Vik­tig anke

(LEDER): Be­hand­ling i lag­manns­ret­t blir en kjær­kom­men an­led­ning til å flyt­te stri­den ut av skyt­ter­gra­ve­ne

Publisert Sist oppdatert

Dag­bla­det gjør oss alle en tje­nes­te ved å anke den svi­en­de dom­men i Oslo ting­rett, der am­bu­lan­se­sjå­før Erik Schjen­ken fikk en mil­li­on kro­ner i er­stat­ning for gro­ve kren­kel­ser i avi­sas kom­men­ta­rer et­ter feil­gre­pe­ne i So­fi­en­berg­par­ken.

Schjen­ken led over­last i den mas­sivt en­spo­re­de dek­nin­gen av sa­ken de før­s­te uke­ne, og Dag­bla­det var blant de mest ag­gres­si­ve.

Me­di­ene er ikke he­vet over lo­ven, og hvis høy­ere retts­in­stan­ser også fin­ner at avi­sa for­brøt seg, vil han få en er­stat­ning nes­ten alle un­ner ham.

Den vel­skrev­ne ting­retts­dom­men er sam­ti­dig dypt pro­ble­ma­tisk. Ikke for­di me­di­ene kan «leg­ge ned» hvis den blir stå­en­de, slik Lars Hel­le har an­ty­det. Gjen­nom­gan­gen av Dag­bla­dets feil er over­be­vi­sen­de. Men dom­men lar en rek­ke spørs­mål stå ube­svart.

Ny be­hand­ling gir oss en ny vur­de­ring av ting­ret­tens be­vis­vur­de­ring, lov­for­tolk­ning og ska­de­fast­set­tel­se. Samt en god an­led­ning til å dis­ku­te­re ba­lan­sen mel­lom yt­rings­fri­het og en­kelt­men­nes­kers vern mot ster­ke be­skyld­nin­ger som ikke kan be­vi­ses, el­ler som et­ter hvert av­slø­res som usan­ne. Slik noen av dem som ram­met  Schjen­ken, vis­te seg å være. Den­ne de­bat­ten er nød­ven­dig både for me­di­ene og for den en­ga­sjer­te of­fent­lig­het.

Den gan­ske mas­si­ve for­døm­mel­sen av Dag­bla­dets dek­ning og avi­sas re­ak­sjon på dom­men, er ikke van­ske­lig å for­stå. Kom­men­ta­re­ne som ga fel­lel­se, bæ­rer preg av et syn på et­nis­ke og so­sia­le kon­flikt­lin­jer man­ge er ueni­ge i og noen mis­li­ker sterkt.

Men det­te er på man­ge må­ter Dag­bla­dets grunn­hold­ning og his­to­ris­ke arv. Når avi­sa til­sy­ne­la­ten­de får til­leggs­straff for at hele me­die­flok­ken føl­ger det sam­me spo­ret og pre­ges av de sam­me for­dom­me­ne, er det gan­ske urett­fer­dig. I sli­ke sa­ker er det nett­opp i Dag­bla­dets tra­di­sjon å dri­ve kam­pan­je­jour­na­lis­tikk mot an­tatt ra­sis­me i det of­fent­li­ge. At så man­ge me­di­er og jour­na­lis­ter hy­ler i sam­me kor at det knapt blir ørens­lyd for mot­fore­stil­lin­ger, er for­stem­men­de og et al­vor­lig pro­blem. Men det er ikke Dag­bla­dets feil, skyld hel­ler på re­dak­tø­rer og jour­na­lis­ter som bur­de re­pre­sen­tert mot­stem­mer og ba­lan­se.

Avi­sa har selv an­ty­det at den bru­ta­le om­ta­len av am­bu­lan­se­sjå­fø­re­ne er et an­svar den de­ler med po­li­ti­ke­re og kon­kur­ren­ter. Samtidig har Schjenkens støt­te­spil­le­re lagt nær all skyld på me­di­ene og slik unn­skyldt po­li­ti­ke­re som gikk for langt. Dis­se an­svars­fra­skri­vel­se­ne vir­ker mer tak­tisk enn etisk be­grun­net.

Dag­bla­det me­ner ting­ret­ten sy­ste­ma­tisk så bort fra vik­tig be­vis­før­sel som de­mon­stre­rer re­dak­sjo­nens ær­li­ge for­søk på å be­ly­se hen­del­sen grun­di­ge­re. Vi som bare har dom­men å støt­te oss på, men ikke var til ste­de i ret­ten, vet ikke om den­ne an­kla­gen hol­der. Men i dis­ku­sjo­nen et­ter kjen­nel­sen kan ve­sent­li­ge ar­gu­men­ter i avi­sas fa­vør ha gått tapt. Ret­ten har talt, men den gjør in­gen krav på å av­slut­te en åpen kamp om ide­er og prin­sip­per.

Be­hand­ling i lag­manns­ret­ten blir en kjær­kom­men an­led­ning til å flyt­te stri­den ut av skyt­ter­gra­ve­ne den be­fin­ner seg i. Det er av­fyrt for grov am­mu­ni­sjon både fra til­hen­ge­re og kri­ti­ke­re av dom­men. Noen av me­die­nes for­svars­grep, som tid­li­ge­re VG-re­dak­tør Bernt Olufsens sjof­le spark til dom­mer Waa­ler og ad­vo­kat Bore, har svek­ket pres­sens sak. Men til slutt vil retts­ve­se­net av­kla­re den ju­ri­dis­ke ba­lan­sen mel­lom sen­tra­le prin­sip­per. Hvis kon­klu­sjo­nen be­gren­ser ret­ten til fri­mo­di­ge yt­rin­ger, vil den ikke stå til evig tid.

Når avi­sa nå an­ker på alle punk­ter, er det tro­lig ikke for å vin­ne po­pu­la­ri­tet. Hel­ler ikke for å spa­re pen­ger, selv om er­stat­nin­gen er vold­som og ting­ret­tens kom­men­tar om at avi­sa tjen­te på over­tramp, vir­ker be­syn­der­lig. Det vir­ker tvil­somt at Dag­bla­det skal få gjen­nom­slag for hele sitt for­svar, som også må le­ses som et for­svar for sjusk og se­lek­tiv in­for­ma­sjon. Men avi­sas krav på å få føl­ge egen over­be­vis­ning i kom­men­ta­re­ne, for­tje­ner en ny dag i ret­ten.

HEL­GE ØGRIM