I fjor var Amedia-direktør Jostein Larsen Østring kritisk til Skups relevans for lokalavisene. Nå gleder han seg over mange Amedia-bidrag blant årets metoderapporter.
Foto: Eskil Wie Furunes
Amedia-avisene med kraftig comeback på Skup-lista
Konserndirektør tror det skyldes to ting.
– Det har som alltid vært opp til den enkelte redaksjon å velge hva de vil sende inn. Vi har signalisert at vi som konsern er positive til at avisene bidrar med metoderapporter, men legger oss ikke ellers opp i vurderingene. Så det er avisene selv som har gjort dette comebacket, sier Jostein Larsen Østring til Journalisten.
Konserndirektøren for nyheter og abonnement i Amedia-konsernet, som eier mer enn 80 norske lokalaviser, ser med glede på snuoperasjonen som viser seg når man sammenligner de innsendte bidragene til Skup-prisen i fjor og i år.
I fjor glimret lokalaviser generelt med sitt fravær, og ingen Amedia-mediehus leverte metoderapporten som må til for å anses som kandidat til Skup-pris og -diplom.
I år kommer 9 av de 62 innsendte bidragene fra Amedia-aviser.
Tror debatt økte bevisstheten
Med litt godvilje kan man telle 10 Amedia-bidrag: Også samarbeidspartneren Avisa Valdres, som i 2021 satset hardt på redaksjonens første store graveprosjekt, har sendt inn metoderapport.
Larsen Østring har en teori om at utviklingen fra fjoråret skyldes særlig to faktorer:
– Det har generelt vært et godt år for den undersøkende journalistikken i Amedia, med mye bra journalistikk i mange av avisene våre. Så tror jeg også at debatten som gikk i fjor har flyttet Skup fram i bevisstheten til journalister og redaktører i lokalavisene. Noe av det vi ser her, er nok et resultat av at de i år velger å sende inn ting de ikke ville prioritert å sende inn året før, sier konserndirektøren.
Larsen Østring deltok selv i debatten som startet da Skup-juryleder Bernt Olufsen i sin tale ved prisutdelingen kritiserte manglende deltakelse fra lokalavisene.
I et innlegg hos Medier24 svarte Larsen Østring og Amedia-utviklingssjef Eivor Jørpåsen at Skup-prisen ikke ble oppfattet som relevant for lokalredaksjoner. De stilte seg også kritisk til at Skup-styret ikke hadde representanter fra lokalavisene.
Har ikke spilt inn navn til nytt styre
Og Skup kan fremdeles gjøre seg enda mer relevant for lokalmedier, mener Larsen Østring. Han peker på det faktum at ingen lokalredaksjoner utenfor Amedia-systemet, med unntak av deltakerne i det store SUJO-prosjektet om folkevandringer, figurerer på årets Skup-liste.
– Det tyder på at det fremdeles er en vei å gå for at Skup skal oppfattes som en god arena for den undersøkende journalistikken som drives i lokalavisene. Dette hadde vi en konstruktiv dialog med Skup-ledelsen om i fjor.
– I fjor kritiserte du at Skup-styret ikke hadde én eneste representant fra Norges lokalaviser. Vet du om Amedia har spilt inn mulige navn på kandidater til det nye styret som skal velges, etter at Skup-valgkomiteen gikk åpent ut og ba om dette for en måned siden?
– Nei, det har vi ikke gjort fra konsernledelsens side. Vi håper og mener våre over 80 aviser har bedre oversikt over hvem som kan passe til slike verv, så det mener vi kan være en dialog mellom Skup og avisene uten oss som mellomledd.
Skup-konferansen, med prisutdeling, går av stabelen i Tønsberg fra 1. til 3. april i år.
