med en ny sak eller trekke saken når det er begått feil. Redaktøren har ansvar for alt som kommer på trykk.
Penger å tjene
Ragnhild Kristine Olsen ved BI forklarer at med begrensede ressurser og et behov for å holde en kontinuerlig levende og oppdatert nettside, er det ofte behov for å sitere fra andre medier.
Rent bedriftsøkonomisk er dette lavkost, og dermed også muligheter for å tjene penger.
– Det er også et poeng som løftes fram i Mediestøtteutvalgets analyse av mediebransjen generelt og nettavisbransjen spesielt. Gjenbruket eller “klipp- og lim”-journalistikken er en billig måte å lage innhold på. Ved å lage et sammendrag av saker som andre medier har investert ressurser i å få fram, kan en nettavis tilby innhold uten at det krever noen særlige kostnader. Det er klart det er penger å tjene på det, sier Olsen.
Olsen sier videre at ingenting, uansett mediekanal, burde publiseres uten at det utsettes for en journalistisk vurdering.
Hun synes det er et tankekors at resirkuleringen av nyheter nett kan bidra til at en upresis og av og til uriktig informasjon får bredspredning.
– Det er tilsvarende betenkelig dersom gjenbruket bidrar til et mindre mangfoldig nyhetsbilde hvor de samme sakene gjentas og gjentas uten at nye kilder, budskap og perspektiver bringes inn.
Sjekker noe, men ikke alt
Frontredaktør Frank Gander i NRK.no sier til Journalisten at det hos dem, som på resten av nettet, er en hel del siteringssaker. På en normal dag får frontseksjonen innspill om mellom 200 og 250 saker fra hele NRK-universet. Både egenproduserte saker og klippsaker. Skjer det noe stort, så fordobles dette antallet lett, forteller Gander.
Hvor godt artiklene sjekkes når de klippes, er avhengig av kildene, sier Gander. Kommer de fra NTB, så gjøres det lite i NRKs redaksjon med dem.
– Men ofte klipper vi andres innhold og så henter vi inn nye kommentarer for å bringe nyheten videre. Da gjør vi naturligvis en grundig sjekk, sier han.
Oppstår lokalt, ender nasjonalt
Frontredaktøren forteller at beskjeden til journalistene i NRK.no har vært å få ned antallet saker som produseres. Snarere ønsker man at journalistene heller bruker mer tid på artiklene for å heve kvaliteten. Større, færre og bedre, som Gander kaller det.
– Og så skjer det ofte at vi finner lokalt innhold som vi hever til riksnivået. Da henter vi inn nye stemmer, kilder og annen fakta til saken.
Kvalitetssikrer nesten alt
Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB forklarer at det å gjengi saker fra andre medier, og å videreutvikle disse, er en viktig del av nyhetsbyråets tilbud.
Bjellaanes sier at NTB ønsker å være en troverdig nyhetskilde som leverer meldinger redaksjonene oppfatter som godt sjekket av byråets journalister, og at de derfor ikke trenger å dobbeltsjekke sakene.
– Vi kvalitetssikrer alltid innholdet i sakene. Men svært ofte, og særlig når det gjelder hendelsesnyheter og annen faktainformasjon, stoler vi på at informasjonen er korrekt og gjengir den uten selv å dobbeltsjekke. I dette ligger det en vurdering av troverdigheten av innholdet. Vi klipper med andre ord ikke ukritisk, men gjengir fra andre medier når vi mener det er god grunn til å tro at innholdet er korrekt, sier Bjellaanes.
Nyhetsredaktøren forklarer at NTB ofte går videre på andres saker og gjør journalistikk på disse selv. Da hentes ny fakta og nye kilder inn. Derfor er han motstander av begrepet klippjournalistikk.
Troverdigheten er viktig
Nyhetsbyrået sender ut mellom 200 og 250 saker hver dag, men sier det ikke gjort noen statistikk på hvor opphavet til saken har vært, i redaksjonen eller utenfor.
– Alle gjør en slik jobb skal nøye vurdere troverdigheten til kilden saken er hentet fra. Etter å ha gjort dette i 140 år har vi i NTB god erfaring å vurdere troverdigheten til mediene.
Journalistikkens bunnlinje
Klippjournalistikken vil trolig uansett være i bruk i mange år fremover, skal vi tro BIs Ragnhild Kristine Olsen. Og prisen avgjør.
– Jeg tror vi fortsatt vil se utstrakt bruk av denne typen innhold fordi det er billig å produsere. Samtidig tror jeg det er avgjørende for nettmediene å fokusere på egne saker. Hvis ikke mister man egenart og verdi som nyhetsformidler.
