I 2012 tok Anna B. Jenssen over som eneleder i Morgenbladet. Syv år senere kjemper hun for tilliten i redaksjonen. Arkivfoto: Fredrik Bjerknes

Hvordan kan man løse Morgenbladets tillitskrise? Innrøm feil, mener ekspert

Men klubbleder ser ingen vei tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det siste året har stemningen i Morgenbladets redaksjon vært svært turbulent. Konflikten nådde såvidt offentligheten etter redaksjonssjef Ivar A. Iversen sluttet på dagen i november i fjor.

Denne uken eksploderte konflikten i offentligheten etter nyheten om nedbemanning og kostnadskutt, sterke reaksjoner fra de ansatte og et brev med varsel om total mistillit til ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen.

Styreleder Amund Djuve uttrykker full tillit til Jenssen, men klubbleder Jo Tønnevold Gaare kan vanskelig se for seg hvordan tilliten hos de ansatte skal reddes.

– Jenssen har hatt nok tid på seg til å bygge tillit, men i løpet av dette året har tilliten blitt dårligere og dårligere. Jeg kan ikke se for meg at tilliten nå plutselig skal øke, og Jenssen må ta beskjeden fra klubben på dypeste alvor, sier Gaare til Journalisten.

Vil ikke ta diskusjon i mediene

Både Journalisten, Medier24, Dagens Næringsliv, Kampanje, Klassekampen, Aftenposten og Dagbladet har fulgt konflikten i Morgenbladet, samt kuttplanene i søsterselskapet Dagens Næringsliv, tett de siste dagene.

Det har satt et enormt press både på de ansatte og redaktør Jenssen. På intervjuforespørsler fra medier har hun nå begynt å sende en standardformulering om at hun tar «henvendelsen fra klubben på alvor» og at hun «synes det er leit».

Hun vil også «jobbe hver dag for å forsøke å gjenopprette tilliten».

Og: – Jeg tror det klokeste jeg kan gjøre nå er å ta denne diskusjonen videre internt med kollegaene mine i Morgenbladet, og ikke mediene, skriver hun til Journalisten på SMS.

– Tilnærmet umulig

Professor Tom Karp ved Høyskolen Kristianias Institutt for ledelse og organisasjon er tydelig på at situasjonen virker «jækla vanskelig», og mener flere aspekter gjør den ekstra intens: En langvarig konflikt, en liten redaksjon og planer om kutt.

– Her virker det som en situasjon med langvarig slitasje, og så kommer det i tillegg et dramatisk kutt som sliter enda mer på tilliten. Da snakker vi om en tilnærmet umulig, iallfall en ekstremt krevende, oppgave med å bygge opp tillit igjen, sier Karp.

– Hvordan kan tillitskrisen løses?

– Det ene verktøyet en leder har her, er å legge seg flat. Se de ansatte i øynene og unnskylde, innrømme feil. Det koster, men ellers tror jeg løpet er kjørt. Det vil fremdeles finnes misnøye og ulike agendaer selv om lederen innrømmer feil, men da kan man ha en slags sjanse til å begynne å bygge tillit igjen.

Tror noen må gå

Karp tror ikke situasjonen slik den står i dag, kan vare særlig lenge.

– Fortsetter situasjonen, kommer styret til å ta grep. De må ha inn en person som har et minimum av tillit, ellers risikerer man at hele produktet går dukken.

– Hva anser du som den typiske utgangen på situasjoner som dette?

– At det ikke kommer noen unnskyldning, og at noen må gå.

– Tilliten ødelagt

Klubbleder Gaare i Morgenbladet er ikke optimistisk for at redaktøren vil gjenopprette tilliten.

– Tror du det finnes noen måte å løse situasjonen og hvor hun fortsatt er redaktør?

– Det er ikke opp til meg å avgjøre. Men å jobbe uten tillit til sjefen, til redaktøren, byr på noen utfordringer som jeg ikke ser at vi kommer til å løse.

– Finnes det ingen løsning eller metode - eller at dere klarer å snakke sammen - hvor dere på en eller annen måte klarer å bygge opp tilliten til hverandre?

– Jeg kan ikke se for meg det i overskuelig fremtid. Vi har gitt klar beskjed om at vi ikke har tillit lenger.

– Men er dere åpen for et siste forsøk på å bygge opp tilliten mellom redaksjon og leder?

– Hvis du ser brevet, så bygger det opp til at tilliten er ødelagt.

– Ingen formelle retningslinjer

Jens Barland, Karps kollega og instituttleder ved Høyskolen Kristianias institutt for kommunikasjon, uttaler seg generelt siden han ikke har dybdekunnskap om Morgenbladet eller situasjonen der.

Barland er medieforsker med medieledelse som felt. Han understreker at det rent formelt sett er styret som skal ha tillit til lederen:

– Sånn sett er ikke mistillit fra de ansatte i en bedrift en formell situasjon, og det finnes ingen formelle retningslinjer for hvordan slike situasjoner løses. Det finnes eksempler på lignende situasjoner som har endt med enten lederavgang eller at bedriften fungerer videre og at situasjonen løser seg, sier Barland.

– Hvor lenge kan et styre ha «full tillit» til en leder som ikke har tillit under seg?

– Det er helt avhengig av situasjonen, som jeg ikke kjenner godt nok i dette tilfellet til å mene noe om. Men min erfaring er at slike situasjoner alltid er mer kompliserte og sammensatte enn det som uttrykkes offentlig.

Også styreleder Amund Djuve påpeker at det er styret som skal ha tillit til Jenssen.

Redaktør i Dagens Perspektiv, Magne Lerø, skriver i en signert leder torsdag:

«Djuve har rett i at en sjef må ha tillit i styret og at det er mulig å være sjef selvom ikke alle ansatte har tillit til en. Men det er blytungt og på sikt umulig å være sjefredaktør hvis alle redaksjonelle medarbeidere krever en ny sjef. Det spørs om ikke Jenssens dager som redaktør er talte.»

Powered by Labrador CMS