Per Edgar Kokkvold. Foto: Birigit Dannenberg

Urett mot Riber Sparre

(LESERKOMMENTAR:) PFU er ikke en iransk revolusjonsdomstol, skriver Kokkvold.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Anders Cappelen har mange gode sider, men beskjedenhet er ikke lenger en av dem. I Aftenposten 7. november bekrefter Cappelen at han har fått 100.000 kroner for å hjelpe Nav med å klage NRK Brennpunkt til PFU. – Men jeg burde egentlig fått nærmere 200.000, sier han til avisen.

Samtidig forteller han at han har skrevet rundt 15 klager til PFU for sine klienter, og at han har vunnet dem alle – bortsett fra én. Likevel er han ikke fornøyd. Nå tar han, seks måneder etterpå, fram igjen Nav-klagen, som han altså vant, og bruker anledningen til å rette et aldeles urimelig angrep på Martin Riber Sparre i Journalisten, den samme Riber Sparre som faktisk var med å gi Cappelen og Nav medhold i saken mot NRK Brennpunkt. Men Riber Sparre tillot seg altså å stille et par kritiske spørsmål om Navs opptreden, og det skal man åpenbart ikke gjøre. I hvert fall ikke ustraffet.

Men det er lov å stille kritiske spørsmål i PFU, også til klageren, for ikke å si anklageren. PFU er ikke en iransk revolusjonsdomstol.

Nå får Riber Sparre gjennomgå: Etter Cappelens mening må han fjernes fra PFU, fordi han ikke leser sakspapirene, og fordi han ”ser det som sin hovedoppgave i PFU å forsvare dem han er tillitsvalgt for”. (Riber Sparre er som kjent også leder av Oslo Journalistklubb).

Jeg har ingenting imot kritikk av PFU eller av PFU-sekretariatet. Men jeg liker ikke urettferdighet. Martin Riber Sparre har aldri opptrådt som talerør for sine medlemmer i PFU. Han kommer godt forberedt til møtene, er klok og reflektert, med en svært kritisk holdning til medier som bryter de presseetiske normer.

Til Aftenposten sier Cappelen dessuten at det i dag er vanskelig å vinne klagesaker i PFU uten profesjonell hjelp. Det er kanskje ikke overraskende at Cappelen, som profesjonell PFU-klage-skriver, sier det.

Men det er ikke sant. En god klage styrker naturligvis en god sak. En dårlig klage gjør ikke en dårlig sak bedre. Selv ubehjelpelige, håndskrevne klager vinner fram. Det er saken, og ikke klagen, som avgjør utfallet i PFU.

Diskusjonen tilknyttet denne saken foregår her.

Powered by Labrador CMS