Det er to år siden frilansjournalist Ida Eliassen-Coker fikk ideen om å skape et helt nytt magasin. Nå er Altså her, og har som mål å se kvinnen som hun er, i stedet for å fortelle hva hun bør være.
Det skal ikke handle om feminisme, men om kvinner. Det skal også være for dem som ikke er inne i feminismen, sier hun til Journalisten.
Uten klikk
Vi møter den nye redaktøren i redaksjonslokalet til Altså.
Det er lyst og lite, og med akkurat nok veggplass til å henge siste korrektur på veggen. Magasinet har tatt form gjennom to år med drodling og møter. Resultatet er et dameblad uten annonser, uten investorer - og uten klikk.
– Dette magasinet kommer aldri til å være på nett. Vi tror vi har gjort det såpass innbydende at du har lyst til å lese magasinet fra perm til perm.
Navnet Altså dukket opp tidlig i prosessen. Det ble valgt fordi det er et ord som ofte kommer opp i en argumentasjonsrekke samtidig som det kan signalisere at man har fått litt nok.
– Det er et ord vi ikke kan forklare, jeg har forsøkt å oversette det til engelsk, men det er umulig, ler redaktøren.
Da hun fikk ideen til magasinet var hun småbarnsmor, nettopp ferdig med en master i styring og ledelse, og frilansjournalist.
– Jeg følte ikke at jeg hadde kapasitet til å ta på meg en såpass stor oppgave da, den gang, så jeg ventet. Jeg er utålmodig av natur, men har lært at det å ha is i magen i sånne prosesser lønner seg i lengden, sier hun.
Skjev kjønnsbalanse
Eliassen-Coker er selv feminist, men har aldri vært aktiv på feminismefronten.
– Jeg har fått høre av noen at jeg ikke er feminist og at jeg derfor ikke kan lage et feministisk blad. Jeg mener jo at jeg kan det, selv om jeg ikke har stått på barrikadene og demonstrert, sier hun.
Hun har vokst opp midt i Trondheim, bodd på 16 forskjellige steder i tre forskjellige verdensdeler, og har de siste elleve årene slått rot på en odde i Oslofjorden med mann og barn.
Redaktørtittelen har hun selv tatt, ikke fått. Hun følte seg som en outsider, uten en stemme og ville hjelpe på kjønnsbalansen blant sjefredaktørene i redaktørforeningen.
– Jeg tenkte at hvis jeg ikke har en plass ved bordet kan jeg kanskje bare lage meg et eget bord, forteller hun.
Kun 28 prosent av sjefsredaktørene i Norsk Redaktørforening er kvinner. Eliassen-Coker tror skjevheten legger føringer for hva som blir tatt opp i media. Altså skal basere seg på kvinnelige fotografer, illustratører og skribenter, men åpner også opp for mannlige bidragsytere.
– Vi skal sørge for at damene får plass, og veie opp for den vanlige 70/30 prosent skjevheten i bransjen.
Frilansmagasin
Produksjonen er det frilansere som skal stå for. Eliassen-Coker har selv vært frilansjournalist i mange år og vet hva det vil si å skulle forhandle med redaksjoner for å få riktig betalt for jobben.
– Vi baserer oss på frilansere, og betaler etter NJs frilanssatser. Det er ikke for å unngå ansettelser, eller for å spare penger, men for å få en frihet og bredde i stemmene.
Om det ikke går rundt uten at jeg ber folk om å jobbe frivillig, kan det ikke gå. Det er ikke riktig.
Ida Eliassen-Coker
Frilanslivet kjenner hun god til. Hun vet hvordan det er å få både avslag og tilbakemeldinger. Det blir en veldig nyttig erfaring å ha som redaktør, tror hun.
– Dette er mitt drømmeprosjekt. Om det ikke går rundt uten at jeg ber folk om å jobbe frivillig, kan det ikke gå. Det er ikke riktig, legger hun til.
Tok opp lån
Drømmen har kostet for Eliassen-Coker. Hun har tatt opp ekstra lån på rekkehuset istedenfor å ta ut lønn.
– Så langt har ikke jeg fått betalt for jobben, men jeg blir ansatt nå. Dette er min investering. Om det ikke hadde gått, hadde jeg måttet ta meg en godt betalt jobb og sittet med litt ekstra lån, smiler hun.
Selv om tilbakemeldingene stort sett er gode, har det vært noen kritikere.
– Jeg fikk høre at det var noen medieledere som mente vi var naive, at vi ikke visste hva vi drev med og at dette aldri kommer til å gå, men vi har tenkt igjennom alt. Jeg har erfaring med drift fra før og vet hva ting koster. Alt er nøye planlagt, forteller Eliassen-Coker.
–Det var også noen som mente at vi som står bak magasinet er hvite middelklasse-damer som er rike og vil bli rikere, da måtte jeg spørre mannen min: «er jeg en hvit middelklasse dame?», legger hun til og ler.
Altså-universet
Allerede før første nummer er sluppet er de oppe i 4.300 abonnenter, målet er 40.000. Om de får til det vil de utvide.
– Det er så deilig å slippe å forholde seg til investorer som skal ha høyest mulig avkastning. Vi trenger bare at det går rundt.
Hun legger til:
– Vi ønsker å lage et univers ut av dette, et felleskap med arrangementer og ting vi trenger i hele landet. Ikke bare et magasin. Vi skal rullere showet vårt , ALTSÅ :Live rundt i landet helt til vi blir tomme for steder, sier redaktøren.
– Målet er å forandre verden.
Altså har lanseringsfest på Rockefeller tirsdag kveld.
