Direktør i Amedia, Stig Finslo. Her på NJs landsmøte på Fornebu. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Direktør i Amedia, Stig Finslo. Her på NJs landsmøte på Fornebu. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Derfor mener lokale dagsaviser at de taper i mediepolitikken

Størst fall i annonsemarkedet, nesten ingen støtte i mediemeldingen og færre aviser levert med posten.

Publisert   Sist oppdatert

De siste ukene har det oppstått en splittelse mellom de minste og de største lokalavisene i Norge. Landslaget for lokalaviser (LLA) sier seg fornøyde med mediemelding og postlov, mens flere store lokale og regionale dagsaviser er frustrerte.

Årsaken er at hovedtiltakene er produksjonsstøtte til aviser under 6000 i opplag og levering av avis kun tre dager i uken. De store avisene føler de taper på alle områder.

– Dagsavisene får så godt som ingenting i mediestøttemeldingen, men får en løsning fra Samferdselsdepartementet som forverrer situasjonen betydelig, sier Stig Finslo.

Han er direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, et konsern som både har ukesaviser, fådagersaviser og hverdagsaviser. Han er svært kritisk til de siste forslagene fra regjeringen.

– Dette er ikke noe norske lokalaviser samlet jubler for. Svært mange lokalaviser ender opp som dobbelt tapere, mener han.

– Går utover distrikts-Norge

Finslo viser til at lokale- og regionale dagsaviser har hatt størst fall i annonseinntekter de siste årene. Fjorårets økonomirapport fra Medietilsynet viser at ledende dagsaviser har fått halvert annonseinntektene sine de siste fem årene. Lokale fådagersaviser har hatt et fall på 22 prosent, ifølge samme rapport.

– Alle tiltakene som blir satt inn er knyttet til fådagsaviser. Men for dem som er hardest rammet i markedet er de mediepolitiske tiltakene fraværende, mener Finslo.

Han er spesielt kritisk til at forslag til ny postlov gjør situasjonen verre. Dagsavisen Tidens Krav er én av avisene Finslo viser til. Den dekker elleve kommuner og har over 11.000 abonnenter. Over 30 prosent av papirabonnentene får avisen via posten.

Ole Knut Alnæs, redaktør i Tidens Krav. Foto: Privat
Ole Knut Alnæs, redaktør i Tidens Krav. Foto: Privat

Redaktør Ole Knut Alnæs kjenner seg igjen i det Finslo sier.

– Men jeg er mest bekymret for at dette går utover distrikts-Norge. Det er ett av mange sentraliseringsgrep som skjer via post, politi, helse og skole. Man kan ikke veie det opp med andre tiltak. Om vi får mer penger til innholdsproduksjon, så vil ikke det hjelpe de ute i distriktene som ikke vil få avisen sin hver dag, sier Alnæs.

Vil ha fritak i arbeidsgiveravgift

Det er flere tiltak som er foreslått som Finslo og de fleste mediekonsern mener vil hjelpe tiden fremover.

Det ene er et tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift for alle norske medier, slik Mediemangfoldsutvalget foreslo i 2017. En del av argumentasjonen gikk på at det er et ubyråkratisk tiltak og at det vil utjevne konkurransesituasjonen med globale aktører, som i liten grad skatter til Norge. Staten vil tape over 500 millioner i inntekter.

Regjeringen mener tiltaket i for stor grad vil treffe store aviser med solid økonomi, og i for liten grad de små lokalavisene. De argumenterer også for at skattesystemet bør være næringsnøytralt.

Men det aller viktigste tiltaket for det store flertallet av dagsavisene er at regjeringen bidrar til at avisene blir levert seks dager i uken.

MBL mener dette er den beste løsningen for de fleste som i dag mottar avisen med Posten, slik Journalisten tidligere har omtalt. MBL har selv regnet ut at det vil koste mellom 225 og 275 millioner kroner i året å sørge for levering til 90 prosent av områdene hvor postbudet i dag står for avisombæringen.

Det er fortsatt i det blå hva det kan bety for de siste 10 prosentene, og regjeringen mener kostnaden vil bli mye høyere.

– Min hovedkritikk er at det ikke kommer ett eneste tiltak for lokale dagsaviser, som er så hardt rammet av endringene i markedet. Disse avisene representerer den delen av mediemangfoldet som når frem til flest mulig mennesker, og som sikrer at disse har en bred journalistisk dekning av norske lokalsamfunn, sier Finslo.

Amedias egne tall viser at kun 28,5 prosent, eller over 400.000, av lokalavisenes avisabonnenter omfattes av en støtteordning, mens 71,5 prosent, eller over én million avisabonnenter, ikke blir omfattet.

Redaktør Kjersti Sortland i Budstikka frykter enkelte medier tilpasser seg støtteordninger fra staten. Foto: Eskil Wie Furunes
Redaktør Kjersti Sortland i Budstikka frykter enkelte medier tilpasser seg støtteordninger fra staten. Foto: Eskil Wie Furunes

Likegyldig til mediemeldingen

Den uavhengige dagsavisen Budstikka er én av avisene som ikke omfattet av nye støtteordninger, men som heller ikke blir rammet av postloven.

– Mediemeldingen er verken bra eller dårlig for oss. Vi er litt likegyldige til den, sier redaktør Kjersti Sortland.

Hun er enig i mye av det Finslo sier. Hun har selv måttet kutte kostnader tilsvarende 100 millioner kroner i tapte annonseinntekter de siste ti årene.

– Vi må bort fra at norske lokalaviser er så fornøyde med mediemeldingen. Det er mer nyansert, sier Sortland.

Både Sortland og Finslo understreker at de er svært takknemlige for fritaket for merverdiavgift, som telles som en indirekte pressestøtte på 2,2 milliarder kroner. Men Sortland savner diskusjon og jakten etter flere tiltak som i likhet med momsreglene kan understøtte omstillingen hos alle aviser, ikke bare de aller minste eller nisjemediene.

– Vi diskuterer alltid de 300 millionene som gis i produksjonsstøtte, men sjeldent tiltak som kan gjelde hele bransjen og hjelper alle likt, sier hun.

Hun viser også til Mediemangfoldsutvalgets forslag, hvor hun mener det er mer fokus på tiltak som alle norske aviser nyter godt av – ikke bare noen få. Det kan gå utover konkurransesituasjonen i markedet hvis noen får noe som andre ikke får, mener hun.

– Incentiver virker, men kan også være konserverende. Hvis støtten treffer de samme aktørene over lang tid, uten at det blir tidfestet en nedtrappingsplan eller en omfordeling til flere, så er det en fare for at aviser bygger hele sin forretningsmodell rundt incentivene. Det kan gjøre at de ikke er hurtige nok i omstillingen i markedet, sier Sortland.

Akkurat nå er mediemeldingen og forslaget til endringer i postloven ute på høring. Mediemeldingen er planlagt behandlet i Stortinget 11. juni. Postloven er planlagt behandlet 4. juni.