Ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
Ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet

Dagbladet søker pressestøtte for første gang. Morgenbladet varsler at de vil søke om mer

Begge kan rykke inn på «topp 10»-lista over pressestøttemottakere.

Published   Updated

Dagbladet søker pressestøtte. Det bekrefter avisa overfor Dagens Næringsliv (DN).

«I sitt 150. år skal Dagbladet satse på breaking news, video, og – for første gang – søke pressestøtte», skriver DN.

– Vi kommer til å søke. Vi har i hvert fall skrevet søknaden, og skal etter planen sende den inn, men vi har ikke søkt ennå, sier konsernsjef Dag Sørsdahl til DN.

Det har vært spenning knytta til hvem som kommer til å søke pressestøtte etter at ordninga ble plattformnøytral i 2016.

Morgenbladet har til nå fått pressestøtte som ukeavis, men har begynt å publisere daglig på nett, og har derfor planer om å søke i en annen kategori. Dette vil trolig gi dem mer pengestøtte.

– Ja, det er nok det vi kommer til å gjøre. Selv om vi ikke har kommet i gang med arbeidet ennå, så er det sannsynlig at vi gjør det, svarer Kristin Willoch Haugen, kommersiell direktør i avisa, til Journalisten på spørsmål om de kommer til å søke om pressestøtte for flere utgaver.

Tatt flere grep

Dagbladet har tatt flere grep for å passe inn i ordninga. De har satset hardt på å øke antallet digitale abonnenter på papir, og Dagbladet Pluss er skilt ut som et eget selskap, ifølge DN, som også skriver at dette kan endre hele ordninga:

«Dersom store aviser kommer inn i ordningen, vil pengene tas fra den totale potten, noe som vil føre til at eksisterende pressestøtteaviser vil få mindre støtte hvis ikke politikerne øker bevilgningen».

Slik oppsummer Norsk Oppslagskontroll regelverket for pressestøtte:

«De viktigste kriteriene for å motta produksjonstilskudd er at publikasjonen har dagspressekarakter, har en ansvarlig redaktør, tar betalt fra leseren og selger mesteparten av opplaget til abonnenter. Videre settes det krav til opplagets størrelse og hvor ofte avisen kommer ut.»

Det er forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier som regulerer hvem som kan få pressestøtte.

– Nødvendig inovasjon

Willoch Haugen i Morgenbladet sier til Journalisten at de ikke har budsjettert med økt pressestøtte i år, og at de ikke har ønsker å spekulere i hvor mye mer de kan få på grunn av økt publisering på nett.

– Hvor mye mer vi kan få avhenger også av de andre som søker, for eksempel hva Dagbladet gjør. Men i dag er satsen en del høyere per utgitte eksemplar.

Hun sier at de ikke har lagt om publiseringsfrekvensen for å passe inn i pressestøtteordninga, men for å kunne følge opp debattene fortløpende.

– Vi vil ikke miste debattene til andre. Det har vært en nødvendig innovasjon, og så er det en bieffekt at vi har anledning til å søke om pressestøtte i en annen kategori.

Topp ti

Morgenbladet fikk i 2018 utbetalt 4,85 millioner kroner i pressestøtte. Kilder Journalisten har snakket med i Morgenbladet før Dagbladet varslet at vi de ville søke, har sagt at interne beregninger viser at avisen kan får mer enn det dobbelt av hva de fikk i 2018.

DN har tidligere skrevet at Morgenbladet kan være kvalifisert til et sted mellom 11 og 15 milioner, og at Dagbladet kan få cirka 20 millioner kroner.

Begge avisene vil med dette komme inn på lista over de 10 avisene som får mest i pressestøtte.

Verken Aller eller Dagbladet vil overfor DN kommentere hvor mye de håper å få i dag. – Vi har noen forventninger, men vil ikke gå med ut med dem ennå, sier Sørsdahl, til DN.

Positiv til pressestøtteendring

Fredag skrev Journalisten at pressestøtten kan bli samlet i én, felles ordning med den nye regjeringa, som kan bety at NRK-lisensen og det som kalles produksjonsstøtte, slås sammen til én og samme pott.

Haugen er positiv til at det ser ut som at pressestøtteordninga endres, og er spent på de konkrete endringene som trolig kommer med mediemledinga.

– I dagens løsning er det ulike satser hvis man for eksempel er en ukesavis, uten at det er opplagte grunner til det. Det har vært vanntette skott, så det er flott hvis de hever blikket og tenker nytt.