Alf Skjeseth.

– Merkelig Klassekampen-kritikk

Alf Skjeseth skriver bok om den revolusjonære avisen. Avfeier nye påstander om venstredreining.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I dagens papirutgave av Journalisten hevder Dag og Tid-journalist Jon Hustad og Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik at Klassekampen er i ferd med å bevege seg i retning av sine dogmatiske partirøtter. De mener at Bjørgulv Braanen endrer sin egen suksessformel, den brede og åpne redaksjonelle profilen som har bidratt til å doble opplaget siden han overtok som ansvarlig redaktør i 2002.

Hustad oppfatter at Klassekampen i stor grad er tilbake til forutsigbar menighetsbladjournalistikk for partiet Rødt.

– Nyhetsdekningen er blitt mer sekterisk og tradisjonell, sier han.

Rødt og venner

Også Rossavik hevder at Klassekampen i økende grad velger kilder hos Rødt eller folk med tilknytning til miljøet avisen springer ut av.

– Jeg har ikke noe empiri å vise til. Men ett av mine inntrykk som abonnent er at Braanen tidligere viste mer mot til å utfordre sine egne i Rødt og partiets omgivelser.

Braanen avviser at han er i ferd med å endre sin egen suksessresept, og oppfatter kritikken som useriøs.

– Resepten står virkelig fast. Klassekampen skal utvikles til en bred og allsidig kvalitetsavis på venstresiden, interessant for alle grupper. Jeg synes Hustad og Rossavik heller burde jobbe for å forbedre sine egne avisprodukter.

– Høres merkelig ut

Alf Skjeseth har for tiden permisjon fra jobben som nyhetsjournalist i Klassekampen, og er i full gang med å skrive bok om den revolusjonære avisens drøyt 40-årige historie. Boka skal etter planen utgis av Samlaget neste vår. Få eller ingen kjenner derfor Klassekampen bedre enn den tidligere lederen av Norsk Journalistlag. Han er svært overrasket over kritikken fra Hustad og Rossavik.

– Jeg kjenner ikke til en slik debatt. Det høres merkelig ut at de mener å ha registrert en venstredreining av Klassekampen.

– Så du frykter ikke at Klassekampen skal fravike den suksessformelen som har gitt så sterk opplagsvekst?

– Nei, overhodet ikke.

Interessante dilemmaer

– Hvordan vil du beskrive Klassekampens posisjon i dag?

– Den har aldri vært så sterk som nå. Avisen er en debattarena for folk med alle typer bakgrunn og alle slags meninger. Men dette medfører også interessante dilemmaer. Den bredden Klassekampen har nå, og den respekten avisen nyter, medfører at noe av den politiske brodden går tapt på veien. Klassekampen er en mindre tøff avsløringsavis enn for 20 år siden. Veksten kan også utløse konflikter med den gamle kjernen som var med på å støtte og bygge opp Klassekampen. Balanse er et nøkkelord, sier Skjeseth.

Mister sentrale medarbeidere

Sentrale redaksjonelle medarbeidere som har bidratt til å bygge opp avisens brede profil, slutter nå i Klassekampen. Det gjelder politisk journalist Hans Petter Sjøli, kronikk- og debattredaktør Hilde Reinertsen og to vaktsjefer. Hustad og Rossavik mener at Klassekampens venstredreining også kan avleses i form av rekruttering av journalister med mer erfaring fra partiarbeid enn fra journalistikk. De viser til at tidligere Rød Ungdom-leder Mimir Kristjansson er ansatt som journalistvikar.

Dette har både Braanen og Skjeseth svært liten sans for. Braanen slår fast at han rekrutterer journalister uavhengig av deres politiske ståsted, og at Kristjansson er en svært dyktig vikar. Skjeseth viser til at det har vært gjentatte bølger av gjennomtrekk i redaksjonen.

– Latterlig

– Nå har det vært en god periode med framgang, lønnsøkning og god stemning. Denne våren har det vært flere oppsigelser enn ønskelig. Men jeg synes det er latterlig hvis Hustad og Rossavik mener at det ikke skal være såpass takhøyde at man kan rekruttere utmerkede journalister som Mirjam Kristjansson. Det kan i sin konsekvens oppfattes som yrkesforbud, mener Skjeseth.

Kritikk fra venstre

Men Braanen møter også kritikk også fra den ideologiske venstresiden i Rødt-miljøet. NTNU-forsker og Klassekampen-spaltist Trond Andresen og lærer og NJ-medlem Kirsten Elisabeth Lunde har lenge vært kritisk til Braanens åpne og brede redaksjonelle profil. De to siste er krumtapper bak en egen Facebook-gruppe, der Klassekampen diskuteres med et kritisk blikk.

Ifølge interne kilder i Klassekampens skal styreleder Roar Karstein Eilertsen ha varslet sin avgang fordi han er misfornøyd med avisens uavhengighet. Dette avviser Eilertsen overfor Journalisten.no.

Nådd alle mål

– Grunnen til at jeg ikke tar gjenvalg er at jeg ikke har tid og anledning lenger til å gjøre en så god jobb for Klassekampen som jeg ønsker. Avisen har nådd så å si alle mål vi definerte da jeg ble styreleder for tre år siden. Jeg kom inn i etterkant av den siste kapitalutvidelsen, og jeg forutsatte at det skulle være full oppslutning om den strategiplanen vi la. Det har det vært. Klassekampen har blitt en alternativ stemme og en seriøs venstresideavis, som irriterer og gleder om hverandre.

Powered by Labrador CMS