Det er 30 år siden denne ukjente mannen stilte seg foran stridsvognene på Den himmelske freds plass i Beijing. Foto: REUTERS/Stringer/Files
Det er 30 år siden denne ukjente mannen stilte seg foran stridsvognene på Den himmelske freds plass i Beijing. Foto: REUTERS/Stringer/Files

Ingen kinesere får snakke med utenlandske journalister om det som hendte i 1989

Streng sensur 30 år etter massakren på Den himmelske freds plass.

Publisert   Sist oppdatert

Ingen vet hvor mange som ble drept da kinesiske myndigheter satte inn soldater og stridsvogner mot demokratiforkjemperne på Den himmelske freds plass før daggry 4. juni 1989.

At det var hundrevis hersker det liten tvil om, det kan også ha vært over 1.000.

Tirsdag markeres 30-årsdagen for massakren verden over, men ikke på fastlandet i Kina.

Overlevende og pårørende overvåkes nøye, og myndighetene sørger for at ingen av dem får snakke med utenlandske journalister om sine opplevelser.

Sensur

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. Det er ingen ytringsfrihet eller pressefrihet i Kina, verken digitalt eller ellers, sier Dirk Pleiter i Amnesty International.

Kinesiske myndigheter har innført streng sensur av internett, og bilder av stearinlys og andre former for tilslørte markeringer i sosiale medier blir slettet.

Sikkerhetstiltakene rundt Den himmelske freds plass ble også skjerpet i morgentimene tirsdag, med veisperringer og kontrollposter der utenlandske journalister ble nektet å passere og turister ble nøye undersøkt.

Ikonisk bilde

Den amerikanske fotografen Jeff Widener, som tok det ikoniske bildet av en mann med bærepose som sperret veien for fire kinesiske stridsvogner, mener kinesiske myndigheter slapp lett unna massakren.

– USA og europeiske land har opp gjennom historien gjort feil og forsonet seg med disse. Det er på høy tid at også Kina går forover og innrømmer hva som skjedde og forteller ofrenes familiemedlemmer hva som skjedde med deres kjøre, slik at de kan legget det bak seg, sier han.

– I all anstendighet ville det ha vært riktig, legger den 62 når gamle AP-fotografen til.

Forsvarte massakre

Kinas forsvarsminister kommenterte så vidt massakren under et besøk i Singapore i helgen, noe som i seg selv var høyst uvanlig. Ikke uventet forsvarte han myndighetenes beslutning om å bruke våpenmakt mot demokratiforkjemperne.

– Det var politisk turbulens og regjeringen satte i verk tiltak for å stanse turbulensen, noe som er riktig politikk, sa Wei Fenghe, og stilte seg helt uforstående til kritikken som fulgte etter massakren.

– De 30 årene som har gått, har vist at Kina har gjennomgått store endringer. Takket være regjeringens besluttsomhet den gang, har Kina hatt stabilitet og utvikling, sa han.

– Krenker det kinesiske folk

USA ba tirsdag Kina legge kortene på bordet og i det minste forteller verden hvor mange som ble drept på Den himmelske freds plass for 30 år siden.

– Det vil gi trøst til de mange ofrene for dette mørke kapittelet, het det i en kunngjøring fra amerikansk UD, som også ber kinesiske myndigheter løslate alle som er fengslet som følge av sin kamp for menneskerettigheter og frihet.

Kinesiske myndigheter avviste straks kritikken, anklager USA for «fordommer og arroganse» og for å «krenke det kinesiske folk».

– Kinas regjering og det kinesiske folk har for lengst felt dommen over den politiske hendelsen på slutten av 1980-tallet. Menneskerettighetssituasjonen i Kina er nå bedre enn noensinne, heter det i en uttalelse fra Beijing.

EU-kritikk

EUs utenrikssjef Federica Mogherini slutter seg til kravet og ber samtidig kinesiske myndigheter erkjenne hva som skjedde for 30 år siden.

– En erkjennelse av disse hendelsene, og av hvor mange som ble drept og som forsvant i forbindelse med protestene på Den himmelske freds plass, er viktig for framtidige generasjoner og for den kollektive hukommelse, sier hun.

– Vi forventer at rettighetene til de som sitter innesperret i forbindelse med hendelsene i 1989, eller som følge av senere aktiviteter for å minnes disse, får en rettferdig behandling, sier Mogherini.

Markeringer

Flere land markerte tirsdag årsdagen for massakren, blant dem Frankrike der en stridsvogn ble rullet ut på Place de la République i Paris til minne om hendelsene i Beijing.

I Hongkong, der årsdagen for massakren minnes hvert eneste år, holdes det en stor lysmarkering der titusener er ventet å delta tirsdag.

– Jeg tror folk i Hongkong ønsker å ha ansvaret for å holde liv i bevegelsen. Vi er fortsatt frie i Hongkong, så vi må si det vi føler, sier viseformann Richard Tsoi i Hongkongs allianse for demokratiske bevegelser i Kina.

Også i Seoul i Sør-Korea ble det holdt en markering, der det ble rettet krass kritikk mot landets myndigheter som lenge forholdt seg tause om massakren i 1989.

Taiwan markerte også årsdagen med en stor, oppblåsbar stridsvogn i sentrum av Taipei.