Påtalemyndigheten ber nå om at kameraene slås av når Anders Behring Breivik på nytt skal innta vitneboksen. Her under rettsbehandlingen av søksmålet han anla mot staten for brudd på menneskerettighetene.
Foto: Lise Åserud / NTB
Aktor ber retten nekte filming av Breiviks forklaring
NTB-redaktør reagerer.
Anders Behring Breivik bør ikke få en større talerstol en nødvendig, mener statsadvokaten. Hun vil stanse filmingen når Breivik forklarer seg til uka.
NTB har fått domstolens tillatelse til å filme hele rettssaken når Telemark tingrett skal vurdere Breiviks begjæring om prøveløslatelse kommende uke. Men nå har statsadvokat Hulda Karlsdottir formelt bedt retten gjøre en ny vurdering, som innebærer at forklaringens hans blir unntatt fra tillatelsen.
– Jeg mener filmopptak av hans forklaring gir ham en talerstol for hans budskap som ikke er ønskelig. Det er heller ikke i samsvar med soningsregimet han er underlagt, sier Karlsdottir til NTB.
Telemark tingrett starter tirsdag 18. januar behandlingen av Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse fra forvaringsstraffen han ble idømt etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Retten har satt av fire dager til hovedforhandlingen.
– Belastning
En forutsetning for tillatelsen er at NTB gjør opptakene tilgjengelig for øvrige, redaktørstyrte medier.
– Det vil ikke minst være en urimelig belastning for de fornærmede om hans forklaring skulle bli kringkastet av mediene – ikke nødvendigvis bare i forbindelse med denne hovedforhandlingen, men i flere år framover, sier Karlsdottir.
Redaktør for NTB visuell Christina Dorthellinger reagerer på statsadvokatens ønske om å hindre filming.
– Sakens natur tilsier at forhandlingene gjennomføres med stor åpenhet. Jeg mener det må være det prinsipielle utgangspunktet. Og det er nettopp gjennom opptak og overføring av rettsforhandlingene at allmennheten sikres best mulig innsyn i og kontroll med domstolens behandling.
– Påtalemakten argumenterer med at filmingen vil gi Breivik en talerstol for sitt budskap. Vi mener dette er feil da det selvsagt er rettens administrator som styrer forklaringen. Det er dessuten et vilkår at opptakene undergis vanlig pressefaglig og presseetisk vurdering før kringkasting. Det vilkåret vil vi selvsagt følge, sier Dorthellinger.
Høyreekstrem ideologi
I tillegg til bevis- og vitneførsel skal Breivik selv forklare seg for retten. Erfaringene fra tidligere rettssaker tilsier at Breivik kan komme til å vie en stor del av taletiden til sitt høyreekstreme ideologiske tankegods når han får muligheten til å snakke offentlig.
Da retten behandlet søksmålet mot staten for brudd på menneskerettighetene for fem år siden, hevdet Breivik at han nå bekjenner seg til nasjonalsosialismen. Han regnet seg dessuten ikke lenger som kristen, men som odinist.
Odinistene er en nynazistisk bevegelse, basert på enkelte sider ved norrøn mytologi.
Breiviks forsvarer, advokat Øystein Storrvik, har ikke besvart NTBs henvendelser om saken. Han hadde ingen innvendinger til den opprinnelige søknaden om filming av hovedforhandlingen.
Da hadde heller ikke påtalemyndigheten noen innvendinger, framgår det av beslutningen til tingretten.
Partene får mulighet til å uttale seg om statsadvokatens begjæring. Domstolen vil deretter omgående ta stilling til den, opplyser Telemark tingrett til NTB.
Vl ha mest mulig åpenhet
Domstolen viser i sin beslutning om å tillate filmopptak av saken i sin helhet til at den utvilsomt har betydelig offentlig interesse, og at den antas å få betydelig medieoppmerksomhet fremover.
– Gode grunner taler derfor for at saken blir gjennomført med størst mulig grad av åpenhet. Selv om hovedforhandlingen vil bli strømmet til utvalgte lokaler i Oslo og Skien, finner retten at det er gjennom opptak og overføring av rettsforhandlingene at allmennheten sikres best mulig innsyn i domstolens behandling, skriver sorenskriver Dag Bjørvik i sin beslutning i midten av desember.
Spørsmålet Telemark tingrett må besvare når begjæringen til Breivik skal behandles 18. januar, er hvorvidt mannen som drepte 77 mennesker, fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ekstra beskyttelse mot ham. Han er dømt til 21 års forvaring med en minstetid på ti år, som var den maksimale minstetiden en domfelt kunne ilegges da Breivik ble dømt.
Forvaringsdømte har en lovgitt rett til å be om prøveløslatelse når minstetiden er ute. Hvis påtalemyndigheten motsetter seg begjæringen, skal det tas ut ny tiltale som skal underlegges domstolsbehandling.
