Hold an, Kokkvold!
(LESERKOMMENTAR:) Det er nå i etterkant av terroranslagene det er viktig at vi viser at vi kan vår etikk, og at vi ikke viker bort fra våre prinsipper.
Per Edgar Kokkvold har nettopp tatt til orde for at fengslingsmøtet med siktede Anders Behring Breivik bør lukkes for offentligheten. Begrunnelsen er trolig den samme som politiets, en begrunnelse som er helt unik, siktede skal nemlig ikke få mulighet til å fortelle sin versjon.
Det er en fullstendig feilslutning at en i norsk historie unik situasjon, skal møtes med unike tiltak fra media og øvrig offentlighet. Dersom vi nekter Breivik å forfekte sitt syn, har vi tatt i bruk like totalitært tankegods som han selv representerer.
Det er journalistisk barnelærdom at den beste måten å skape gode løsninger i samfunnet på, er å la ulike synspunkter brytes i offentlig diskusjon. Jeg skulle gjerne hørt Kokkvold og politiet forklare hvorfor dette ikke gjelder akkurat nå. Selv frykter jeg konsekvensen av Kokkvolds og politiets tenkemåte her vil bli en ytterligere mystifisering av personen Breivik og hans synspunkter. La heller trollet komme ut i solen!
Breivik har ønsket seg denne oppmerksomheten, og det er ikke unaturlig at det er med en bismak i munnen vi gir ham en slik oppmerksomhet. Men det er maktpåliggende at media nå håndterer Breiviks synspunkter på en måte som ikke gjør ham til et offer for media som ikke vil la seg bruke.
Vår egen æresfølelse - eller ærbarhet, om du vil - er så lite verdt dersom konsekvensen av en sensur av Breivik, er at tankegodset hans ikke blir møtt med skikkelige argumenter, bare fortielser. Dette vil selvsagt ikke være noe problem for den store majoritet av nordmenn, som av seg selv forstår at Breivik er på ville veier. Men fredagens anslag har vist at bare én mann er nok til å skape en nasjonal tragedie. Derfor må media sette seg som mål at ingen nordmann skal være i tvil om konsekvensene av Breiviks tenkning.
Slik jeg ser det er det bare en måte vi kan gjøre dette på. Vi må møte Breiviks synspunkter med argumenter, og ikke finne på å ta til orde for noe som kan minne om fortielse eller sensur.