Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen er de to journalistene fra Norge som jobber i den internasjonale gravegruppen Investigate Europe.
Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen er de to journalistene fra Norge som jobber i den internasjonale gravegruppen Investigate Europe.

Gravejournalistikk

Investigate Europe graver på tvers av landegrensene: – Uhyre viktig at vi ikke misforstår hverandre

– Blir helt blendet av den mengden kunnskap de sitter med, sier Amund Trellevik om sine nye kollegaer.

Publisert

Dagen før Russlands invasjon av Ukraina, sa journalist Amund Trellevik opp jobben sin i Nordlys for å bli en av rundt 20 journalist i den internasjonale gravegrupppen Investigate Europe.

– Det har vært en bratt læringskurve å komme inn i denne store journalistgjengen. Selv om vi har samme mål, så er vi alle forskjellig og har ulike ekspertiser. Det har vært en berikelse, både profesjonelt og privat, sier Trellevik til Journalisten.

Gravegruppen består av journalister med ulik bakgrunn og fagfelt. Trelleviks ekspertise omfatter blant annet Russland, sikkerhetspolitikk, Forsvaret, arktiske forhold og menneskerettigheter.

– Det er ingen grunn til å tvile på at Russland kommer til å være sentralt i mange år fremover, i mange ulike samfunnsfelt. Der håper jeg å kunne bidra med en del kunnskap og gjøre reportergruppen sterkere. Selv om jeg må innrømme at jeg blir helt blendet av den mengden kunnskap de andre journalistene i gruppa sitter med, sier Trellevik.

Internasjonal formidling

Journalisten møter Trellevik og hans eneste norske kollega i Investigate Europe, Ingeborg Eliassen, for å lære mer om deres arbeid.

Investigate Europe består av gravejournalister fra et dusin europeiske land som samarbeider om temaer med relevans over hele kontinentet. I fjor ble saker fra gruppen publisert i 48 medier i 24 land, meldte de i en pressemelding tidligere i år.

– Vi skriver generelt saker som er kompliserte å løse av én enkeljournalist, av et vanlig mediehus eller i ett enkelt land. Sakene vi prioriterer angår flere land, og har en viss dybde, forklarer Trellevik.

Det involverer omfattende research og intervjuer på ulike språk, forklarer han videre. Funnene blir deretter diskutert innad i gruppen på engelsk, som er fellesspråket deres.

Omtrent fire ganger i året har redaksjonen pitsjemøter der journalistene kan presentere forslag til prosjekter. Amund Trellevik håper å kunne sette Russland på banen. Han mener det autoritære regimet vil fortsette å påvirke Europa fremover.
Omtrent fire ganger i året har redaksjonen pitsjemøter der journalistene kan presentere forslag til prosjekter. Amund Trellevik håper å kunne sette Russland på banen. Han mener det autoritære regimet vil fortsette å påvirke Europa fremover.

Felles utgangspunkt, ulike saker

Trellevik hadde sin første arbeidsdag i juni, og ble straks involvert i et stort prosjekt om plantevernmidler i europeisk jordbruk. EU-kommisjonen går inn for halvering av bruk av disse kjemikaliene innen 2030. Trellevik gikk inn for å lese seg opp på temaet, samle data, søke innsyn og gjøre intervjuer. Det samme gjorde hans kollegaer fra hver sin kant.

– Alle journalistene i gruppa har til enhver tid oversikt over hva kollegaene gjør på samme tema. Alt vi finner oversettes til engelsk, sier Trellevik.

Til slutt skriver journalistene saker og publiserer på hvert sitt språk, i hvert sitt land, med hver sin lokale vinkling. Kollegaene faktasjekker hverandres saker før de publiseres.

I Norge intervjuet Trellevik en tysk økobonde i Vesterålen mens Eliassen var hos grønnsaksbønder i Vestfold og Rogaland.

Arbeidet ble til en serie om plantevernmidlene med norske vinklinger i Dagsavisen.

Utgangspunktet og funnene er felles for den internasjonale gravegruppen, men sakene blir ulike, understreker journalistene.

– All den journalistikken har ingen verdi hvis ingen klarer å relatere til den. Den nasjonale vinklingen er derfor svært viktig.

Involvert siden starten

Eliassen var en av journalistene som var med på å stifte Investigate Europe i 2016, og har jobbet med gravegruppen på fulltid siden. Noen år før var hun utenrikskorrespondent for Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen med base i Brussel.

Dette var i kjølvannet av finanskrisen, og det var enorm sosial nød og politisk krise i Europa. Eliassen reiste mye på oppdrag. Hun møtte flere andre utenriksjournalister fra ulike land som var ute med samme ærend som henne.

– Personlig så jeg en stor kontrast mellom det som ble fremstilt i Brussel og forholdene jeg så i sørligere land i Europa. Det hang ikke sammen.

Flere utenriksjournalister reagerte på dette, påpeker hun.

– To tyskere tok det første initiativet til gruppen vår, med mål om å lage journalistikk som prøver å strekke seg ut over nasjonale siloer. Vi så at det krevde samarbeid der folk jobbet i sine egne land og der vi kunne stole på hverandres arbeid, sier hun.

– Skriker etter oppmerksomhet

Samarbeid på tvers av landegrenser er ikke en sensasjon i seg selv, mener Eliassen, men hun tilføyer at slik journalistikk kan være en berikelse for nordmenn.

Investigate Europe får støtte fra Fritt Ord: – Vi hadde ikke klart å finansiere oss om det ikke var for norske stiftelser. Dette er dyr journalistikk, og selv om vi selger sakene, er det ingen mediehus som er villige til å betale hva dette faktisk koster, sier Ingeborg Eliassen.
Investigate Europe får støtte fra Fritt Ord: – Vi hadde ikke klart å finansiere oss om det ikke var for norske stiftelser. Dette er dyr journalistikk, og selv om vi selger sakene, er det ingen mediehus som er villige til å betale hva dette faktisk koster, sier Ingeborg Eliassen.

– Mange lover i EU, som i EU-land gjerne har blitt diskutert i årevis, blir bare sluset gjennom Stortinget uten offentlig debatt, sier Eliassen.

Det blir ikke satt nok søkelys på fellespolitikken i Europa, og i praksis blir det til at mye informasjon ikke formidles. Et av målene til Investigate Europe er å gjøre innviklet informasjon tilgjengelig, forklarer Trellevik.

– Da jeg begynte i jobben, innså jeg hvor lite jeg egentlig vet om EU, selv om EU har så utrolig stor betydning for våre liv i Norge, sier han.

Når Norge ikke har en plass ved EU-bordet, er det desto viktigere at medier prøver å følge med på lovprosesser som vil gjelde i Norge, mener de to journalistene.

– Det er svært få korrespondenter fra Norge i Europa. Dette er et journalistisk felt som skriker etter oppmerksomhet. Men det er ikke bare i Norge at rullegardinen går ned for folk flest når de ser begrepet «EU», sier Eliassen.

Bygger på troverdighet

Investigate Europe har ukentlige, digitale redaksjonsmøter. I møtene diskuteres sakene i plenum, men journalistene er i kontinuerlig kontakt i mindre grupper og i ulike konstellasjoner.

– Alle er selvgående folk. Det er bra, for det er store avstander mellom oss, fra Sicilia til Tromsø, og Polen til England, sier Eliassen.

I gravegruppen har alle ansvar for at materialet de deler, er solid og faktisk korrekt. Trår noen alvorlig feil, kan det ha store konsekvenser for journalistikken deres, sier hun videre.

– Vi er avhengige av troverdighet, så det er uhyre viktig at vi ikke misforstår hverandre. Vi må kunne stole på hverandres arbeid og være sikre på at alt er kvalitetssjekket.

Det skal ikke mer til enn én feil faktaopplysning før noen vil kunne prøve å delegitimere prosjektet, sier Trellevik.

Dessuten risikerer noen av deres kollegaer i Investigate Europe langt mer enn å miste troverdighet som journalister. I noen andre land kan journalister risikere å bli saksøkt for sitt redaksjonelle innhold.

– I Polen er det ikke helt uvanlig at journalister bruker masse tid i rettssaler, enten fordi de selv er saksøkt eller for å vitne i saker mot kollegaer. Slik blir de forsøkt nøytralisert. I flere andre land blir journalister forsøkt stoppet med enorme erstatningssøksmål, sier Eliassen.

Da er det ekstra viktig at alle i Investigate Europe kan stå i funnene sine, sier de to journalistene.

Powered by Labrador CMS