– De fleste åpninger «skriver» jeg mens jeg er i dusjen, eller går tur med hunden.
Lane DeGregory har skrevet utallige «langlesinger», men hver eneste historie er forskjellig, og hver eneste én trenger en god åpning, en som pirrer nysgjerrigheten og får leseren til å lese videre.
– Jeg bruker antakelig ti ganger så lang tid på å skrive åpninga, enn hele resten av teksten, sier Tampa Bay Times-journalisten.
Hun har vunnet Pulitzer-prisen for arbeidet sitt, og sist uke var hun på Fortellingens kraft i Bergen, for å dele av sine metoder med de rundt 350 deltakerne på konferansen.
Etter at hun har samlet inn alt materialet, setter DeGregory seg ned i mørket og stiller seg selv fem essensielle spørsmål om historien hun skal i gang med å skrive:
- Hvilke scener har jeg?
- Hva er hovedspørsmålet?
- Hvor er klimakset?
- Hva handler historien egentlig om?
- Hvor ender det?
Redaktøren ber henne ofte om å fortelle hva historien handler om med bare ett ord.
– Det kan være veldig vanskelig, men ofte handler det om noe veldig universielt, som kjærlighet, tap, håp eller sorg.
Med dette ene temaordet på plass, mener DeGregory det blir enklere å åpne historien, men også å finne ut hvordan hun skal strukturere resten, fordi hun da kan kutte ut alt som ikke bidrar til temaet.
Her er Lane De Gregorys beste tips til en god åpning
Eksempler i kursiv.
1) Start med hvem, hva, hvor, når eller hvorfor
En god plass å begynne hvis du er helt blank med en tom skjerm. Hvem er mulig det enkleste, men man trenger ikke navngi eller være konkret – det holder ofte å gi en følelse av hvem det handler om.
«Elroy lives here. Tiny, half-blind, mentally retarded, 39-year-old Elroy».
– Katherine Boo «Invisible Lives», The Washington Post.
Hvorfor kan være det vanskeligste av de fem spørsmålene, men også det mest engasjerende.
«Sam Siatta was deep in a tequila haze, so straggeringly drunk that he would later say he retained no memory of the crime he was beginning to commit».
– C.J. Chivers – «The Fighter», New York Times
2) Gjør det enkelt, start med begynnelsen
Som i eventyrene «Det var en gang...», eller som i den mest leste boka i verden «I begynnelsen...». Det er vakkert, men det trenger ikke være en vakker, eventyrliknende historie for at det skal funke.
3) Avslør slutten
Det er en veldig effektiv måte å ta leserne rett inn i historia.
«Before Feb. 24, 2015, before she was taken from her room in her home in the dark, before she was kept and raped and buried alive in black plastic trash bags, before her name and face conjured a crime and a law and a cause, she was just Jessie».
– Michael Kruse – «Jessie», Tampa Bay Times
4) Still et spørsmål
Det gjør det vanskelig å ikke ville følge med videre. Det trenger ikke å være et direkte spørsmål, slik som i denne historien om en hane som angrep en toåring:
«When they heard the screams, no one suspected the rooster».
– Kelley Benham – «Rampaging rooster attacks girl», Tampa Bay Times
5) Tenk filmatisk
Beskriv en scene eller et sted for å ta leserne med dit. Beskriv detaljer og vær spesifikk.
«Their first date was at Houston's, a restaurant in Irvine, where he opened the door for her and put her napkin on her lap. Candles flickered along the polished-mahogany bar; jazz drifted from speakers; conversations purred».
– Chris Goffard – «Dirty John», Los Angeles Times.
6) Kom på innsiden av hovedpersonen sitt hode
«Sitting beside the church, drinking from a bottle of Smirnoff Ice, he thought he had to go in and shoot them».
– Rachel Kaadzi Ghansah «A Most American Terrorist», GQ
7) Start så nær slutten du kan, uten å avsløre slutten
«One night Phoebe's dad scooped her from her bed, the moon was high outside her window. The house was quiet. He carried her out the door, into the dark».
– Lane DeGregory – «The Long Fall of Phoebe Jonchuck», Tampa Bay Times
8) Bruk alle de fem sansene
Alle ser og hører noe når de rapporterer, men bruk også de andre sansene – lukt, smak og følelse. Skriv de fem sansene på toppen av notatblokka, og få med deg ett ord om hver hjem. Slik åpnet DeGregory en reportasje om en ung trompetist som ville inn i skolekorpset:
«The hallway smells like spit and sweat and brass».
– Lane DeGregory, Tampa Bay Times
9) Sjokker leserne
Det kan være virkningsfullt å gjøre leserne pinlig berørte eller så overraska at de ikke kan la være å lese videre. Hva, hvordan, hvorfor – alt bare venter der ute.
«One warm spring night in 2011, a young man named Travis Hughes stood on the back deck of the Alpha Tau Omega fraternity house at Marshall University, in West Virginia, and was struck by what seemed to him—under the influence of powerful inebriants, not least among them the clear ether of youth itself—to be an excellent idea: he would shove a bottle rocket up his ass and blast it into the sweet night air.
– Caitlin Flanagan – «The Dark Power of Fraternities», The Atlantic
10) «Ta meg med»
La leserne få vite hvordan du fant saken. De er interessert i hvordan vi jobber, særlig i disse falske nyheter-tider, og det er noe vi ofte glemmer.
«The babies showed up on craigslist at 1:26 p.m., May 6.
" ...from glowing cheeks to the tips of ten tiny toes. Arms and legs have soft baby creases and folds. He has sparkling brown eyes and brown hair and the cutest little smile.
She sleeps with open mouth. My 'twins' are yours for $60 firm cash price."»
– Kristen Hare, St. Louis Beacon
