– Agurkene gjenspeiler innholdsløshet

Norge er parkert i garasjen stort sett hele juli. Agurknytt-veteran Torkjell Berulfsen mener at agurknyhetene i mediene gjenspeiler innholdsløsheten i fellesferien.

Publisert Sist oppdatert

NRK Reiseradioens agurknyheter er blitt en institusjon i Sommer-Norge. Helt siden Tande-P. og Stein Gauslaa dro i gang det populære radioinnslaget en gang på 1970-tallet, har agurknyhetene vært en fast påminnelse om at sommeren er her.

– Men hva er nå disse agurknyhetene?

– Tegn på innholdsløshet, sier Berulfsen.

Vi sitter på en av takterrassene på Marienlyst, sola spruter i kaffekoppen, og vi drømmer kanskje begge om nettopp denne innholdsløsheten.

Berulfsen sier at Norge fortsatt er parkert i garasjen i hele fellesferien. Det skjer kort og godt ikke noe særlig, men avisene må fylle spaltene uansett. Og agurker er mye mer enn tradisjonelt sommerstoff om badetemperaturer og jordbærpriser. Agurknyheter er i første rekke den helt ubetydelige nyhet som presenteres med patos og gravalvor. Meldinger som nærmer seg det rene vås framføres uten snev av ironi eller humør.

– Man kan spørre seg hva som er referanserammen. Hvilken nyhetsterskel som gjelder, eller hvordan en redaksjon ønsker å bli oppfattet når man leser en del av agurknyhetene.

Spenner vidt

Og agurkene spenner vidt. Det kan være Glåmdalen som skriver om at veiene på Finnskogen nå er så dårlige, at det ikke går an å sykle der med innsatte tenner. Eller Aftenposten som melder at Carl I. Hagen pisker isen før han spiser den. I Drammens Tidende kan man lese at entreprenøren Ole K. Karlsen som barn hadde tindrende øyne på julaften.

Jo, jo. Det er nok av gamle klassikere blant agurknyhetene. Mange av dem er sågar utgitt i bokform på Samlaget. År etter år.

– Det er ingen tvil om at lokalavisene er de beste leverandører av agurknyheter, sier Berulfsen.

Der skjer det enda mindre. Riks- og regionavisene kan i større grad spille på nasjonale nyheter, utenriks, kjendisstoff og slikt, mens lokalavisene har det forferdelig vanskelig. Kommunen er «stengt», og det skjer som regel ingenting i næringslivet. Selv det lokale fotballaget ferierer. Da griper man til det som bys, og det er ofte ikke stort.

Tysker drepte spyflue

– En av favorittavisene mine var Telemarkingen i Bø. Den er gått inn nå, men de hadde mange gode saker. Jeg husker særlig en større reportasje om en svær spyflue i Bø. Det endte med at den ble slått i hjel av en tysk turist. Sånt glemmer man ikke, sier Berulfsen.

Den samme avisa levde for øvrig høyt en hel sommer på utallige historier om en kjemperotte som stadig ble sett på ulike plasser i Bø.

Berulfsen synes også det er underlig at ingen spør seg i redaksjonene om hva de holder på med. Han minnes et stort oppslag i sin tid i Telemarksavisa. Hele huset var mørklagt, og avisa kom ut neste dag med et skummelt bilde av avishuset i Skien. Det hele dreide seg om en sikring som var gått.

– Da skjønner man at her hersker den komplette mangel på proporsjoner. Alt brukes, sier NRK-veteranen.

I dag er det Tor Gabrielsen som graver fram alle agurknyhetene i Reiseradioen, og det er slett ikke bare sommerlige saker. Faktisk finner han fram til de fleste i løpet av vinter og vår, og så sitter Berulfsen med en kollega og leser det inn noen ettermiddager. Deretter er det ferdig boksemat som sendes hver lørdag utover sommeren.

Usikker på Jon Almås

– De siste tre årene har jeg hatt Ingolf Håkon Teigene som makker, men i år er det Jon Almås. Jeg er faktisk litt i tvil om Almås er den rette. Jeg er nesten litt usikker på meg selv også, sier Berulfsen og fortsetter:

– Du skjønner, et hovedpoeng med agurknyhetene er at de må framføres med patos og alvor. Det vi trenger er en skikkelig Dagsnytt-stemme. Hele fallhøyden er nettopp dette voldsomme spennet mellom sakenes ubetydelighet og den gravalvorlige framføringen. Jeg tror Jon i for sterk grad forbindes med noe morsomt. Kanskje kan det også sies om meg etter hvert. Men Ingolf var flott. Og Nina Owing vil være perfekt. Det er folk som gir sendingene en økt grad av idioti, sier Torkjell Berulfsen.

Og han storkoser seg med agurknyhetene.

Spin-off av Dagsnytts «Presserunden»

Også Stein Gauslaa, nå sjefredaktør i Agderposten, har gode minner og følelser når vi nevner agurknyhetene. Sammen med Tande-P. startet han de første agurknyhetssendingene. Men den gangen lette de fram innslagene selv, og det var stort sett ting de hentet fra de siste dagenes aviser.

– Jeg jobbet i Dagsnytt på den tiden, og vi hadde et innslag hver dag som vi kalte «Presserunden», der vi leste opp klipp fra lederartikler og reportasjer i dagens aviser. Du kan si at agurkene ble en slags spin-off av dette, sier Gauslaa.

Han mener at ideen opprinnelig kom fra redaksjonen i Reiseradioen, og at han ble bedt om å delta. Først utpå 1980-tallet kom Tor Gabrielsen inn, noe som førte til at stofftilfanget økte betraktelig, fordi Gabrielsen gikk gjennom så godt som samtlige norske aviser.

– Vi hadde mye moro med dette, og vi utga hver høst et knippe agurknyheter i bokform på Samlaget. Jeg minnes med glede at jeg reiste rundt på bokmesser sammen med både Berulfsen og Knut Borge og leste opp og signerte bøker, sier Gauslaa.

Powered by Labrador CMS