Nyhetsanalyse:

Oppfyller Dagbladet Pluss kravene for å få pressestøtte? Svaret får sjefredaktør Alexandra Beverfjord mest sannsynlig i oktober. Foto: Skjermdump fra Dagbladet Pluss og NTB scanpix
Oppfyller Dagbladet Pluss kravene for å få pressestøtte? Svaret får sjefredaktør Alexandra Beverfjord mest sannsynlig i oktober. Foto: Skjermdump fra Dagbladet Pluss og NTB scanpix

Dagbladet knekker kanskje ikke pressestøtten. Neste avis som søker, derimot

Er det dommedag som venter? Og for hvem?

Publisert

Denne høsten avgjøres det om Dagbladet Pluss får pressestøtte. Eller produksjonstilskudd som det formelt heter. Allerede i neste uke skulle første skritt på veien mot en avklaring ha kommet. Det skjer imidlertid ikke.

– Jeg kan bekrefte at søknaden til Dagbladet Pluss ikke blir behandlet på dette møtet.

Den som forteller dette er Roar Osmundsen. Han er leder for Tilskuddsutvalget for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Tilskuddsutvalget, som er satt ned av Kulturdepartementet, vurderer om pressestøttesøkerne oppfyller kravene til å motta produksjonstilskudd. Utvalget gir deretter en anbefaling til Medietilsynet, som tar den endelige avgjørelsen.

Osmundsen er i dag næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, men han har pressebakgrunn som leder for Landslaget for lokalaviser (LLA) og som ansvarlig redaktør for Søgne og Songdalen Budstikke.

Osmundsen forteller at årsaken til at utvalget ikke behandler Dagbladet Pluss-søknaden på august-møtet, er at saken ikke er ferdig utredet. Det blir derfor et nytt møte senere i høst.

Vi skal komme tilbake det. Men først litt om utvalget Osmundsen leder, og som han tidligere var menig medlem av.

Støttemottakere vurderer støtte

Tilskuddsutvalget har noen interessante trekk. Med unntak av en uavhengig leder, består det av representanter foreslått av Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser (se faktaboks).

Disse sitter i Tilskuddsutvalget

Roar Osmundsen, leder
Varamedlem: Inger Johanne Solli (distriktsredaktør i NRK Hedmark og Oppland)

Stig Jakobsen (sjefredaktør/adm.dir. i iTromsø), etter forslag fra MBL
Varamedlem: Nils Gauslaa (adm.dir. i Agderposten Medier)

Marit Skog (regiondirektør i Amedia Nord), etter forslag fra MBL
Varamedlem: Stig Finslo (direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia)

Eirik Hoff Lysholm (sjefredaktør/adm.dir i Dagsavisen), etter forslag fra MBL

Varamedlem: Irene Halvorsen (sjefredaktør i Nationen)

Hilde Eika Nesje (ansvarlig redaktør/daglig leder i Bø blad), etter forslag fra LLA
Varamedlem: Rune Hetland (generalsekretær i LLA)

Sekretær for utvalet er Bjørn Tore Østeraas fra Medietilsynet

Alle - bortsett fra leder og hans personlige vara - er de mottakere av pressestøtte. En rask beregning viser at utvalgets medlemmer, inkludert vara-ene, representerer aviser som mottar cirka 70 millioner av pressestøttepotten på 318 millioner kroner.

Da har vi ikke tatt med at LLAs avtroppende generalsekretær Rune Hetland, som er vara i utvalget, indirekte representerer alle sine medlemmer som får støtte, og at Amedia-direktør Stig Finslo, også vara, representerer alle Amedia-avisene som får støtte. Sammenlagt er det noen millioner det også.

Er dette et problem? Det er det delte meninger om. Flere personer Journalisten har vært i kontakt med de siste dagene peker på at utvalgets sammensetting har sine svakheter. Som en kilde sier:

– Har du sett hvem som sitter i det utvalget?

Når det er sagt: Reglene for hvordan støtten skal beregnes er ikke veldig skjønnsbasert. Der utvalget har en viss innflytelse, er om en avis oppfyller kravene til å være nettopp en avis som oppfyller kravene til å motta produksjonstilskudd.

Kravene som må oppfylles

Produksjonsstøtte gis til medier som «inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder». Og det gis «ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn».

I tillegg er det en rekke andre begrensninger som slås fast i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, blant annet knyttet til antall abonnenter, geografi og utbytte. For å nevne noe. Disse siste kriteriene er den enkle delen av tilskuddsberegningen. Her styres mye av riktig plassering av opplysningene i et regneark.

Den mer skjønnsmessige biten, om Dagbladet Pluss for eksempel oppfyller kravene til å være et bredt tilbud, er ikke like enkel. Men betyr mye. Hvis Dagbladet Pluss får støtte, vil selskapet anslagsvis motta rundt 25 millioner kroner. Det betyr at noen andre får mindre. Enkelte kan få ganske mye mindre. Inkludert gjengen i tilskuddsutvalget.

Arbeidet fortsetter

For første gang har Medietilsynet bedt om ekstern hjelp. Høgskulen i Volda og revisjon- og rådgivningsselskapet BDO er begge bedt om å vurdere ulike sider ved Dagbladets søknad. Journalisten har fått delvis innsyn i dette arbeidet. Men ikke konklusjonene. De ønsker ikke tilsynet at skal offentliggjøres på det nåværende tidspunkt.

Arbeidet er heller ikke ferdig. Denne uken ble det klart at Høgskulen i Volda, etter å ha presentert en forundersøkelse før sommeren, nå setter i gang med en grundigere innholdsanalyse, hvor de også ser på flere medier. Dette arbeidet vil ikke være ferdig på noen uker.

Deretter skal Tilskuddsutvalget møtes på nytt.

Medietilsynet vil ikke si noe om når det blir klart om Dagbladet får støtte eller ikke. Ikke annet enn at en avgjørelse kommer rett før støtten utbetales, i månedsskiftet oktober/november.

Går i minus

Årsregnskapet for 2018 viser at Dagbladet Pluss hadde 12 ansatte og omsatte for 41,6 millioner kroner. 10 av dem var redaksjonelle, ifølge søknaden. Kostnadene var imidlertid på 56,3 millioner kroner. Noe som ga et negativt driftsresultat på 14,7 millioner.

Aller Media, og dermed også datterselskapene Dagbladet og Dagbladet Pluss, har avvikende regnskapsår. Tallene i årsregnskapet er derfor ikke helt kompatible med det som står i støttesøknaden, hvor Dagbladet Pluss har tatt utgangspunkt i et normalt kalenderår.

Her er utgiftene økt til 63,5 millioner.

Noe av det Medietilsynet har gitt BDO i oppgave, er å vurdere om de oppgitte kostnadene kan sies å gi et godt bilde av de faktiske kostnadene. «Det går ikke fram av søknaden hvordan driftskostnadene er fastsatt», skriver Medietilsynet til BDO.

Ser vi bort ifra lønn til de ansatte, er kostnadene til Dagbladet Pluss i hovedsak tjenester selskapet kjøper fra Aller Media eller Dagbladet. Inkludert distribusjonsplass på dagbladet.no. Man trenger ikke å være revisor for å skjønne at dette er et punkt som BDO-gjengen bruker litt ekstra tid på.

Fakturerer seg selv

Produksjonstilskudds-forskriften legger imidlertid klare begrensninger på hvor mye felleskostnadene kan utgjøre. Eller som det heter: «Medieselskapets del av konsernets felleskostnader kan ikke overskride én prosent av selskapets driftsinntekter eksklusiv tilskuddsmidler.»

Dagbladet Pluss’ driftsinntekter var som tidligere nevnt 41,6 millioner kroner ifølge 2018-regnskapet. Det betyr at felleskostnadene Dagbladet Pluss belastes for ikke kan utgjøre mer enn cirka en halv million kroner.

Hva Dagbladet Pluss betaler for distribusjon på dagbladet.no er ikke kjent, og er naturlig nok ikke spesifisert i årsregnskapet. Det er imidlertid grunn til å anslå at dette kan utgjøre i størrelsesorden 20 millioner kroner, basert på de tallene som er med i regnskapet. En kilde med kjennskap til Dagbladets søknad bekrefter også dette.

Er dette markedspris? Dagbladets revisor har godkjent beløpet. Hva BDO mener gjenstår å se.

Ikke uvanlig med egne selskaper

BDO skal også se på om utskillingen av Dagbladet Pluss er en «konstruksjon» laget for å få pressestøtte. Fra Dagbladet-systemet er budskapet at dette er en vanlig måte å gjøre det på for å få økt fokus i en oppstartfase. På samme måte som man gjorde med DB Medialab i sin tid, som hadde ansvaret for alle digitale satsinger i Dagbladet fra årtusenskiftet og fram til ganske nylig. Og som VG også har gjort, nå sist med VGTV.

Andre Journalisten har vært i kontakt med, er mer kritiske. Og trekker også fram: Hva forhindrer andre fra å opprette lignende selskaper for å kunne søke om pressestøtte? Det pekes også på at dette bryter med intensjonen til pressestøtten, nemlig å ta vare på aviser som ellers ikke hadde klart seg uten støtte.

Noen spekulerer også i om ikke andre mediehus sitter og venter på en avklaring for Dagbladet Pluss, og vinner Dagbladet fram, har de allerede lagt til rette for å kopiere løsningen.

Blir svaret ja?

Likevel: Jeg kan bomme kraftig, men mitt tips er at Medietilsynet sier ja. At Dagbladet Pluss oppfyller kriteriene. I et vedlegg til søknaden kommer det også fram at underveis i prosessen har Dagbladet og eier Aller Media hatt en omfattende dialog med Medietilsynet, for å «forstå relevante forskrifter og de vilkår som gjelder.»

Det er derfor all grunn til å tro at Dagbladet- og Aller Media-ledelsen har vært veldig bevisste på hvordan de skal argumentere for sin «pluss-konstruksjon» innenfor regelverket. Kanskje hårfint, men likevel innenfor.

Vinner Dagbladet fram, har man imidlertid raskt åpnet en «Pandoras eske». I hvert fall sett fra dagens pressestøttemottakeres synsvinkel.

Hvis Dagbladet kan gjøre dette, hva hindrer da andre medier med abonnementsløsninger fra å gjøre noe tilsvarende? Det som imidlertid kan stoppe et ras av søknader på kort sikt, er at et slikt selskap må eksistere i ett kalenderår før man kan søke om støtte. Oppretter man et «pluss-selskap» på tampen av 2019, vil man først kunne søke om støtte våren 2021. Innen den tid kan mye ha skjedd.

Endringer er varslet

I mediestøttemeldingen, som ble lagt fram måneden før Dagbladet leverte sin søknad, er det varslet en gjennomgang av produksjonsstøtten. Men bortsett fra vage ord om mer til de minste avisene, og mindre til dem som i dag får mest, er det lite konkret. Kommer Dagbladet inn i ordningen, øker det politiske presset om å få på plass endringer raskere.

Én avis som Dagbladet Pluss tar ikke nødvendigvis knekken på ordningen, eller visjonen om å gi mer til de mindre, men kommer det én til – og kanskje enda én – er det raskt slutten på dagens produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier slik vi kjenner det.

Hva har så Dagbladet å tjene på å bidra til å ødelegge denne ordningen? Tja, i første omgang inntil 25 millioner kroner inn på konto denne høsten. Kanskje også et tilsvarende beløp neste år. Det er penger det òg.

En annen viktig faktor er at i 2021-2022 er det absolutt ikke sikkert at Dagbladet kommer ut på papir seks dager i uken. Å gjøre Dagbladet Pluss til en lønnsom del av mediehuset er helt avgjørende for avisens fremtid. Grunnlaget for dette legges nå.

Ses i retten

Hva skjer så hvis Medietilsynet sier nei? I første omgang vil avslaget bli påklaget. Noe annet vil overraske. Fører ikke det fram er det ikke utenkelig at saken havner i rettssystemet.

Kjedelig blir denne høsten i hvert fall ikke. Her er det bare å finne fram popcornet.