MORGENRUTINEN:

Fotojournalist Aleksander Myklebust jobber som frontsjef i Gudbrandsdølen Dagningen.
Fotojournalist Aleksander Myklebust jobber som frontsjef i Gudbrandsdølen Dagningen.

Et bilde av en fennek til salgs fikk frontsjefen til å stoppe opp

– Søk det opp!

Publisert Sist oppdatert

I spalta Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post, til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Aleksander Myklebust er fotojournalist, og jobber som frontsjef i Gudbransdølen Dagningen (GD).

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Der foretrekker jeg faktisk te. I motsetning til de fleste av mine kolleger.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobil med vekkerklokke, og et par bøker som leses med ujevne mellomrom. Akkurat nå er det biografien om Aksel Lund Svindal.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det avhenger av turnusen. Jeg prøver å ta litt fri når jeg ikke skal på jobb, men sjekker som regel både GD, VG, NRK, Dagens Næringsliv, TV 2, Medier24, Journalisten og sosiale medier hver morgen uansett.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Noe som viser at klimaendringene plutselig har stoppet opp, og naturen gjør comeback: Et fuglefjell med flere sjøfugler enn noen gang, eller en feit isbjørn foran en enorm isbre på Svalbard.

– Et bilde som viser Erna Solberg med den nye korona-vaksinen hadde heller ikke vært å forakte.

– Hvor leter du etter gode saker?

– I prat med folk, i sosiale medier eller i andre aviser. Ofte ramler det også inn gode ideer når jeg er ute og trener.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Akkurat nå skulle jeg gjerne ha truffet Karsten Warholm. I tillegg til å imponere på idrettsbanen virker han som en morsom fyr med mange fornuftige tanker.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Jeg er tålmodig og synes det aller meste kan være spennende. Dessuten har jeg god gjennomføringsevne og er opptatt av detaljer. Når jeg henvender meg til kilder velger jeg ofte en forsiktig og respektfull tilnærming. Det opplever jeg i mange tilfeller gjør at de slapper av og velger å stole på meg.

– Hva har du i kamerabagen?

– For tiden bruker jeg stort sett et Canon EOS R med 24-70 og en 70-200. I tillegg har jeg alltid med bærbar Mac for å kunne levere kjapt fra hendelser.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Det er alltid ekstra stas å være med inn i hjemmene til folk, enten det er hos kjente idrettsutøvere, mektige politikere eller helt ukjente mennesker med en vanlig jobb. Det gjør at du kommer tettere på og blir bedre kjent med menneskene.

– Det rareste må være da jeg var fotojournalistikk-student og tilbrakte syv uker i Kina for å lage reportasje om Den kinesiske mur. Mens jeg satt og spiste matpakke ble jeg plutselig omringet av et kinesisk reisefølge som stilte seg i kø for å ta selfier med den hvite mannen.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– NRK sin visuelle fortelling «Sahar Fares og bildene før eksplosjonen i Beirut» var rørende. Klimasaken «Noe er i ferd med å skje med Norge» er også friskt i minnet – selv om det er en god stund siden den ble publisert. Journalistikken får en ny dimensjon når presentasjon, bilder og tekst spiller hverandre gode.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å finne effektive måter å nå ut til unge lesere på. Dessuten synes jeg at de ulike mediene ligner for mye på hverandre, og at vi litt for ofte ender opp med å ty til enklere løsninger enn vi skulle ønske fordi tiden ikke strekker til. Som utdannet fotojournalist synes jeg også at det, med noen hederlige unntak, er for lite fokus på å prioritere den visuelle journalistikken.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Et bilde fra den italienske fotografen Bruno D’Amicis som viser en fennek (ørkenrev som lever i Nord-Afrika) til salgs på et marked i Tunisia. Søk det opp!

– Ellers stopper jeg alltid opp når Helge Skodvin publiserer noe nytt. Favorittserien min er «A moveable beast» som dokumenterer flyttingen av utstoppede dyr ved Naturhistorisk Museum i Bergen.

– Når logger du av for kvelden?

– Ofte litt for sent.

Powered by Labrador CMS