Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk (t.v), professor Lisbeth Morlandstø fra Nord universitet og professor Paul Bjerke fra Høgskulen i Volda.
Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk (t.v), professor Lisbeth Morlandstø fra Nord universitet og professor Paul Bjerke fra Høgskulen i Volda.

Kritiske til Amedias milliongave

– Det er nok bindinger i lokalsamfunnet, vi trenger ikke flere, sier professor Paul Bjerke.

Publisert Sist oppdatert

– Det hadde vært bedre om Amedia hadde brukt pengene til journalistikk enn til sponsing, sier Paul Bjerke, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

I forrige uke annonserte Amedia at konsernets aviser til sammen skal dele ut 25 millioner kroner til foreninger og organisasjoner.

Aviskonsernet skriver i en pressemelding at målet med tiltaket er å skape gode lokalsamfunn. Foreninger og organisasjoner blir oppfordret til å søke om midler. Det er lokalavisene som velger og deler ut pengene.

Pengene kommer fra Sparebankstiftelsen DNB. De opprettet for fire år siden Amediastiftelsen, som igjen eier Amedia. Pengegavene har utgangspunkt i Amedias gode resultat for 2018, skriver de i meldinga.

– Unødvendige bindinger

– Hele ideen er at her skal man profilere avisa som en glad giver og vennlig støttespiller for lokalsamfunnet. Det er unødvendig og skaper unødvendige bindinger, sier han og fortsetter:

– Jeg mener nyhetsmediene heller bør støtte opp under lokalsamfunnet med en redaksjonell satsing, enn å gi bort penger.

Han mener dette åpenbart er et markedsføringstiltak for å styrke merkevaren og skape god stemning rund den. Bjerke sier at dette ikke er galt i seg selv. Avisene er bedrifter som andre, og må profilere seg for å overleve.

Bjerke sier det handler om måten det blir gjort på.

– Denne saken viser spagaten avisene står i, ved både å være en kommersiell virksomhet, som driver etter en forretningslogikk, og en nyhetsredaksjon, som driver etter en journalistisk logikk.

Han sier videre:

– Jeg vil tro at noen journalister vil synes det er ganske rart å skulle dekke en organisasjon objektivt, på samme tid som forretningsavdelingen kommer med «sjekken».

Sponsing i «alle» år

Bjerke sier at mange lokalaviser ser på seg selv som både «lim og lupe», og har en strategi om å styrke lokalsamfunnene.

Avisene har holdt på med sponsing i «alle» år, uten at det har blitt sett på som et presseetisk problem, ifølge Bjerke. Det mener han er galt.

– Jeg mener dette er et undervurdert problem. Kapittel to i vær varsom-plakaten handler om at man ikke skal ha unødvendige bindinger. Det er vanskelig å se at dette ikke skaper dét. Det er nok bindinger i lokalsamfunnet, vi trenger ikke flere, sier han.

Vær varsom-plakaten punkt 2.2

Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Han mener Sparebankstiftelsen DNB heller kunne ha delt ut pengene selv.

– Lite kritisk journalistikk

Lisbeth Morlandstø, professor i journalistikk ved Nord universitet, er også kritisk til Amedias pengegave.

Hun har blant annet forsket på lokaljournalistikk, og ga i høst ut boka «Blindsoner og mangfold» sammen med flere kollegaer.

– I vår studie fant vi at det var lite kritisk journalistikk i lokalpressen. En ytterligere støtte til noen i lokalsamfunnet, gjør at man kan få bindinger til noen få aktører, som kan gjøre det enda vanskeligere å drive kritisk journalistikk. Det er helt klart problematisk, sier hun.

Morlandstø mener, som Paul Bjerke, at Amedias pengeutdeling er sponsing. Hun påpeker også at dette er noe avisene alltid har drevet med, for eksempel ved at ei avis er sponsor for det lokale fotballaget.

– Det er i seg selv problematisk, fordi det visker ut klare grenser mellom journalistikken og det kommersielle systemet rundt, sier hun.

Hun påpeker likevel at når Amedia først skal gi ut penger, kan det være fornuftig at det skjer lokalt og ikke fra Oslo, siden de lokale aktørene kjenner lokalmiljøet og bedre vet hva som foregår.

Lisbeth Morlandstø (i midten) ga ut bok om lokaljournalistikk i fjor. Her sammen med medforfattere Hege Lamark (t.v) og Birgit Røe Mathisen.
Lisbeth Morlandstø (i midten) ga ut bok om lokaljournalistikk i fjor. Her sammen med medforfattere Hege Lamark (t.v) og Birgit Røe Mathisen.

Spekulasjoner

Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk mener også at det er problematisk at Amedias aviser skal gi bort til sammen 25 millioner kroner til lokale foreninger og organisasjoner.

– Det står i Vær varsom-plakaten at man skal unngå bindinger. Det er helt klart at det vil oppstå en slik binding hvis en avis gir bort penger til et lag eller en forening, sier han.

Olsen presiserer at det ikke er sikkert at faktiske bindinger oppstår, men at det kan føre til spekulasjoner fra lokalsamfunnet om bindinger mellom lokalavisa og de som får penger, vil være nok til å svekke troverdigheten til avisa.

– Vær varsom-plakaten advarer mot å sette seg selv i en slik situasjon, sier han.

– Langt over grensa

Olsen mener også at pengegavene er problematisk fordi det kan gjøre at organisasjoner og foreninger i lokalsamfunnet ikke vil eller tør å kritisere avisa, fordi man har fått penger eller har søkt om å få penger.

Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad.
Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad.

Han erkjenner at det alltid vil være skjønn i presseetikken, men at dette er et eksempel på at lokalaviskonsernet har tråkket over grensa.

Olsen mener det ikke utgjør noen forskjell at pengene ikke kommer direkte fra Amedia, men fra Sparebankstiftelsen DNB, som eier Amedia via Amediastiftelsen.

– Oppkonstruert

Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, avviser kritikken. Han mener det er en oppkonstruert framstilling av hva Amedia faktisk skal gjøre.

– Ordningen er verken noe brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser eller bidrar til å svekke den journalistiske satsingen på lokaljournalistikk eller avisens rolle som kritisk korrektiv, sier han.

– I prinsippet skiller ikke dette seg fra det norske aviser har gjort i alle år, sier han videre, og viser til at aviser har sponset kulturarrangementer, idrettslag og gitt stipender og lignende.

Han mener dette er presseetisk uproblematisk, og påpeker at det er mediehusene som sådan som er med i ordningen, og at det ikke et redaksjonelt tiltak.

– Jeg ser ikke at dette er brudd på Vær varsom-plakaten. Hvis noen mener det, står de fritt til å melde inn til PFU.

Han mener det ikke er noe prinsipielt galt med å dele ut pengene, og er ikke med på premisset om at pengeutdelingen i seg selv kan skape bindinger mellom avisene og de ulike organisasjonene.

Finslo sier at hvis en slik utdeling av penger er problematisk med tanke på bindinger, kan man også stille spørsmål ved om for eksempel pressestøtten skaper bindinger mellom de som gir og de som får.

Kontrollere dobbeltroller

Amedia har dog et system som skal forhindre individuelle dobbeltroller og bindinger, sier Finslo.

Komiteen som deler ut pengene skal ikke ha personlige bindinger til organisasjonene og foreningene som søker, og avgjørelsen skal kontrolleres av enten styreleder eller noen andre i organisasjonen.

Hvis noen i redaksjonen for eksempel er i slekt med noen i en organisasjon som har søkt midler, vil det tas opp og vurderes, sier Finslo.

Han sier at redaktøren i de forskjellige avisene skal sitte i komiteen, og kanskje noen journalister. Det bestemmes lokalt.

– Du sier at dette er ikke er et redaksjonelt tiltak, men kan det ikke framstå slik hvis redaksjonelt ansatte kan sitte i komiteen?

– Slik vil det være ved et hvert markedstiltak. Det skiller seg ikke fra når et mediehus sponser en fotballklubb eller skal gi ut et kulturstipend, svarer han.

Stig Finslo mener ikke Amedia har brutt god presseskikk.
Stig Finslo mener ikke Amedia har brutt god presseskikk.

– Åpne kort

Finslo sier at det viktigste er at de er åpne om hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det.

– Vi stiller med åpne kort og gir informasjon om hva dette er, sier han.

Finslo sier at når tildelingene skal dekkes journalistisk, vil de følge Vær varsom-plakatens punkt 2.7, der det står at «Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame.»

Han er uenig i premisset om at pengene fra Sparebankstiftelsen DNB kunne ha blitt brukt til andre formål.

– Det er Sparebankstiftelsens midler som de lar avisene fordele. Det er ikke midler fra avisene som kunne vært brukt på andre måter, sier han.