Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror norske medier er forsiktige i dekningen av muslimske menigheter.
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror norske medier er forsiktige i dekningen av muslimske menigheter.

Tror alternative medier sørger for mindre graving i muslimske menigheter

Vebjørn Selbekk mener medier unngår gravejournalistikk i muslimske menigheter, for ikke å gi næring til høyrepopulister.

Publisert Sist oppdatert

Det var under Skup-konferansen i forrige uke at Vebjørn Selbekk og Shazia Majid diskuterte gravejournalistikk i muslimske menigheter.

I forbindelse med en samtale om NRK Brennpunkt-dokumentaren «Guds utvalgte» fortalte høgskolelektor Espen Sørmo Strømme at det siden 1992 har vært 30 Skup-rapporter om trossamfunn, hvorav fem har handlet om muslimske menigheter.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier til Journalisten at han tror mange norske medier vegrer seg for å undersøke muslimske menigheter, fordi de ikke ønsker å gi næring til alternative medier og deres kommentarfelt.

– Man ser litt hvordan fokuset deres på alt som er galt i innvandrermiljøer, og i muslimske miljøer, har en politisk agenda. Ryggmargsrefleksen til en fri og uavhengig presse gjør at man da blir skeptisk.

Selbekk mener mediene mister noe verdifullt ved å ikke drive gravejournalistikk i muslimske menigheter. Tradisjonelt har man sett at forhold som blir avdekket i kristne miljøer, gjerne dreier seg om negativ sosial kontroll, påpeker han.

– Det er jo dermed flere tapere. Det er grupper som opplever sosial kontroll, som for eksempel VG og NRK har vært på jakt etter de siste årene. I NRK-serien kommer man inn i lukkede menighetsmiljøer og det er der det meste blir avdekket. Det er klart dette finnes i muslimske miljøer også, men det blir ikke eksponert på samme måte. De personene som ikke får den hjelpen blir taperne.

Journalistikken taper

Også journalistikken taper på at man unngår et helt samfunnsområde, sier Selbekk. Han har en grunnleggende tro på den journalistiske verktøykassen, sier han, og mener at ordentlig journalistikk med skikkelige kilder vil kunne gi sakene troverdighet.

– Kanskje det også kunne tatt noe av brodden av alternative medier. Publikum oppfatter nok at det kun er alternative medier som driver med dette, og da overgir man en viktig arena til medier som ikke er forplikta til å drive etisk og seriøs journalistikk. Den etiske journalistikken motvirker nok det useriøse og overdrevne fokuset til alternative medier, sier Selbekk.

Han tror også det er en litt ubevisst, underliggende tanke om at det er lettere å riste litt i hvite, kristne, middelaldrende menn.

– Den journalistikken er viktig og riktig. Men det finnes andre religioner og miljøer der det finnes de samme mekanismene, og den samme sosiale kontrollen som i de kristne miljøene, sier Selbekk.

– Ikke enig i den tesen

Forfatter og VG-kommentator Shazia Majid sier til Journalisten at hun ikke er enig i tesen til Vebjørn Selbekk. Det har blant annet vært massiv dekning av syriafarere, somaliske moskeer, terror i Europa, den tyrkiske menigheten i Drammen, Islam Net og Profetens Umma, sier hun.

VG-journalist Shazia Majid tror ikke på konklusjonene til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
VG-journalist Shazia Majid tror ikke på konklusjonene til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

– Konklusjonen om at norske medier er forsiktige fordi man ikke vil gi næring til «alt right», eller hva man skal kalle dem, det tro jeg ingenting på. Jeg kan ikke være i hodet på alle journalister, men ut ifra hvordan VG jobber har det aldri vært på border, sier Majid.

Hun tror at eventuelle, manglende avsløringer i muslimske menigheter handler om kompetanse.

– Vi har ikke kildetilfanget, kompetansen og språk til å kunne lage like hardtslående journalistikk i muslimske menigheter som NRK har gjort i kristne menigheter. Men om det kom fire-fem varslere fra muslimske menigheter, og at man liksom skulle si nei til dem fordi Resett og Document fikk vann på mølla? Det kommer aldri til å skje, sier Majid.

– Men er det tilnærmet umulig å lage slike saker om muslimske menigheter akkurat nå?

– Det vil jeg ikke si. Det er mulig, bare vanskeligere. Men ikke fordi redaksjoner har berøringsangst. En ting er at minoritetsgrupper har litt lavere tillit pressen. Det andre er at man må bygge opp ressurser slik at man får tilgang. En god grunn til at man hadde god dekning på Profetens Umma og syriafarerne, er fordi vi hadde masse kilder. Det krever investeringer over tid, sier hun.

NRK sitt arbeid med Jehovas vitner og Brunstad Christian Church (også kjent som Smiths Venner) var mulig fordi man hadde kjennskap til maktstrukturer og hadde felles språk, mener Majid.

– Mange imamer kan ikke norsk. Men det er jo veldig bra at man i NRK har dekket de somaliske moskeene der kvinnene gjorde opprør mot styrene. Selbekk sier også at man ikke skriver nok om den sosiale kontrollen i muslimske menigheter. Det virker rart for meg, fordi jeg har jobbet så mye med å adressere nettopp sosial kontroll, sier Majid.

– Jeg tror denne dekningen går i bølger, og her er det åpenbart stort rom for forbedring, sier hun.

Powered by Labrador CMS