Journalist og forfatter Lasse Josephsen forteller at arbeidsmetodene han har basert karrieren på, kan innebære i overkant mye tid i grumsete farvann.
Journalist og forfatter Lasse Josephsen forteller at arbeidsmetodene han har basert karrieren på, kan innebære i overkant mye tid i grumsete farvann.

Han er flue på veggen i ekstreme nettmiljøer

Vi må være ekstra varsomme med å la ekstremistene få et talerør, mener Lasse Josephsen.

Publisert Sist oppdatert

– Aktiviteten på forumet etter strømmingen av Breiviks forklaring viser bare at nynazistene i dag er veldig slue. Dette er folk som har vokst opp på internett, og som vet nøyaktig hvordan de skal spille på media. Det er journalister nødt til å være klar over.

Det sier journalist og forfatter Lasse Josephsen. Han har de siste årene utpekt seg i Medie-Norge som en av få journalister som bruker ekstremistiske nettforumer som arbeidsmetode. Nylig dukket han opp i Henrik Evertssons dokumentarserie «Omgitt av fiender», hvor han medvirker i en ekspertrolle på nettbaserte grupperinger.

I tillegg har han bidratt med innsikt til to fiksjonsserier om ekstremisme – nemlig «Furia» fra Viaplay og «Alt du elsker» som nylig hadde premiere på Discovery Plus.

– Større enn de involverte forsto

Allerede tidlig i tyveårene begynte han på journalistikkutdanningen ved tidligere MI, som nå er en del av Fagskolen Kristiania. Men det skulle ta mange år med stillstand før han endelig fikk sitt innpass i journalistikken.

– Da jeg var ferdigutdannet tenkte jeg at journalistikken ikke var noe for meg likevel, fordi jeg ikke taklet presset av å jobbe i en redaksjon. Men så endte jeg opp med et unikt innblikk i skapelsen av en subkultur som ble større enn de involverte forsto. Det måtte jeg jo bruke til noe.

Josephsen snakker om innblikket i den høyreekstreme «alt-right»-bevegelsen, som han selv var vitne til oppblomstringen av. Han beskriver en sterk ansvarsfølelse for å videreformidle radikaliseringen han var vitne til. Denne ansvarsfølelsen trekker ham tilbake til journalistikken, og i 2018 tar Sturla Haugsgjerd ham inn i redaksjonen til podkasten «Skravleklassen».

– Der hadde vi Alexander Zlatanos Ibsen som gjest, som var skribent for tidsskriftet Minerva. Han fikk vite at jeg hadde peiling på moderne subkulturer, og Minerva skulle publisere et temanummer om sjekking. Han ville ha et innslag om de som ikke mestrer sjekking – altså incels, forteller Josephsen.

Innslaget skulle føre til bokavtalen han nå jobber med på fulltid. Ikke lenge etter skjer terrorangrepet i Christchurch på New Zealand, hvor Josephsens kompetanse viser seg å bli attraktiv for mediene. Minerva legger sin lit til ham igjen, som resulterer i en analyse av terroristen Brenton Tarrants manifest. Da blir han igjen vitne til utviklingen av en ny bevegelse.

– Ikke skyt budbringeren

– På dette tidspunktet hadde jeg fulgt med på «alt-right»-bevegelsen over en lengre periode, men den begynte å gå i oppløsning. I kjølvannet dukket det opp en bevegelse som markerte seg med uforholdsmessig mange drap i USA. I løpet av åtte måneder etter oppstart hadde de fem drap bak seg. De var veldig unge og ekstremt aggressive.

I sammenheng med analysen av Christchurch-terroristens manifest, samt en annen artikkel Josephsen skrev for Fri Tanke samme år, kommer han over de nye akselerasjonistene.

– Disse terror-nazistene utviklet seg mens noen få nerder fra hele verden fulgte med, og jeg var en av dem. Akselerasjonistene hadde en form for ultra-nihilistisk holdning som til og med hardbarka nynazister rynket på nesen over. Dette var en gjeng unge gutter i et evig kappløp om å være mest mulig edgy, og ideologien sammenfalt fullstendig med manifestet til Brenton Tarrant.

Akselerasjonistene er for øvrig vurdert som den største trusselen blant høyreekstremister i PSTs nasjonale trusselvurdering for 2022.

Tilbake i 2019 begynner oppdragene å balle på seg for Josephsen. Etter publiseringen i Fri Tanke får han for første gang oppmerksomhet i mediebransjen. Siden har han støtt på flere som stiller spørsmål ved hans arbeidsmetoder.

Forfatteren selv legger ikke skjul på at metoden innebærer i overkant mye tid i grumsete farvann. Likevel er han redd for at journalistikken ikke oppfyller samfunnsoppdraget dersom man unngår temaer det er ubehagelig å snakke om.

– Konsekvensen av å ikke snakke om det som skjer er i verste fall at budskapet ikke kommer ut, med alle de potensielle truslene det innebærer. Da nytter det ikke å skyte budbringeren.

Psykisk pris å betale

Nå har Josephsen lagt journalistrollen på hylla – i hvert fall frem til han er ferdig med boken han skriver for Humanist forlag. I motsetning til hans tidligere publikasjoner om høyreekstreme grupperinger, skal boken handle om incels.

– Incel-bevegelsen var langt fra mine tidligere opplevelser, fordi de ikke hadde noen tydelige subkulturelle markører. Det var nok også derfor jeg ikke var særlig interessert i dem, forklarer Josephsen før han understreker at interessen definitivt har vokst under arbeidet med boken. Han fortsetter:

– Før var mange av subkulturene bundet opp mot musikk, nesten på en sjangerspesifikk måte. Hippiene med datidens populærmusikk, og punkerne med sin versjon av rock. Når musikken da blir kjøpt opp og vannet ut av det kommersielle, tynner det ut revolusjonen. Da oppstår de farlige grupperingene som ikke lenger er knyttet til kulturuttrykk, men heller ideologier og idéer, slik som incels.

Lasse Josephsen forklarer at utgangspunktet til de som radikaliseres på internett ofte er det samme: – De sitter igjen med en følelse av at noe blir stjålet fra dem, sier han.
Lasse Josephsen forklarer at utgangspunktet til de som radikaliseres på internett ofte er det samme: – De sitter igjen med en følelse av at noe blir stjålet fra dem, sier han.

Etter det foreløpige arbeidet med boken beskriver Josephsen incel-kulturen som en ekstrem ytterkant av langt større samfunnsproblemer: Ensomhet, partnerløshet, farløshet, og ikke minst et voldsomt raseri mot moderniteten. Det er fellestrekk som går igjen blant flere av de ekstremistiske nettgrupperingene.

– De sitter igjen med en følelse av at noe blir stjålet fra dem – en form for nostalgi over en fremtid som aldri kom. De bærer på et voldsomt raseri som har gått så langt at det ikke nytter å dytte et offisielt narrativ over på dem. De tror ikke på fremtiden lenger.

Boken, som baserer seg på aktiviteten i incel-miljøene på internasjonale nettforumer, hadde i utgangspunktet planlagt utgivelsesdato høsten 2021, men Josephsen forteller at han har støtt på noen skjær i sjøen som har forlenget prosessen.

– Det er en psykisk pris å betale for å omgi seg med den rene, tunge melankolien som dyrkes i disse forumene. Der sitter jeg som flue på veggen uten å blande meg inn. Man følger et enormt antall blindspor, og man begynner etter hvert å se tråder mellom miljøer som i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre, sier han til Journalisten.

– Sterkt signal å sende

Josephsen legger ikke skjul på at arbeidsmetoden har sine ulemper, og at han planlegger en pause fra incel-universet etter at boken er ferdig. Men journalistikken er han fast bestemt på å komme tilbake til.

– Incel-verdenen er relativt statisk, men nazi-bevegelsene er hele tiden i utvikling. Det vil jeg fortsette å fortelle om av flere grunner, hvor én av dem er at Breivik er såpass stor i de mest aggressive miljøene. Vi kan ikke bare la det suse og gå. Vi må følge opp og ta vår del av ansvaret.

Og når det først er snakk om 22. juli-terroristen, har Josephsen tydelige tanker om mediedekningen og strømmingen av rettsforhandlingene tidligere i år.

– Jeg synes ikke at Dagbladet burde publisert Breiviks tale. Det er vanskelig å navigere i denne nye nett-virkeligheten, og jeg har også vært fristet til å vise folk den mer aggressive propagandaen som finnes der ute, bare for å vise hva som faktisk rører seg. Men jeg har heldigvis landet på at det blir for absurd.

Innholdet i visse av de høyreekstreme kanalene Josephsen følger ble oppdatert fortløpende under sendingen. Han forteller at terroristens propaganda ble brukt av tilhengerne som ytterligere en drivkraft for å spre sin ideologi.

– Utdrag fra sendingen ble delt fortløpende i noen av kanalene, blant annet i form av GIFs av nazi-hilsenen. Men det som er ekstra perverst, som folk ikke la merke til, er det andre tegnet Breivik viste.

Josephsen viser tegnet, som ved første øyekast ligner OK-tegnet. I likhet med at fingerbevegelsen kan symbolisere O og K, kan den også minne om W og P. Betydningsendringen startet som en spøk fra det høyreekstreme miljøet selv, i et forsøk på å lure pressen til å tro at den originale betydninger var white power. Spøken ble til alvor, og tegnet har gradvis fått en ny betydning siden 2017.

– Det betyr at Breivik har sittet i fengsel og fått med seg utviklingen i nazi-miljøet. Brenton Tarrant gjorde det samme under sin rettssak. Tenk at disse to terroristene, som sitter fengslet på hver sin side av kloden, kan gi hverandre en «tip of the hat» på den måten. Det burde ikke ha skjedd, sier Josephsen og legger til:

– Gjennom mediedekningen fikk han jo dele budskapet sitt: «Se her, jeg er fanget av systemet, men jeg står fremdeles sterkt. Fra løvens hule kan jeg gjøre og si hva jeg vil.» Det er et sterkt signal å sende.

Miksen av ytterkantene

Mediedekningen av ekstremisme får fra tid til annen Josephsen til å rynke på nesen, men alt i alt skryter han av jobben norske journalister gjør.

– Det er flere flinke folk i Norge som jobber med lignende metoder som meg. Men man trenger alltid den bleke nerden som kan litt for mye om disse forumene, ler han.

Visse nettforumer tiltrekker seg folk med aggressive budskap fordi de tillater innhold som ellers ville blitt sensurert. I tillegg er brukerne ofte anonyme. Siden Josephsen begynte å bruke forumene i journalistisk sammenheng, har flere blitt nedlagt som følge av terrorhandlinger som spores tilbake til dem.

Og selv om forfatteren har fulgt de nettbaserte bevegelsene i en årrekke, opplever han fremdeles å bli overrasket over innhold han fra tid til annen støter på.

– Korona har dratt frem noe i bevegelsene vi ikke har sett før – nemlig en sammenblanding av ytterkantene. Nå ser du hippier og representanter fra Den nordiske motstandsbevegelsen side om side på demonstrasjoner mot smitteverntiltak. Det har oppstått et ideologisk landskap hvor sannhetssøkere møter hverandre, uavhengig av utgangspunkt.

Slike sammenblandinger og nyoppståtte bevegelser er det som fortsetter å drive Josephsens nysgjerrighet videre.

– Vi må passe på alle disse små, bjeffende stemmene som prøver å koke opp under alt som ikke er rett, avslutter han.

Powered by Labrador CMS