Terje Johansen har tatt tak. Det skal ikke være redaksjonens medlemmer som skriver testene annonsørene betaler for. FOTO: Martin Huseby Jensen
Terje Johansen har tatt tak. Det skal ikke være redaksjonens medlemmer som skriver testene annonsørene betaler for. FOTO: Martin Huseby Jensen

– Vi må tørre å feile

Journalist skrev tester for DinSides annonsører.

Publisert   Sist oppdatert

Allerede før jul i fjor lanserte nettstedet DinSide sitt forsøk innen betalt innhold, DinSide Testpilot. Teknologiredaktør Pål Joakim Olsen var på dette tidspunktet ansatt som kommersiell produktutvikler og arbeidet blant annet med denne tjenesten.

Journalisten var i kontakt med Olsen som henviste oss videre til sin sjef.

Gode karakterer

Ifølge ansvarlig redaktør Terje Johansen tok det ikke av, og med endringene i organisasjonen på vårparten gikk Olsen tilbake til redaksjonen og Testpilot ble overført til et annet selskap i konsernet. Da begynte omsetningen å øke.

I skrivende stund er det fire tester på nettsiden. Alle har karakter 8.0 eller bedre. I debatten under én av disse dukker Olsen opp og forklarer leserne hva slags tjeneste det her er snakk om. Samtidig har journalisten mottatt tips om at Olsen også har skrevet noen av testene.

Johansen sier at Olsen ikke er blitt satt til dette.

- Han hjalp til i lanseringen, og laget et par saker for dem, sier Johansen og virker lite fornøyd med det. Han understreker at Olsen ikke har noe rolle i Testpilot i dag. Han lager ikke innhold.

Får kanskje produktet

Redaktøren forteller at tjenesten har fått positiv respons fra både oppdragsgivere og fra lesere.

Når et produkt skal testes, søkes det etter testere. Avhengig av hvilket produkt det er, vil de som står for testen selv kunne motta produktet til odel og eie, eller eventuelle debatter på disse. Den ferskeste testen gjaldt en mobiltelefon fra Sony, her fikk samtlige testere hvert sitt eksemplar av apparatet. Utover dette får ikke de som tester produktene noen påskjønnelse. De påtar seg til gjengjeld å gjennomføre og skrive opp resultatet av testen.

Testpilot har forskjellige plasseringer på forsiden. Disse er ikke faste siden det er snakk om et produkt under utprøving. Derfor er det ifølge Johansen naturlig å plassere innholdet på en måte som er uforutsigbar for kunden.

Redaktøren mener det ikke er skadelig for redaksjons egne tester at tjenesten lever på forsiden og alle har toppkarakter.

- Verken vi eller kunden har kontroll på resultatet. Det er det testerne som kommer med. Jeg er ikke så opptatt av hvordan karakteren kommer i stand, men heller hvordan den presenteres. Og det er ikke med våre terningkast og det er tydelig merket.

Tidlig ute

DinSide har også en redaksjonelt styrt test-tjeneste. Johansen mener denne ikke rammes av det sponsede innholdet. Han opplever heller ikke de to tjenestene som like av utseende.

- Du skal ha på interessante briller for å synes det er likt, sier han og legger til at det er forskjellige fonter og grafiske uttrykk. Samt at det er godt merket. Men det er viktig at vi ikke lurer brukerne våre. Vi vil endre merkingen av tjenesten om det skulle bli nødvendig.

Johansen forteller at DinSide tidlig var ute med Content Marketing. Allerede for fire år siden hadde nettsiden journalister som produserte kommersielt innhold etter å ha gått over i kommersielle jobber. For så å bli journalister igjen senere.

- Men det skurrer, å hoppe slik?

- Betyr det at du skal ha yrkesforbud om du har vært ute og skal tilbake igjen? Hvor går grensen for at du er uhildet? Dette er ikke en religion eller et presteskap. Det er en profesjon som er forbundet med et visst etisk regelverk.

Johansen sier han er stolt av tjenesten og mener den er et skoleeksempel på god medieinnovasjon. Han sier tjenesten er i ferd med å lykkes i å omfavne både brukerne og kundene fordi det relevant og ikke skader troverdigheten. Men det betyr ikke at alt gjøres riktig på første forsøk.

- Hvis frykten for å gjøre feil er det styrende prinsippet, vil vi å glipp av mye innovasjon. Selvfølgelig må kursen justeres underveis, men vi må samtidig kunne være rause nok overfor kolleger til at vi får en organisasjon som greier å fornye seg.