Tror det neppe blir flere manneblader

I forrige uke ble det klart at Magnus Rønningens prosjekt Alfa ble lagt ned, og markedet for manneblader hadde igjen tre større titler. For ett år siden sa Rønningen til Dagbladet at han hadde vinneroppskriften markedssegmentet og ville slå både FHM, Mann og Vi Menn.

Men bladet hvor Alfa er med på den domfelte kokainsmugleren Stina Brendemo Hagens flukt fra straffen hun er idømt i Bolivia ble det siste.

Ingen dramatikk

Direktør for mannebladene i Egmont Hjemmet Mortensen, Alexander Øystå, mener det er umulig å benekte at de merket Alfa da bladet eksisterte, men at det henvendte seg mot et yngre alderssegment enn deres Mann og Vi Menn.

– Men dramatisk påvirkning kom det ikke for vår del. Konkurranse er sunt, og så skaper det oppmerksomhet rundt mannekanalen, sier Øystå.

Han viser til at Vi Menn i sitt 60. år er Nord-Europas største manneblad mål i opplag. Da det ble lansert var det kanskje 60 titler i det norske blad markedet. I dag er det nærmere to tusen titler. Og færrest blader er det i det rene manneblad-segmentet.

– Det viser seg å være vanskelig å konkurrere i dette segmentet, men det er heldigvis markedskreftene som rår, og den som best klarer å møte etterspørselen er den som overlever, sier han.

Mange forsøker

Alfa er langt fra det første dødsofferet i kampen om å få menn til å kjøpe blader. Øystå anslår at det de siste årene har blitt lansert i snitt et nytt blad hvert år som sikter seg inn mot herrene. Være seg en norsk utgave av Playboy, Cafe eller deres eget Max for Menn.

Direktør Rolf Hanche-Olsen i Aller Media kjøpte utgiverrettighetene til Alfa, men innholdet ble produsert av en ekstern redaksjon, derfor ble også inngangsbilletten forholdsvis for mediekonsernet.

Hanche-Olsen istemmer med Øystå i at “mannemarkedet” er et lite og tøft marked.

– Det er i hovedsak kvinner som leser ukeblader og månedsmagasiner. Volummessig er de rene mannebladene små, og slik er det i alle land, sier han.

Direktøren viser til at mannemarkedet gjennom de senere årene har vært gjennom et stort frafall av lesere, og at dette trolig skyldes at mennene har vært tidlig ute med å ta i bruk digitale plattformer enn kvinnene.

Neppe nye aktører

I tillegg har mennene også brukt mer tid på å lese aviser og fagpresse enn ukeblader og magasiner. Hanche-Olsen minner også om at i nettets spede kommersielle begynnelse, så var det en klar overvekt av menn som kastet seg på det nye mediet.

Han tror ikke på at det kommer noen nye aktører inn i markedet som består av FHM, Mann og Vi Menn i overskuelig fremtid. Disse tre mellom har befestet sine posisjoner og gjør det dertil tøffere for en ny aktør å entre markedet.

– Vi vil sannsynligvis ikke forsøke oss igjen. Det skal nok veldig mye til for at vi skal satse. Det var nettopp derfor vi gikk inn i Alfa, for vi fikk et ferdig blad med en lav inngangsbillett.

Heller ikke Øystå har stor tro på at det kommer nevneverdig med nye aktører som vil utfordre de to bladene han leder.

– Det er vanskelig å si, men det er klart at dersom det er aktører der ute som ser etter gode investeringsmuligheter, så vil de nok tenke seg nøye om før de går inn i det norske mannesegmentet, sier han.

Vi Menn nådde allerede i juli årets annonsebudsjett. Øystå ønsker ikke å gå i konkrete tall, men forteller at bladet har meget gode resultat på abonnement, men på løssalg følger tallene markedets nedadgående trend.

– Det er ingen grunn til å underslå at løssalgsmarkedet er vanskelig også for oss.

Digitale menn

Opplaget til Alfa, mener Hanche-Olsen har vært ganske godt med mellom 15.000 og 20.000 blader per utgivelse, og ikke under 15.000. Annonsesalget har derimot vært meget svakt.

Selv om han ikke ser for seg at det kommer noen nye manneblader på papir, utelukker han ikke at det kan komme på andre plattformer, som nettbrett.

– Ja, det ser vi eksempler på allerede. Men så langt sliter utgiverne med å finne lønnsomheten ved gjenbruk av stoffet, så det å bygge opp egne redaksjoner til et magasin som kun kommer digitalt blir nok vanskelig. Men i fremtiden tror jeg det vil komme mulighet til å gjøre nettopp noe slikt.

Øystå har så langt ikke vært veldig imponert over betalingsviljen på iPad, så han er heller usikker på om det vil komme “egne” leserbrett-blader. Mann har hatt to utgaver på leserbrett, og selv om bladet har toppet app-listen, så er likevel betalingsviljen veldig lav sammenlignet med papirversjonen.

– Da får du inntektsutfordringer. Men det er klart, mye spennende kan skje i fremtiden, men først må vi i mediebransjen lage produkter som er så gode at folk er villige til å betale for dem.