Han har debattert med pressetopp Arne Jensen og tar stadig kontakt med journalister. Men hverken navnet eller ansiktet hans eksisterer

Advarsel: Dette er en lang artikkel med mange spørsmål, og ikke like mange svar.

«Det er fint om dere i løpet av 24 timer bekrefter til meg om dere publiserer dette innlegget. Hvis jeg ikke får slik beskjed, oppsøker jeg andre publikasjoner.»

Mandag 10. februar kl 09:20: En kjapp e-post, signert Are Peder Johnsrud, tikker inn i fellesinnboksen samtidig som vi sitter samlet til mandagsmøte i Journalisten-redaksjonen.

Teksten Johnsrud vil ha på som et debattinnlegg, er lagt ved som en lenke til en personlig Wordpress-blogg. Bilde er også lagt ved.

På bloggen skriver Johnsrud stort sett om medierelaterte problemstillinger. Personen er opptatt av transparens og etterrettelighet i medie-Norge. Ett spesifikt tema er Johnsrud særlig opptatt av: At det burde finnes en tydelig liste over hvilke medier som kan klages inn til PFU.

27 bloggposter har det blitt, mange av dem om nettopp dette temaet, bare siden august i fjor.

Men var det ikke noe med det navnet?

Åtte debattinnlegg

Jo.

Før jul fikk Journalisten tips fra en journalist som stusset over en e-post hun hadde mottatt, sammen med et ukjent antall andre mottakere på blindkopi.

Emnefelt: «Husk å få med ditt innspill til Den store kildedebatten».

Budskap: Ta kontakt med dine redaktørkontakter på høstmøtet til Norsk Redaktørforening, så spørsmålet om en mulig oversikt over PFU-innklagbare redaksjoner kan bli et tema under høstmøtets debatt.

Signert: Are Peder Johnsrud.

Men utover åtte publiserte innlegg hos Dagsavisens debattportal Nye Meninger var det lite eller ingenting å finne på nettet om personen, skrev tipseren.

Svar fra pressetopp

Johnsrud hadde lagt ved lenke til Facebook- og Twitter-profiler i e-posten, men på Facebook er det ingenting annet å finne enn innlegg med lenker til bloggen. Ingen synlige interaksjoner eller Facebook-venner.

På Twitter er det like sterilt, selv om profilen har eksistert siden 2011: Ingen følgere, ingen som følges, ingen likes på innlegg.

Bildet som brukes på sosiale medier er det samme som lå ved e-posten. Denne middelaldrende, tilsynelatende ordentlige mannen, som kunne sklidd rett inn i mengden der norske mediesynsere møtes.

Hos Nye Meninger publiserte Johnsrud blant annet en tekst 4. mai i fjor, om at norske redaktører i praksis er anonyme siden det ikke finnes en god PFU-oversikt.

Johnsrud har til og med fått svar fra Arne Jensen, redaktørforeningens generalsekretær: «Norske redaktører er selvsagt ikke anonyme», skrev Jensen i et eget innlegg to dager senere.

– Bruker du pseudonym?

Mandag 10. februar kl 10:18: Vi sender en undrende e-post:

– Hei, takk for innlegg. Finner ikke mye info om deg utenfor ytringer hos Dagsavisen. Bruker du pseudonym? Vi må nødvendigvis være sikre på identiteten til forfatterne bak innlegg vi eventuelt skal publisere.

Kl 17:00:

– Hei, jeg er nok veldig forsiktig med hva som dukker opp om meg og bruker stort sett pseudonym på internett, så det er greit å vite at du ikke finner mye info om meg. Da jeg tidlig i fjor endelig tok mot til meg ved å skrive debattinnlegg, bruker jeg navnet mitt.

Ingen videre informasjon eller kontaktinfo.

Men hvis Are Peder Johnsrud i det minste er et folkeregistrert navn, kan det vel tenkes at vi bare har å gjøre med en medieinteressert og svært forsiktig skribent, med nettvett så det holder.

Men nei. Ingen ved navn Are Peder Johnsrud har betalt skatt i Norge de siste årene. «Personen du søker opplysninger om er på bakgrunn av opplysningene som fremkommer i din henvendelse ikke identifiserbar», svarer Skatteetaten når vi spør dem direkte om opplysninger knyttet til navnet.

Navnet tilhører ingen virkelig person. Men han har jo lagt ved et bilde. Men er det ikke noe med det bildet?

– Ikke konsistent med å være ekte

Jo, det er noe med det bildet, mener Svein Willassen.

Han har bakgrunn som datakrimetterforsøker i Økokrim og besitter Norges første doktorgrad i digital forensics.

Willassen har beveget seg inn i andre bransjer, nå er han daglig leder for tekno-startupen Confrere, men han takker ja til å praktisere litt god, gammeldags bildegranskning for Journalisten. Et par timer etter at vi har sendt over bildet, får vi svar.

Willassen påpeker:

• Bildet har navn som om det skulle komme fra et digitalkamera, men mangler EXIF-data som alle slike kamera legger inn (dato, tidspunkt, posisjon, type kamera, etc).
• Bildet inneholder en del elementer som ikke er konsistent med å være ekte:

Sirkelformet område med annerledes tekstur til venstre i pannen. Kan evt. være et arr, men ser mer ut som en ikke-intensjonell artefakt.

Område av hår som fremstår uten konsistens. Hår blir borte og kommer tilbake så og si av seg selv. Ser ut som ikke-intensjonell artefakt.

Øreflippen henger fast på kinnet. Hvis bildet hadde vært ekte skulle kinn-linjen fortsette oppover foran øret, ikke falle inn til venstre slik det fremstår her.

Underleppen har en svært diffus overgang til tenner/munn. Her burde det vært en skarp linje.

– Spesielt øreflippen er en tydelig artefakt som ikke ville eksistert i et ekte bilde. Dette bildet er enten manipulert for å ta inn de nevnte elementene, eller det er generert. Da det er vanskelig å se noen motivasjon for å manipulere inn slike elementer som beskrevet over, så må konklusjonen bli at dette bildet sannsynligvis er generert, skriver Willassen.

– Begynner å slite

Hos NRK Beta, NRKs «sandkasse for teknologi og medier», sitter journalist Ståle Grut.

Også han mener at bildet er falskt. Ikke bare manipulert, men datagenerert: At personen som stirrer tilbake på deg aldri har eksistert.

Grut tror bildet er skapt via en type maskinlæringssystem som kalles GAN (Generative adversarial network). Systemet kan analysere mønstre fra tusenvis av ansiktsbilder og produsere nye ansikter selv.

Og de blir stadig bedre.

– På dette bildet ser man en del gjengangere som framstår unaturlig. Håret og tennene, for eksempel. Men på de ferskeste bildene produsert av Nvidias StyleGAN begynner jeg personlig å slite med å unngå å bli lurt, og jeg tror vi snart må over på å se etter andre detaljer enn inne i selve bildet, sier Grut.

NRK Beta har selv omtalt den rivende utviklingen i flere artikler.

– Skal respektere anonymitetsretten

Arne Jensen i redaktørforeningen husker at han skrev et svarinnlegg til «Are Peder Johnsrud» i fjor vår, men sier til Journalisten at han ikke husker navnet fra andre sammenhenger.

– Det er beklagelig at folk velger å opptre under falskt navn, det er ikke noe jeg har særlig sans for i offentlig meningsutveksling og debatt. Men selv om dette skulle være en falsk identitet, har det ingenting å si for mitt svar, sier Jensen.

Han legger til:

– Det finnes mennesker som i gitte situasjoner kan ha gode grunner for å ønske å være anonyme, og den retten må man respektere. Men jeg sliter med å se hvorfor det skulle være nødvendig her. Dessuten er det viktig å skille mellom å opptre med et åpenbart pseudonym, og å forsøke å opptre som en virkelig person.

Jensen kan ikke se at han har hatt noen annen kontakt med navnet.

Men det har Norsk Presseforbund, selv om «Johnsrud» ikke står bak noen PFU-klager:

– Vi har ikke praksis for å gi ut e-postkorrespondanse som ligger utenfor klagesaker. Men vi kan si at henvendelsene handler om et ønske om en oversikt over hvem som kan klages inn for PFU, skriver rådgiver Trude Hansen i PFU-sekretariatet i en e-post til Journalisten.

Johnsrud har for øvrig selv omtalt kontakt med presseforbundet i et av innleggene publisert hos Dagsavisen.

Avventer sletting

Dagsavisen forteller at alle de åtte innleggene som fremdeles ligger publisert hos dem, kom via portalen Nye Meninger. Der kunne registrerte brukere selvpublisere ytringer fram til mai 2019.

Debattansvarlig Selma Moren skriver at avisa gjør sitt ytterste for å avdekke misbruk av medienes tillit, selv om man ikke kan garantere seg mot at innsendere forsøker seg på bløff.

– Å gi seg ut for å være en annen enn den man er, eller bevisst angripe andre debattanter under falskt flagg, er ikke forenlig med den debattskikk vi aksepterer, skriver hun til Journalisten.

LES OGSÅ:

Nytt verktøy fra Google kan avsløre deepfake

Moren forteller at Dagsavisen som hovedregel alltid skal kjenne identiteten til dem de publiserer. Men de erfarte at enkelte utnyttet selvpubliseringsløsningen.

– Det som skulle være et prosjekt for å få flere stemmer inn i samfunnsdebatten, ble etter hvert vanskelig å håndtere. Derfor er selvpubliseringsløsningen nå fjernet, skriver Moren.

Dagsavisen har imidlertid bestemt seg for å avvente sletting av disse konkrete innleggene:

– Dette er en innsender som har bygget opp en hel digital identitet, med egen nettside med debattinnlegg, historikk i flere mediers kommentarfelt og egne kontoer på Twitter og Facebook. Da er det ikke lett å avdekke for oss, skriver Moren, og videre:

– Vi vil avvente Journalistens avsløring og se om det er behov for å avpublisere artiklene som ligger ute hos oss. Det som er helt klart, er at hvis denne skribenten tar kontakt med oss igjen, må vi kreve ytterlig dokumentasjon på identitet.

Ikke flere svar

«Are Peder Johnsrud» har altså også engasjert seg i ulike kommentarfelt:

Personen har blant annet ytret seg om «tvilsom behandling av kontaktinformasjon i Oslo kommune» under en sak hos NRK Beta, om PFU-transparens her hos Journalisten, og om Folkeopplysningens valgstunt på bloggen til medieforsker Bente Kalsnes.

Fredag 14. februar kl 15:27: Før vi tar helg, sender vi flere spørsmål til «Johnsrud». Vi forteller hva vi har på det rene, at vi vurderer å omtale saken, og at vi gjerne hører hva personen selv tenker er bakgrunnen for å ytre seg med falsk identitet.

Spørsmål:

– Hvorfor bruker du alias?

– Hvordan er bildet du bruker, laget?

– Hvorfor ikke bare publisere disse ytringene under fullt navn?

– Har du tidligere fått spørsmål om navnet ditt er et alias?

– Er du tilknyttet mediebransjen på noe vis?

– Bruker du andre alias?

– Kunne du tenke deg å oppgi din identitet til Journalisten?

Vi har foreløpig ikke fått svar.

Tips Journalisten: nils@journalisten.no / 41518813

• For ordens skyld: Det ekte bildet av NRK Beta-journalist Ståle Grut står til venstre i første montasje. Det ekte bildet av redaktørforeningens Arne Jensen står til høyre i andre montasje.

LES OGSÅ:

Flere pressefolk forteller om kontakt med «mannen som ikke finnes»