Når det angivelige blir sant

KOMMENTAR: Angivelig halshugging av to amerikanske journalister tas som faktum av norske medier. Er det krigspropaganda som lykkes? spør medarbeider i BT.

Publisert Sist oppdatert

Nylig kom det en ytringsfrihetsundersøkelse som viser at folks tillit til medier og journalister er «deprimerende lav». Det bør ikke komme som noen overraskelse. De siste ukers utvikling i IS-saken og de påståtte halshuggingene av journalister illustrerer svært godt hvordan norske medier har glemt sin samfunnsoppgave, og helt ukritisk videreformidler det som blir brukt som krigspropaganda for å legitimere opptrappingen av amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten.

Blant de konstaterende er NTB, som i overskrifter har slått fast «Amerikansk journalist halshogd på IS-video» og «Video viser ny likvidering av journalist i Irak», til tross for at det i brødteksten blir tatt forbehold om at det er snakk om en angivelig halshugging.

Jeg har sett denne angivelige halshuggingsvideoen av Foley. Problemet er bare at den ikke viser noen halshugging. Alle versjonene av videoen blir fadet vekk akkurat når kniven angivelig begynner å skjære i halsen til det som angivelig er James Foley. Deretter hopper videoen til et angivelig James Foley-hode som ligger avhogd og blodig tilrettet på en kropp.

Flere internasjonale medier har de siste ukene satt et kritisk søkelys på at halsuggingsvideoen er falsk, blant dem britiske The Times. Avisen referer til en gruppe rettsmedisinere som mener halshuggingsvideoen er falsk, på bakgrunn av at det ikke forekommer noe blod fra mannens hals, og at lydene fra den halshuggede ikke er konsistent med hva man forventer under en slik brutal henrettelsesmetode.

Nå er vi i gang på nytt. En ny angivelig halshuggingsvideo av den amerikanske journalisten Steven Sotloff er publisert. Like lite vises denne gangen som i den forrige videoen.

En ny Irak-krig er allerede i gang. Mens Obama-administrasjonen er planlegger bombeangrep i Midtøsten, er norske redaksjoner fornøyd med å forklare krigsopptrappingen med angivelige halshuggingsvideoer. NRK.no forklarer hvorfor Obama har beordret soldater til Irak; «ordren kjem etter at det tysdag blei publisert ein video der Den islamske stat (IS) avrettar nok ein amerikansk journalist med kniv.» Plutselig var det ikke angivelig lenger.

At krigsopptrappingen også kan ha andre forklaringer, som USAs mangeårige engasjement i å løsrive Kurdistan fra Irak for å beskytte de rike oljereservene, nevnes ikke i norske redaksjoner.

Anders Giæver i VG er i sjokk etter den angivelige halshuggingsvideoen, og kan ikke forstå hvordan menneskesinnet kan være (angivelig) i stand til å skjære av hode til et menneske. Men å forstå hvordan det amerikanske menneskesinnet kan være i stand til å drepe uskyldige mennesker med bomber eller tungt artilleri er ikke så interessant å utdype.

Man kan spørre seg om krigspropagandaen har lykkes i Norge.

Kanskje det aller viktigste samfunnsoppdraget journalister har er å sette kritisk søkelys på myndighetene når en ny krig er på trappene. I denne saken har norske journalisters engasjement begrenset seg til å bytte profilbilde på Facebook, i fordømmelse av en angivelig halshugging, samtidig som man helt ukritisk refererer til det ikke-verifiserbare, som helt åpenbart blir brukt som amerikansk krigspropaganda.

Det angivelige er blitt en sannhet. Konsekvensen er en helt ikke-eksisterende krigsmotstand i Norge mot at Obama denne sommeren er blitt USAs fjerde president som starter bombeangrep av Irak.

Og norske redaksjoner spør seg om hvorfor tilliten til medier og journalister er dalende?
(Jonas Sætre er journalist i Bergens Tidende.)

Powered by Labrador CMS