Årets bilde 2020 - se alle vinnerne

Knut Egil Wang tok Årets bilde og Anders Hammer er Årets videojournalist. Men flere ble hedret!

Publisert Sist oppdatert

Pressefotografenes klubb har i kveld delt ut 19 priser: 15 fotopriser og 4 videopriser. Dette inkluderer Årets bilde og Årets videojournalist.

Her er alle vinnerne og juryen begrunnelser:

Nyhet Norge

Vinner:

Martin Slottemo Lyngstad, Paragon for Aftenposten:
 Statsministerens korona-år (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Bildet representerer det absolutt største som skjedde i fjor. Dette er ett minutt over tolv, øyeblikket Norge stenger ned. Bildet har en nerve i seg hvor man ser det politiske lederskapet off guard, på en måte man ikke har gjort før eller siden koronapandemien kom til Norge. Et bilde for historiebøkene.

0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

 Det er ikke gitt at de drligste overlever, sier Knut Gaustad.

Sammen med sine kolleger jobber han i den skalte kohorten time etter time.

VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

01.30 tar Stig Stavnes en kjrkommen pause midt i maratonvakten. P tven viser de en dokumentar om en franske klatrer.

VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

Julen markeres. Kanskje spesielt i r. Kontrasten er stort til kampen som foregr inne p intensivavdelingen, bare noen meter unna.

VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
KONKURRANSENUMMER: 10908

KATEGORI: 01 

DATO (yyyymmdd): 20200312

TITTEL: Statsministerens korona-år

BESKRIVELSE: Hvordan er det å lede et land gjennom en pandemi? Å ha det øverste ansvaret for fem millioner mennesker og deres helse? Å vite at det du bestemmer, kan bety liv eller død for dem? Og at på vektskålen ligger i tillegg jobbene deres, bedriftene våre og vår alles psykiske helse? Bare én person i Norge vet svaret.

Statsminister Erna Solberg og Helseminister Bent Høie møter i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser morgenen 12. mars i Helsedirektoratet. Samme dag blir Norge stengt ned på grunn av den raske spredningen av Korona-viruset. 
– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene kommer til å ha stor innvirkning på vår personlige frihet, sa Solberg.

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

Innenfor den gr stlporten pgr det en kamp p liv og dd dgnet rundt.


VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

Mannen ligger utsltt i sengen, tilkoblet en rekke maskiner. ynene hans er teipet igjen for  unng at de blir trre. Han ligger i koma.


VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

Sterke svndyssende medisiner doseres og tilfres gjennom denne maskinen.

VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG
0595
01-Nyhet Norge
16.12 2020
Her kjemper de for livet
P en helt avstengt avdeling p Oslo universitetssykehus p Ullevl ligger de mest kritisk syke coronapasientene - de fleste intubert og koblet til en respirator. Pasientene p denne avdelingen er s drlige  at n lege og to intensivsykepleiere overvker hver sin pasient  dgnet rundt. P Ullevl har de mistet 34 coronasyke pasienter siden pandemien startet, presset er stort for de som jobber p avdelingen.

 Det er ikke gitt at de drligste overlever, sier Knut Gaustad.

Sammen med sine kolleger jobber han i den skalte kohorten time etter time.

VG
Ingen andre midler
Alle foto: Gøran Bohlin / VG

Nominerte:

Gøran Bohlin, VG: Her kjemper de for livet (serie, 8 bilder)

Juryens begrunnelse: Et rolig, ærlig blikk inn et sted det har vært vanskelig å få komme til, både for pårørende og journalister. Bildene viser menneske – ne på frontlinjen, de som har stått på i kampen mot korona. De jobber mer, får mindre pauser. Bildet med juletreet på pauserommet gir noe ekstra og viser hva som har blitt ofret, uten å overdramatisere.

Jørgen Braastad, VG: Veien ble borte (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Bildet har noe ikonisk ved seg. Man ser skalaen og skjønner umiddelbart alvoret. Det er brutalt fotografi som viser årets største nyhetshendelse i Norge utenom korona.

788
02
2020-05-29
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

Soldater ble kalt inn for  prve  kontrollere situasjonen.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-29
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

Mange butikkeiere beskytter vinduene sine mot vandalism, samtidig som de benytter anledningen til  uttrykke sttte til demonstrantene.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-29
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

 Det er oss mot dem akkurat n. De er ikke her for  beskytte oss, de er her for  forske og roe oss ned. De kommer bare til  skade oss. Vi marsjerer fredelig i gatene, sier Reese Sanders.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-28
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

Flere butikker blir plyndret under demonstrasjonene.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-28
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

En demonstrant prver  flykte fra tregassen til politiet.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-28
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

Politiet har evakuert politistasjonen, og demonstrantene har satt fyr p den. Det var her politimannen som drepte George Floyd jobbet. 'I can't breath' var Floyds siste ord.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-29
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

En demonstrant i Minneapolis er blitt truffet i hodet av en av politiets gummikuler. Journalister ble ogs ml for politiet, og en fotograf mistet det ene yet etter  ha blitt truffet.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG
788
02
2020-05-29
Black Lives Matter-demonstrasjoner
Minneapolis, USA
George Floyd, en afroamerikaner, ble kvalt til dde av en politibetjent som hadde kneet p Floyds nakke i 8 minutter og 46 sekunder. En video av hendelsen vekket sterke reaksjoner da den ble publisert og Minneapolis ble fylt med Black Lives Matter-demonstranter. Demonstrasjonene resulterte i voldelige konfrontasjoner med politiet.

Politiet skyter tregass mot demonstranter i et forsk p  spre demonstrantene. Politiet s ikke ut til  ha en skikkelig strategi de frste dagene da deres innsats svingte mellom  vre helt fravrende og  vre veldig aggressiv.

Verdens Gang
Alle foto: Thomas Nilsson / VG

Nyhet utland

Vinner: Thomas Nilsson, VG: Black Lives Matter-demonstrasjoner (serie, 8 bilder)

KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/10

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

Bildet: Barn løper ut fra flammene etter at nye branner blusset opp torsdag



PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/11

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

Bildet: Barn sover på asfalten.  mange har ikke noe annet enn tepper å ligge på. 

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/10

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

Bildet: Bare ruiner igjen av flyktningleiren på Lesvos.



PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/11

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker. 

Bildet: Oppørspoliti står klare med tåregass.

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/10

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

Bildet: Politiet  sto klare med tåregass, batonger og skjold og hjelmer.



PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/11

TITTEL: Brann i Moria-leiren
BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

Bildet: Frustrerte migranter demonstrerer ved politisperringer på veien inn til byen Mytilini. 

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 11097

KATEGORI: 02 Nyhet - Utland

DATO: 2020/09/10

TITTEL: Brann i Moria-leiren

BESKRIVELSE: Branner har ødelagt store deler av Moria-leiren på den greske øya Lesbos. 
Etter nattens brann i Moria-leiren står opp mot 13.000 mennesker nå uten tak over hodet.
Familier sover på parkeringsplasser og langs veiskuldre. Siden 2015 har øya tatt imot migranter og flyktninger som kommer sjøveien fra Tyrkia. Den ble opprinnelig bygget som militærleir med kapasitet til 3000 mennesker.

 Bildet: Helikoptre fløy over leiren mange ganger for å slippe ned store mengder vann.

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Afshin Ismaeli / Aftenposten

Juryens begrunnelse:
 En gjennomført serie uten svake bilder, som viser en av årets viktigste hendelser. Bildene er både estetisk og journalistisk sterke og viser mange aspekter ved demonstrasjonene. En perfekt nyhetsreportasje.

Nominerte:

Afshin Ismaeli, Aftenposten: Brann i Moria-leiren (serie, 7 bilder)

Juryens begrunnelse: Disse bildene gjør en viktig jobb. Fotografen er midt i historien, og vi får følge tett på en enkeltskjebne. Sterkt åpningsbilde.

Amund Bakke Foss, VG: Jenta som overlevde (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: I denne kategorien var det lite håp, det er en trist verden. Libanon har vært igjennom sitt verste år, med eksplosjonen i havna og økonomisk kollaps.

Midt i dette finner denne jenta en tegneblokk og begynner å tegne. Det sier noe om menneskets evne til å fortsette.

Dagligliv Norge

Vinner: Paal Audestad, Aftenposten: Et lite liv (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: En hjerteskjærende og sterk historie. Dette bildet handler om døden, men man er samtidig så midt i livet man kommer. Man forsøker å leve det livet man har fått tildelt så godt man kan. Et ekstremt sterkt bilde av kjærlighet som rommer mye, både konkret og symbolsk.

Nominerte:

Mattis Sandblad, VG: Grenseløs kjærlighet (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Dette året har handlet om stengte grenser. Dette bildet viser forholdet mellom Norge og Sverige og hvordan svenskene har taklet pandemien i forhold til Norge. Livet går videre. Et bilde man ikke blir ferdig med.

Helge Skodvin, Institute: Gjemmeskole (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Høy gjenkjennelsesfaktor for alle som har vært hjemme med barn i år. Hvem har ikke følt at de vil gjemme seg under en madrass? Bildet fanger godt følelsen av å gå på veggen, på de kvadratmeterne man har til rådighet.

Sport nyhet

Vinner: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån: Verdensrekord (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Et bilde som rommer det hele. Her settes det verdensrekord foran tomme tribuner. Fotografen må virkelig velge å ta akkurat denne komposisjonen.

Nominerte:

Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån: Det norske toget (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Et velkomponert actionbilde som samtidig er estetisk. Det norske toget som kommer tøffende i bakgrunnen. Det sier mye om denne sporten og skinasjonen Norge.

Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån: Nettsus (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Et veldig bra actionbilde. Det viser ikke den viktigste nyheten, men bildet er såpass sterkt.

Sport reportasje

00305
05. Serie sport
07.04.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Turn. Julie Dicko Erichsen (18) har kvalifisert seg til OL, som den frste fr Norge p 28 r og den fyrste fr Vestlandet nokosinne.
No slr ho flikkflakk heime i stova p Lands. Inne i det moderne funkishuset, med utsikt over halve Bergen, har ho lagt eit svart teppe i ein krok. Nr ho har varma opp musklane, trener ho.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
06.05.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Stup. I ein bakgard i Solheimslien trenar ein gjeng unge stuparar. Dei ser ut som artistar i ein sirkustrupp, der dei trener p salto, handstande, trampoline og styrkjetrening.
Ein hgtalar pumpar ut musikk. Elitetrenar Espen Bergslien i Bergen Stupeklubb gjev korte tilbakemeldingar til utvarane, Anne Sofie Moe Holm (18), Eira Tvedt Eidsheim (15), Caroline Sofie Kupka (16) og Isak Brslien (13).
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
14.04.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Taekwondo. Anne Linnea Hole (19) har rydda det meste ut av gangen i rekkehuset til familien i Sdalen. Berre eit par bilete heng p veggane. Ho hoppar lett fram og tilbake etter  ha varma opp kroppen.
Brtt eksploderer rrslene, og ho sparkar ut i lufta. Trappegangen forandrar seg til ei scene med spark og slag mot ein fiktiv motstandar.
Anne Linnea har drive med ITF taekwondo i elleve r og er medlem av Bergen Taekwondo klubb.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
26.03.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien.

Boksing. Christian Brattetveit Morales (19) trener leine p garasjetaket i Arna. Han beveger seg raskt, fram og tilbake, p betonggolvet, overkroppen svingar seg fjrlett. Med knytta nevar slr han ut i lufta mot ein tenkt motstandar i det stille nabolaget i Seimsheia.
I fjor vart Christian rekruttmeister i Norge, og han boksar for Bergen Sparta. Vanlegvis reiser han inn til Bergen for  trene tre gonger i veka.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
29.04.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Svmming. Gustav Iden (24) ruslar ned til naboen i det stille bustadomrdet p Gaups. Det er slutten av april og nysn p fjelltoppane. Etter eit raskt klesskift, stig triatlonutvaren i verdstoppen opp i jacuzzi-bassenget som held 33 behagelege varmegrader. Gustav festar ei elastisk reim bak p badebuksa, og justerer svmmebriller og badehette. Han er klar for trening.

.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
30.03.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Vektlfting. Tiril Boge (20) rydda familiens garasje same dag det vart kjent at treningslokala i Bergenshallen vart koronastengde. Ho brukte to dagar p  rydde seg plass.
No str det ein vektlftarbenk p garasjegolvet p Nedre Kirkebirkeland og stablar med vekter.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
01.04.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Fekting. Tomas Geitung (19) festar ein liten ball i eit bltt plastsnre, og heng det opp under taket. Han beveger seg fram og tilbake med krden heva, til han brtt kastar seg fram og treffer ballen med spissen. Fekting er ein nobel sport, men det ser lite nobelt ut  trene under eit utbygg i eit byggefelt i Mathopen i smregnet.
Vanlegvis trener Bergen Fekteklubb i Haukelandshallen, men ettersom fekting er rekna som kontaktsport, fr dei ikkje trene i lag under koronaen.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende
00305
05. Serie sport
30.03.2020
Trening no for tida

Svmming hos naboen og boksing i hagen. Trening for unge idrettsutvarar er ikkje som vanleg med dei strenge reglane under korona-pandemien. 

Stup. Anne Sofie Moe Holm (18) er p stupelandslaget. Trappegangen til dei eldre leilegheitene i Hans Tanks gate er perfekte til spensttrening. Vrsola skin inn, og det smell nr Anne Sofie kjem hoppande opp dei gamle trappene gong etter gong. Etter at ADO Arena vart stengt, er det heimetrening og jogging som gjeld.
Alle foto Rune Sævig / Bergens Tidende

Vinner: Rune Sævig, Bergens Tidende: Trening no for tida (serie, 8 bilder)

Juryens begrunnelse: Mye har skjedd i norske garasjer i år. Et utrolig godt gjennomført og velutviklet konsept som er stilrent fotografert. Det er deilig å se så mye energi og sportsglede. Mange fotografer har forsøkt noe som dette i år uten å få det til like bra.

Nominerte:

PK 615

20. november 2020

05 Sport reportasje

Sprintkongen

Johannes Hsflot Klbo har 23 WC-seire i langrenn sprint. Han har vunnet VM og OL. I finalen under sesongpningen p Beitostlen parkerte han resten av konkurrentene allerede fra start.

P toppen av Danskebakken.

Adresseavisen
Alle foto: Richard Sagen / Adresseavisen
PK 615

20. november 2020

05 Sport reportasje

Sprintkongen

Johannes Hsflot Klbo har 23 WC-seire i langrenn sprint. Han har vunnet VM og OL. I finalen under sesongpningen p Beitostlen parkerte han resten av konkurrentene allerede fra start.

Starten.

Adresseavisen
Alle foto: Richard Sagen / Adresseavisen
PK 615

20. november 2020

05 Sport reportasje

Sprintkongen

Johannes Hsflot Klbo har 23 WC-seire i langrenn sprint. Han har vunnet VM og OL. I finalen under sesongpningen p Beitostlen parkerte han resten av konkurrentene allerede fra start.

Opplpet.

Adresseavisen
Alle foto: Richard Sagen / Adresseavisen
PK 615

20. november 2020

05 Sport reportasje

Sprintkongen

Johannes Hsflot Klbo har 23 WC-seire i langrenn sprint. Han har vunnet VM og OL. I finalen under sesongpningen p Beitostlen parkerte han resten av konkurrentene allerede fra start.

Seiersgliset.

Adresseavisen
Alle foto: Richard Sagen / Adresseavisen
PK 615 20. november 2020 05 Sport reportasje Sprintkongen Johannes Hsflot Klbo har 23 WC-seire i langrenn sprint. Han har vunnet VM og OL. I finalen under sesongpningen p Beitostlen parkerte han resten av konkurrentene allerede fra start. Gratulantene. Adresseavisen
Alle foto: Richard Sagen / Adresseavisen

Richard Sagen, Adresseavisen: Sprintkongen (serie, 5 bilder)

Juryens begrunnelse: En visuell studie av en langrennsstjerne som er veldig godt laget. Den suverene holdningen er gjennomgående i bildene.

Knut Egil Wang, Moment for Morgenbladet: Inn på tur (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Et helt surrealistisk bilde som rommer noe trist og vakkert på samme tid.

Et enkelt fortalt bilde som gir mer jo lenger du ser på det. Skikjørerne er på vei ut av døra i snølandskapet i en stadig varmere verden.

Portrett

Vinner: Marte Vike Arnesen: Teppefall (enkeltbilde)

Juryens begrunnelse: Helt surrealistisk bra. Man ser melankolien i blikket hennes. Alt stenges ned og det synes i bildet. Scenen hun sitter på ble revet. En soleklar vinner.

Nominerte:

Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv: Hvaldimir (enkeltbilde)

00619
06
5 / 6
10/12/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

Ni dager etter at Roy Hansen ble skrevet ut fra rusbehandlingen, tok han sitt eget liv. Fra bilen ringer datteren Marita en psykiatrisk sykepleier som hun snakker med hele veien fra Hønefoss til farens hjemsted Nesodden. Minst 77 pasienter ble skrevet ut fra pågående rusbehandling i mars og april 2020 begrunnet i coronapandemien.
Hvordan tok Norge vare på de mest sårbare under pandemien? 
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG
00619
06
6 / 6
25/08/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

12. april klokka 14.33 sender Janne Helen Hansen en tekstmelding til datteren: «Ta tlf Roy er død». Det er ni dager siden mannen hennes ble skrevet ut fra rusbehandlingen.  Roy tok livet sitt. – Hadde Roy bare kunnet få være et sted mens han ventet på å komme inn i behandling… Det er det som er så tragisk og urettferdig, sier enken Janne. Tre dager etter at han dør står behandlingsplassen på Fetsund klar til å ta imot Roy Hansen.
Minst 77 pasienter ble skrevet ut fra pågående rusbehandling i mars og april 2020 begrunnet i coronapandemien.
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG
00619
06
4 / 6
08/12/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

38 år gamle Atle ble i januar i fjor ble han lagt inn på et langtidsopphold på en rusklinikk i Bergen. I mars banket det på døren til rommet hans. Han fikk beskjed om å pakke og dra med en eneste gang. Men hvor skulle han dra? Det var ingen plan. Atle ble reddet av at han fikk seg kjæresten, som han flyttet sammen med. Minst 77 pasienter ble skrevet ut fra pågående rusbehandling i mars og april 2020 begrunnet i coronapandemien.
Hvordan tok Norge vare på de mest sårbare under pandemien? 
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG
00619
06
3 / 6
13/10/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

Farmoren til Thomas (16) tok livet sitt under pandemien. – Først tror jeg at jeg fikk sjokk, forteller Thomas. Farmoren hadde nettopp vært hos frisøren. Det var tre måneder siden farfaren ble funnet død på hytta etter hjertestans.Skoleeleven hadde akutt behov for hjelp. Helsesykepleieren på skolen var omplassert til smittetesting. 
234 kommuner satte helsesykepleiere til å løse coronaoppgaver da skolene stengte. Over natten ble de som er utdannet til å følge opp utsatte barn, beordret til nye arbeidsoppgaver. Men de sårbare elevene ble ikke borte da regjeringen stengte skolene 12. mars.
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG
00619
06
2 / 6
25/11/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

Rett før pandemien mottar etterforsker Sigrun Modell (43) flere anmeldelser av overgrep og vold mot barn. Snart blir de fanget hjemme, sammen med sin mistenkte overgriper.Hvordan skulle politiet nå dem når landet stengte ned? – På pulten min lå syv-åtte nye anmeldelser om vold og overgrep mot barn. De hadde fortalt om det til en lærer eller barnehageansatt, men nå stengte skoler og barnehager, før vi rakk å avhøre dem. Dette var barn som potensielt led og kunne bli utsatt for nye overgrep.  Hva skulle vi gjøre? 
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG
00619
06
1 / 6
21/12/2020

De mest sårbare under corona-lockdown

I fire måneder lå Jill Arild (58) på sofaen hjemme. 
Da sykehusene økte corona-beredskapen i mars og april, ble over 29.000 avtaler utsatt eller avlyst i voksenpsykiatrien. I barne- og ungdomspsykiatrien ble nærmere 21.000 avtaler utsatt eller avlyst. Over hele landet ble fysiske møter erstattet med telefoner og video. – Bak hvert av disse tallene finnes et sårbart menneske, sier Jill Arild. Personer med en psykiatrisk diagnose, ble satt i en akutt, kritisk situasjon. Folk med milde depresjoner eller angst, satt hjemme og ble dårligere og dårligere, tenker hun.
Fotografert for VG
Foto: Espen Rasmussen / VG

Juryens begrunnelse: Alle elsker Hvaldimir. Selv om mennesket normalt veier tyngst i portrettkategorien betyr ikke det at dyr ikke har sin egen personlighet. Det er ikke bare en hval, det er den hvalen som ser oss i øynene her. Den blir menneskelig. Et sterkt møte mellom dyr og menneske.

Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 11.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Meg selv foran fjøset.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 22.03.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Velkommen til gårds.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 05.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Foreldrene mine har drevet med sau siden 80-tallet.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 03.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Brannslukker, med pynt som har hengt siden juletider.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 03.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Lysbryterne som går av og på hver eneste dag. Bortsett fra den ene, som pappa ikke vil at noen skal bruke.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 21.03.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Den yngste generasjonen i familien.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 22.03.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Hanefar måtte bøte med livet.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 05.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «En lyspære i fjøset. Fluene må vi bare leve med.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 22.03.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Solfrid (2) venter tålmodig på vafler fra farmor.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 29.04.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Når sommeren er regnfull, får vi ikke fylt høytørka. Da lager vi rundballer for å fôre dyra med gjennom vinteren.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 16.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Faren min, Jostein (60), framfor fjøset.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 07.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Trav har alltid vært lidenskapen til faren min.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 05.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «Et slitt skilt langs veien mot gården.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad
Konkurransenummer: 11189
Kategori: 7 Åpen klasse
Bilde tatt: 03.05.20
Reportasjetittel: «Bondetamp»
Bildetekst: «På våren er det både en glede og et slit å overvære lammingen.»
Generell tekst: «Moren min er bonde, faren min er bonde, og jeg er bondesønn. Hjemmet vårt består av bønder, og gården har alltid vært vårt hjem. Nå lurer jeg på hvem vi er. I lys av befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, stigende råvarepriser og en pågående pandemi, balanserer bonden på en knivsegg – for både sin egen og alle andres overlevelse. Er de som tilfredsstiller vårt mest basale behov, også er en trussel for kloden vi lever på? Med flere kriser hengende over samfunnet, har mange et ambivalent forhold til bonden. Vi er takknemlig for maten, men spør samtidig: Utarmer du jord og ressurser, forurenser du kloden, fratar du dyr et liv i frihet, og har du sugerør ned i statskassa? Dette prosjektet utforsker en identitetskrise så vel som en samfunnskrise, med et spørsmål om hjemmet mitt er et sted for rett eller galt. Er vi helter eller skurker?»
Oppdragsgiver: Ingen
Finansiering: Bildeserien er ikke finansiert med midler utover deltakerens egne
Alle foto: Lars Martin Hunstad

Espen Rasmussen, VG: De mest sårbare under corona-lockdown (serie, 6 bilder)

Juryens begrunnelse: Et prosjekt det er vanskelig å komme utenom. En utrolig mørk serie som viser kostnaden koronatiltakene har hatt på folk.

Åpen klasse

Vinner: Lars Martin Hunstad: Bondetamp (serie, 14 bilder)
10717
07. pen klasse
30.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Ombord p Widere sin flygning WF 615 fra Bod til Bergen 30. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
11.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Bergen lufthavn 11. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
10.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Stortorget, Oslo 10. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
12.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Ombord p MF Flaty, ferjesambandet Halhjem-Sandvikvg 12. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
07.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Justisminsiter Monica Mland mter pressen i Bergen 7. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
10.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Demonstrasjon mot vindkraftutbygging utenfor Stortinget 10. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
29.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Utvere trener p Bod Bokseklubb 29. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen
10717
07. pen klasse
06.10.2020
Korona-ret sett gjennom et varmekamera
I oktober lukket vi oss inne, tok p munnbind, ble mer forsiktige. Selv kjente jeg p angsten. Er jeg varm n? Var vi ikke litt for nre hverandre? Er jeg en smittespreder? Jeg tar frem varmekameraet. Ser ansiktet mitt flammer i rdt og oransje bak munnbindet. Feber? Stress? Jeg er usikker, snur varmekameraet mot de andre rundt meg. De glder alle sammen, lyser opp i kalde, blfargede omgivelser.
Vi er visst alle varme.
The heat is on.
Torgallmenningen, Bergen, 6. oktober 2020.
Bildene er tatt p oppdrag for Fritt Ord-prosjektet Dette ret.
Alle foto: Paul S. Amundsen

Juryens begrunnelse: En fantastisk serie. For – tellinger med dette tema latterliggjør lett, men ikke denne.

Dette er fotografert med en ømhet og varme til tross for det harde og direkte formspråket, som heller får frem den personlige historien som fortelles.

Nominerte:

Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 12: Elg. Kristiand.
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 11: Sibirtiger. Hellemyr, Kristiansand
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 05: Hare. Vuddudalen, Levanger
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute er et forsk p  dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjrsler, p kjpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsk p dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt  lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med sttte fra Kulturrdet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 06: Lama. Glomma, Kirkenr.
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute er et forsk p  dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjrsler, p kjpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsk p dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt  lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med sttte fra Kulturrdet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 07: Tiur. Koppang, Stor-Elvdal
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 08: Flamingo. Sørlandsparken, Kristiansand
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 09: Laks. Fredrikstad
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 10: Grønn havskilpadde. Hellemyr. Kristiansand
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 04: Hest. Stamsund, Vestvågøy.
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 03: Sjiraff. Steinsvik, Bergen
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 02: Hvithai. Hellemyr, Kristiansand
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin
Konkurransenummer: 10582
Kategori: 08
Dato bilde er tatt: 2016-2020

Tittel: En jungel der ute
Bildetekst bilde 01: Dåhjort. Osa, Ulvik kommune
Generell tekst: Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. 'En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenter, blant rekkehusene. Et zoologisk lavterskeltilbud. Men mest er det et forsøk på dokumentere hvordan det ser ut i det landet vi bor i. Hvordan det landskapet vi oppholder oss i hver dag ser ut. En dokumentasjon av en samtid. 

Alle bildene er dokumentariske. De er ikke regissert eller tenkt ut i den hensikt å lage et bilde. 

Oppdragsgiver: Eget prosjekt
Info om finansiering: Eget prosjekt. Laget med støtte fra Kulturrådet, Fritt Ord og Norske Fagfotografers Fond.
Alle foto: Helge Skodvin

Paul S. Amundsen: Korona-året sett gjennom et varmekamera (serie, 8 bilder)

Juryens begrunnelse: I mars tenkte vi helt annerledes om korona, det var så mye som vi ikke visste. Hvem skulle vi være redde for? Den paranoide følelsen er godt formulert i disse bildene, varmekamera har en god journalistisk begrunnelse som også kan minne om Munchs skrik. Serien er godt redigert, og rytmen er god mellom det blå og det rød. Jo mer vi ser på den, jo sterkere blir den.

Helge Skodvin, Institute: En jungel der ute (serie, 12 bilder)

Juryens begrunnelse: En utrolig godt gjennom – ført serie med bilder som er hylende morsomme. Serien viser hele landet vårt. Juryen elsker absurditeten i bildene og mener det behøves mer humor i både fotojournalistikken og samfunnet. Det har også et snev av korona over seg – det er bare elgen som tør å ta Hurtigruta, ser det ut som.

00609

08 Dokumentar Norge

26.12.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Frognerparken 2. juledag.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

06.05.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Majorstuen 6. mai.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

05.04.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Frognerseteren 5. april.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

02.04.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Stensbergparken 2. april: Koronapinnen holder Birgitte Gjestvang og Gyrid Listuen på trygg avstand fra hverandre hele turen fra St.Hanshaugen til Idioten og tilbake igjen.  

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

31.03.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Nationaltheateret stasjon 31. mars.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

26.03.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Slottsplassen 26. mars.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

19.03.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Frogner 19. mars.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment
00609

08 Dokumentar Norge

17.03.2020

Stillstandsrapport

Bilder fra Oslo i den underlige koronatiden.

Frognerparken 17. mars.

Bildene har blitt til med finansiering fra Fritt Ord.
Alle foto: Knut Egil Wang / Moment

Dokumentar Norge

Vinner: Knut Egil Wang, Moment: Stillstandsrapport (serie, 8 bilder)

00749 

07. pen Klasse 

10.11.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 
 
Raina holder en tegning som datteren har tegnet av familien, da den var fulltallig. Med far, mor, og fire barn. Raina er en av kvinnene som har bodd p krisesenteret. Hun har levd i to lange forhold med menn som mishandlet henne fysisk og psykisk.

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

09.05.2014

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 
 
Den rde byen i Lysfjorden i Forsand viser hvor liket av Agnes Elisabeth Mller (36) ble funnet 4.mai 2014. Hun ble frst voldtatt av ektemannen. Deretter kvalte han henne med et tau og dumpet henne i fjorden. Han ble dmt til 21 rs fengsel.

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

30.10.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Klaudia leker med datteren sin. De har bodd p krisesenteret, etter at ekskjresten og faren til barnet hennes var voldelig. Trakasseringen har fortsatt i rene etter bruddet. 

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

03.10.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Kjkkenbordet str dekket til lunsj for fire i et av landets krisesentre. Innenfor disse veggene bor kvinner og barn i mnedsvis, ofte kommer de tilbake gang p gang. 

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

17.10.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Trine ble utsatt for psykisk og seksuell vold i det 15 r lange forholdet til eksmannen. 

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

03.10.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Sengen p et av landets krisesenter. Hvert r bor det 1700 kvinner p norske krisesentre. Ni av ti av dem er blitt utsatt for gjentatte overgrep.

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

02.05.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Bente er moren til Siri. Frst da datterens voldelige kjreste gikk ls p henne, klarte datteren  forst at hun mtte komme seg unna.

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

19.03.2020

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 

Siri husker fortsatt hvor stille og folketomt alt var da hun satt p denne bussholdeplassen, p vei bort fra den voldelige kjresten.

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang
00749 

07. pen Klasse 

23.10.2019

Fra forelskelse til dd

Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av kjresten eller ekskjresten. Antall kvinner som mishandles ker, og mrketallene er store. Hva fr ressurssterke, oppegende kvinner til  bli hos - eller g tilbake til - menn som utsetter dem for psykisk og fysisk vold? 


Siri mtte sin destruktive kjreste i ung alder. Da han banket moren, klarte hun til slutt  g. Det er over 15 r siden overgrepene, men hun sliter fortsatt med senskader og posttraumatisk stress. 

Prosjektet er fotografert i 2019 og 2020, og publisert frste gang i 2020, deler av det som en reportasje i Dagbladet Magasinet. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord Ny journalistikk.
Alle foto: Andrea Gjestvang

Juryens begrunnelse: Denne serien beskriver tilstanden vi alle har vært inne i dette året med humor, varme og medmenneskelighet. Det er ingen koronaserie som holder samme klasse.

Nominerte:

Andrea Gjestvang: Fra forelskelse til død (serie, 9 bilder)

KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

Fra v: David (16), Jonas (15), Liam (15), i kuba-parken

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

Fra v: Julius (12), Mats (12), Emma (11), i Akerselva

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

På bildet: Sunniva (20)

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

På bildet: Sara (19), Iladalen

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

Fra v:  Philip (11), Jonas (11),  William (11), Nicolai (10) hopper fra brua i Nydalen

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

På bildet: Oslo sett fra Ekebergskrenten

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

Fra v: Anna (15), Pia (15) på vei til Majorstua

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

På bildet: Nils (8) i kværnerdalen

PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

På bildet: Sunniva (20), Sofia (20) og 'de beste musikerne i Oslo'



PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten
KONKURRANSENUMMER: 10907

KATEGORI: 08 Dokumentar Norge

DATO (yyyymmdd): 2018MMDD

TITTEL: Metamorfose

BESKRIVELSE: 

Oslo 

Mellom asfalt og himmel, mens dag blir til natt, vokser det opp en ny generasjon bybarn.

Før og etter nyhetene som preget sommeren 2020, har jeg sett dem. På basketbanen, ved elva, i parken. De enser ikke annet rundt seg enn hverandre. 

Hvor er de på vei?

De skulle kanskje vært et annet sted i ferien. Badet i blåere vann, spist annen mat. 

Men det viktigste er at de er sammen. 

Verden fylles konstant av nye mennesker som prøver finne sin vei. Utenfor de voksnes synsfelt vil de gjennomgå sin transformering, og utforske følelsen av en sommernatt som aldri ender. 

Fra v: Maria (11), Ellinor (11) i Nydalen



PÅ OPPDRAG FOR: Aftenposten

FINANSIERT AV: Aftenposten
Alle foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Juryens begrunnelse: En helt umulig fotooppgave å løse, som fotografen har gjort med respekt. Det er som om bildene peker ut av bilderammen mot et nærvær eller fravær av noe, utenfor bildet. Det er skapt et rom for betrakteren av bildene til å forsøke å sette seg inn i noe tungt og uvirkelig, som ellers blir abstrakt. Man ser fotografen har brukt god tid på dette.

Monica Strømdahl, Aftenposten: Metamorfose (serie, 10 bilder)

Juryens begrunnelse: En magisk og vakker bildeserie som skildrer forholdet mellom ungdom – mene og omgivelsene deres. Bildene bringer tilbake minner av egen ungdom, den boblen man lever i da. Serien er tidløs og allmenn – menneskelig på en måte som er spesielt deilig å se i år.

20012
09 Dokumentar Utland
03.04.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

Franco Lo Conte died at the Frangipane hospital in Ariano Irpino. He had been hospitalised for several days after contracting the coronavirus. His health conditions gradually worsened by requesting the transfer to intensive care, until his death communicated.Lo Conte was highly esteemed and appreciated. But his figure and his commitment were known far beyond the municipal boundaries.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
16.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

60-year-old Mr Fortunato.
In the 1980s, he helped build the city after the earthquake that left the entire region in ruins and killed 2,914 people -
On the way to the church, Mr Fortunato stops outside the pharmacy and asks if he can buy protective masks. Although it is uncertain how much protection the facial masks provide, they have become mandatory for people to feel a minimum of security.
Seemingly downcast, with short steps, bowed head, and new mask threaded over his mouth and nose, Mr Fortunato goes to the church at the Franciscan nunnery, the only one still open in Ariano Irpino.
In front of the altar, he is alone.
Then he falls to his knees and asks for God's help.


Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes scaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

Nurses take the body of a person victim of COVID-19 disease into an ambulance. The person died on the night of March 30.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
84 years old Giuseppe Guardabasci from the city of Ariano Irpino is been rescued by the 188 emergency. Giuseppe had severe COVID-19 symptoms for more than a week but the doctors refused to hospitalize him as the hospitals in the southern region of Campania are overfilled with infected patients.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

85 years old from the city of Ariano Irpino, have been feeling high fever and difficulty breathing, his lungs were not working properly saturating less than 85% of his blood that could compromise organ function, such as the brain and heart. He had wait for more than a week to receive help from the emergency service that are overloaded with work during the crises. The hospitals in the city and in the cities around didn't have any more available semi-intensive and intensive care unities free to accommodate new patients.
In this picture: A team from the 118 emergency service arrived at his home. They measured his vital functions and discovered that he had severe lung disfunction but could not take him to the hospital because there were no available beds.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

84 years old Giuseppe Guardabasci from the city of Ariano Irpino is been rescued by the 188 emergency. Giuseppe had severe COVID-19 symptoms for more than a week but the doctors refused to hospitalize him as the hospitals in the southern region of Campania are overfilled with infected patients.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
26.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

The outbreak of infection in Ariano Irpino, the first city declared RED ZONE by the governor Vincenzo De Luca, is Sant'Ottone Frangipane hospital where many doctors, nurses and health workers got contaminated by the COVID-19 diseases. The hospital was reopened after nearly two weeks closed for disinfection with 34 new beds specifically prepared for the Coronavirus crises. All the beds were taken by the end of two and a half days.
Nurses waiting outside the hospital with two severely sick patients. They had to wait more than 7 hours before the patients could be taken inside the hospital.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
18.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

Ariano Irpino, a town of some 20 thousand residents, was the only city in Italy's southern region to be declared a red zone during the first wave of the new Coronavirus in March 2020. During the two and a half months of complete isolation, more than 80 persons had died with the new virus.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

ARIANO IRPINO. Don Antonio Di Stasio, priest of Ariano Irpino, in the province of Avellino, one of the five municipalities of Campania quarantined by two ordinances of the Campania Region president, Vincenzo De Luca, died after contracting the new coronavirus.


Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
25.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

An ambulance driver, disinfecting the ambulance he works with after transporting an infected person to the hospital in the city of Ariano Irpino.
At least 2,629 health workers have been infected by coronavirus since the onset of the outbreak in February, representing 8.3 percent of total cases, according to a report published on Wednesday by Gruppo Italiano per la Medicina Basata sulle Evidenze or GIMBE - Italy's Group for Evidence-based Medicine.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
28.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

The ASL of Avellino has activated urgent preventive measures for an RSA (elderly health residence) and rehabilitation centre in Ariano Irpino following the positivity found on two tampons carried out post mortem on two hospitalised women. Among the measures taken, the isolation of staff and patients and the sanitisation of the affected areas. On April 8th, the ASL informed, the nose-pharyngeal swab will be carried out against patients and operators considered to be at risk of infection. The municipality of Ariano Irpino has been quarantined since 15 March as a result of an order of the President of the Campania Region Vincenzo De Luca, issued following the increase in infections in the area.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
28.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

Dr. Tommaso De Lucca, works at the emergency service at the Sant'Ottone Frangipane hospital in Ariano Irpino.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

The doctor from the 118 emergency service telling the family that the hospitals in Ariano Irpino and in the surrounding cities are overloaded and that if they take their grandfather with them, he will probably have to wait in the ambulance for hours. ' We can't make miracles”.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
25.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

A quarantined woman at her home receives a package of medicines left by volunteers. Volunteers are deliberately prohibited from having any physical contact with individuals tested positive for COVID-19 disease. The city of Ariano Irpino is the main center of the disease in the region of Campania, in southern Italy and was declared a red zone by the central administration of the region.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
28.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

84-year-old retired farmer Guiseppe Guardabascio began feeling unwell a week before they called the emergency service. On the farm outside the Italian small town of Ariano Pirpino, he lived with his son, daughter-in-law and two nieces. Although, the family tried to keep him at home at the beginning of the sanitary crises, he kept making small trips to the store or going out to meet friends.
Then the symptoms got worse. The fever rose to almost 40 degrees, he coughed, his breathing became heavier and heavier and he began to hallucinate.
On March 27, the family called the emergency number without assistance. Late the next evening, the ambulance arrived with a doctor and a nurse and measured the lung capacity. The result was alarming.
But they would not take the old farmer to the hospital. Instead, the family was told to go to the pharmacy to buy oxygen. There, her daughter-in-law was told that Guiseppe would die if he did not get to hospital quickly.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
25.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

With the major part of its 20 thousands habitants living in rural areas, the volunteers helping the population infected with the COVID-19 diseases, have to drive along narrow roads that can fast become inaccessible with snow and ice leaving patients without help.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

85 years old from the city of Ariano Irpino, have been feeling high fever and difficulty breathing, his lungs were not working properly saturating less than 85% of his blood that could compromise organ function, such as the brain and heart. He had wait for more than a week to receive help from the emergency service that are overloaded with work during the crises. The hospitals in the city and in the cities around didn't have any more available semi-intensive and intensive care unities free to accommodate new patients.
In this picture, his grand daughter, Chiara, cries with her grandfather.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
28.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

A volunteer ambulance driver from the city of Ariano Irpino, declared a Red Zone during the COVID-19 emergency in Italy, arriving at the house of one patient potentially infected with the novel COVID-19 virus.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
29.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

Angela, calling the 118 emergency rescue service.

85 years old from the city of Ariano Irpino, have been feeling high fever and difficulty breathing, his lungs were not working properly saturating less than 85% of his blood that could compromise organ function, such as the brain and heart. He had wait for more than a week to receive help from the emergency service that are overloaded with work during the crises. The hospitals in the city and in the cities around didn't have any more available semi-intensive and intensive care unities free to accommodate new patients.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv
20012
09 Dokumentar Utland
25.03.2020
COVID-19 CRISES IN ITALY

A quarantined woman at her home receives a package of medicines left by volunteers. Volunteers are deliberately prohibited from having any physical contact with individuals tested positive for COVID-19 disease. The city of Ariano Irpino is the main center of the disease in the region of Campania, in southern Italy and was declared a red zone by the central administration of the region.

Italy was the first country in the Western World to suffer a sanitary crisis with the new Coronavirus. In March 2020, Italy was the second epicentre of the disease surpassing China in the number of infections and deaths spread the virus worldwide. The Italian government declared lockdown in all the northern regions. Still, the less developed south, the healthcare sector had to deal with an unexpected increase of infections after Southern Italians living in the north decided to return to their families homes escaping the lockdown. From November 2020, Italy started to face a second more aggressive wave of the virus. By 07 January 2021, 2.2 million Italians have been infected, and 76.877 thousand Italians have died.

Dagens Næringsliv
Alle foto: Adre Liohn / Dagens Næringsliv

Dokumentar utland

Vinner: Andre Liohn, Dagens Næringsliv: Covid-19-krisen i Italia (serie, 20 bilder)

10858
Dokumentar utland
08.06.2020
En europeisk odyss 

Det var i byen Codogno i Italia at den frste pviste coronasmittede i Italia dukket opp. En sprek 38 r gammel mann hadde ftt pvist viruset i midten av februar, men ingen visste fra hvor. Politiet satt opp sperringer rundt byen, og innbyggerne mtte spise pastaen hjemme. Men det skulle ikke ta lang tid fr viruset ogs spredte seg videre til resten av Europa. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
06.06.2020
En europeisk odyss 

Lenger opp i sen p Campione di Italia, skal en russisk kvinne p tur med hunden sin. Regnet er s kraftig, at hun ikke kommer seg ut av parkeringsplassen, og isteden blir stende under tak  speide ut mot den uklippede, gjennomvte parken. Det er munnbindene som dreper, sier hun til oss. Man puster inn farlige gasser, og dr som fluer. Korona er en lgn. Mediene vil ikke skrive om det, men jeg kan lese p nettet forteller hun.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
06.06.2020
En europeisk odyss 

Det er blitt natt i Europa. Men tidligere p dagen utenfor en sliten bar i Campione ditalia, mter vi et ektepar som har ftt nok. Dette er den strste blffen i historien, roper ektemannen p sitt amerikanske morsml. Jeg er selv biolog, og jeg har aldri sett noe lignende. Campione er en italiensk enklave midt i Sveits. P dette tidspunktet har Italia mistet 34.000 mennesker, og er p toppen av ddelighet i Europa, men det har ikke gtt inn p amerikanerne. Virus sprer seg s raskt, at hvis det hadde vrt ekte, ville du vrt dd allerede, sier kona, og blser gr sigarettryk ut gjennom stramme lepper.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
04.06.2020
En europeisk odyss 

Natten senker seg over verdens nest dyreste by, Geneve. Men p tross av velstanden, slipper de ikke unna pandemiens grep. Tusenvis av migrantarbeidere og fattige har mtte motta ndhjelp og matrasjoner for  komme seg gjennom pandemien.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
04.06.2020
En europeisk odyss 

I fjellandsbyen Fribourg i Sveits finner vi Alexis og Arnaud Brgger. Ti timer hver dag jobber brdrene i det tradisjonelle bjelleverkstedet. Men det er ikke coronasituasjonen som preger de mest, det er at de mistet sin far noen mneder fr. N er det de selv som m drive familiebedriften videre. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
04.06.2020
En europeisk odyss 

P grensen til Sveits finner vi en campingplass langs Alpene. Bjellene til kyrne ringer ustanselig helt til alle dyrene plutselig sovner samtidig. Kvelden hadde vrt som en melkesjokoladereklame, hvis ikke bde dusj og toaletter var stengt.
 Men eieren er her ikke, s det er bare  snike seg inn, sier en pensjonert tysk turist og hysjer med pekefingeren.
Covid-19 tar frem to sider av den menneskelige natur: frykten og opprrstrangen.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
03.06.2020
En europeisk odyss 

Da vi kommer til Frankrike, er kirkene i ferd med  pne igjen. I denne byen var det et stort smitteutbrudd etter en fullstappet gudstjeneste i februar, noe som kostet 17 mennesker livet.  Franskmenn er redde for korona, men ikke jeg. Jeg tror p Gud og frykter ikke livet etterp, sier en fransk-marokkaner som vi mter i Mulhouse.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
31.05.2020
En europeisk odyss 

Selv om turistene og innbyggerne har holdt seg inne i hjemmene sine, holder yrkessjfrene i Wuppertal i Tyskland hjulene og ballene i gang. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
29.05.2020
En europeisk odyss 

P en veikro i Danmark serverer de frikadeller. Uteserveringen er sperret av med bnd, som om det nettopp var blitt begtt et drap der. Men p tross av en pandemi m folk, ogs journalister, f seg i seg mat. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
29.05.2020
En europeisk odyss 

 Det er litt dumt at vi ikke kan reise til Norge, men det er vel det beste. I starten var det mye snakk om korona. N er det som vanlig, bortsett fra at vi ikke mter besteforeldrene vre like ofte som fr, sier venninnene Tuva Lundberg og Emma Werecki. De har skoleavslutning for klasse 10D p stranden i Falkenberg.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
29.04.2020
En europeisk odyss 

Ogs Filadelfiakirken i Kristiansand mtte legge om hverdagen og ha gudstjenestene sine digitalt. Marius Wigardt og datteren hviler ut etter sang og Guds ord. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
29.04.2020
En europeisk odyss 

Det var som at alt som var gy i dette landet, ble forbudt. Eller, anmodet om  ikke benytte seg av. Slik var det ogs for de hpefulle barna som hadde nske om  f kose seg p kjpesenteret i Kristiansand. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
25.04.2020
En europeisk odyss 

Smittevern er blitt en del av vrt daglige vokabular. Antibac og gummihansker er blitt like vanlig p bensinstasjonen ved Saltfjellet, som baconplse og sjokoladebolle. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
25.04.2020
En europeisk odyss 

Det lukter wunderbaum, sprit og bensin, og snart blir ogs luften fylt av ryk. Det er klart for brnekonkurranse. Lysene blinker i natten og gjr eksosskyen rosa. Mosjen by night blir det nrmeste vi kommer disko denne vren.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
23.04.2020
En europeisk odyss 

Mellom Bod og Moskenes i Lofoten gr en populr og viktig ferge. Normalt kryr det av turister der, men i april var det f  se. Sitteplassene var ogs begrenset. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
23.04.2020
En europeisk odyss 

 Jeg og kona pleier  parkere her utenfor butikken. Det er s mange flotte damer her, men synd de har s masse klr p seg, forteller Kjell Odin Olsen og tenner seg en sigarett. Det er lite action i Bjerkvik denne torsdagen i april, tettstedet som normalt er en hyppig gjennomfartsre i Nordland fylke. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
21.04.2020
En europeisk odyss 

Langs riksveiene i Finmark har offentlige toaletter stengt ned, og veiene som vanligvis holdes pne for turister, har ikke blitt brytet. P en bensinstasjon i Skaidi i Finmark er det flere som venter p at verden skal bli normal igjen. 

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien
10858
Dokumentar utland
21.04.2020
En europeisk odyss 

Tomme veier i Nordkapp, for samme uke som Norge stengte grensene, begynte flere kommuner  lage sine egne regler. I Nordkapp og Alta ville for eksempel alle tilreisende bli sendt i en fjorten dagers karantene, hvis de kom fra andre deler av landet. Ordfrerne sa de beskyttet innbyggerne sine, mens regjeringen mente de ikke hadde hjemmel til  lage egne smittegrenser. Men vrt fly landet to minutter etter sringkarantena ble opphevet.

Pandemien har gjort at hele Europa er i den samme krisen, men vi har aldri vrt mer splittet.

I noen land tok europeerne til gatene for  demonstrere mot de strenge coronatiltakene, men i andre land hadde folk hy tillit til myndighetene. Splittelsen er ikke bare synlig i gatene, men ogs i folks hjem. Noen hevder corona er verdens strste svindel, mens andre hevder pandemien vil endre livene vres for alltid. 

S vi kjrte 8000 kilometer gjennom et stengt Europa, fra Nordkapp i nord til Sicilia i sr for  bli kjent med kontinentet p nytt.

Frilans. Finansiert av egenfinansiering, Fritt Ord og Aftenposten.
Publisert i A-magasinet og Al Jazeera.
Alle foto: Kyrre Lien

Juryens begrunnelse: Koronaen kom inn i husene våre som et romvesen. En brutal serie som pekte seg klart ut. En klassisk og god reportasje fra det første utbruddet i Europa.

Nominerte:

Kyrre Lien: En europeisk odyssé (serie, 18 bilder)

10935
09
19.09.2010
Bort herfra.
Hvert år reiser iranere i stort antall til Tyrkia. Innreisen er visumfri. Blant dem er mange mennesker med livssyn, politisk holdning, seksuell legning eller andre trekk som gjør tilværelsen vanskelig i hjemlandet. Dette er Hamid, en reporter og fotograf som fikk problemer på jobben. Det kunne like gjerne vært Javad Parsa, som har tatt bildene i denne dokumentaren – og fikk ideen til sitt livs fotoprosjekt da han befant seg i samme situasjon som Hamid.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering når jeg var som 18-åring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i Nord–Iran som 19-åring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drømmejobben i Fars News Agency, Irans største nyhetsbyrå. Jeg reiste i inn- og utland, møtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyrået Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov å ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byrået hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvfølgelig ut på gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at nå, nå er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byrået Sipa Press. 
En dag så jeg et bilde på cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten på Time, men så kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjæresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til møte med redaktøren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjæresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke fått noen penger for jobben. 
Jeg kjøpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av få land som ikke krever visum
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
29.03.2015
Ventehelvete. 
Det verste for mange flyktninger er ventingen i uvisshet. Vil jeg lykkes? Hva vil morgendagen bringe? Hvor ender min reise? P et enkelt hotell i den tyrkiske byen Bodrum venter den unge iraneren Sajad p menneskesmuglerne som skal frakte ham med bt til den greske ya Kos.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er DN.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
09.10.2015
BUSSTUREN:
 Mellom Aten og neste stop som er Makedoina, gr det busser. Bussen koster 45 euro per person og veien er ti timer lang. Veien er lang og slitsom for mange. overfylt buss med drlig luft. 

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er DN.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
18.10.2019
Ingen vei tilbake.
Musazadeh (55) forlatet Iran etter iranske revolusjonen, og han lever i Israel alene. Musazadeh  mener Vestmuren i Jerusalem er restene av et gammelt jdisk tempel. 
Han sier at er redd for krig mellom Israel og Iran, og tenker hva som vil skje med familien sin i Iran.
Tusenvis av iranere, mange som sympatiserte med eller var allierte med Sjahen, flyktet fra Iran til land over hele verden, ogs til Norge. Mange flyktet som flge av mangel p politisk og religis frihet under det nye styret.
Men for iranske jder, som har levd i Iran i utallige generasjoner, ble situasjonen enda mer alvorlig.
Forholdet mellom Iran og Israel frs raskt til en isfront. Over 100.000 jder flte seg ikke lenger velkommen i sitt eget hjemland. Flere aktivister ble henrettet av det nye regimet og beskyldt for  jobbe som spioner for Israel.
Den jdiske minoriteten la p flukt.
N er det kun noen tusen jder igjen i Iran, mens antallet iranske jder fortsetter  vokse i Israel for hvert r som gr.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er VG.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
18.10.2019
Ingen vei tilbake.
Saeed David Rabbi. Han kom til Israel fra Iran som 6-ring. 13 r senere ble livet hans brtt endret for alltid.
I 1978 invaderte Israel nabolandet Libanon som flge av konflikten med den palestinske frigjringsbevegelsen (PLO).
Krigen ble raskt brutal og blodig. Mens invasjonsstyrken opplevde f tap, ble flere tusen libanesere drept og mange titalls tusen sendt p flukt.
Saeed var i frontlinjen for styrkene til sitt nye land.
Han ble hardt skadet i kamp.
Han mistet begge bena og ble invalid.
 Jeg ofret alt for Israel, og jeg mistet alt. Jeg drmmer om  komme tilbake til Iran nr regimet faller.
Tusenvis av iranere, mange som sympatiserte med eller var allierte med Sjahen, flyktet fra Iran til land over hele verden, ogs til Norge. Mange flyktet som flge av mangel p politisk og religis frihet under det nye styret.
Men for iranske jder, som har levd i Iran i utallige generasjoner, ble situasjonen enda mer alvorlig.
Forholdet mellom Iran og Israel frs raskt til en isfront. Over 100.000 jder flte seg ikke lenger velkommen i sitt eget hjemland. Flere aktivister ble henrettet av det nye regimet og beskyldt for  jobbe som spioner for Israel.
Den jdiske minoriteten la p flukt.
N er det kun noen tusen jder igjen i Iran, mens antallet iranske jder fortsetter  vokse i Israel for hvert r som gr.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er VG.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
17.10.2019
Ingen vei tilbake.
Ariel danser p en fest  hjemme hos farfar i Tel Aviv. mange iranske venner kommer for anledning feiring av Bar Mitzva.
Tusenvis av iranere, mange som sympatiserte med eller var allierte med Sjahen, flyktet fra Iran til land over hele verden, ogs til Norge. Mange flyktet som flge av mangel p politisk og religis frihet under det nye styret.
Men for iranske jder, som har levd i Iran i utallige generasjoner, ble situasjonen enda mer alvorlig.
Forholdet mellom Iran og Israel frs raskt til en isfront. Over 100.000 jder flte seg ikke lenger velkommen i sitt eget hjemland. Flere aktivister ble henrettet av det nye regimet og beskyldt for  jobbe som spioner for Israel.
Den jdiske minoriteten la p flukt.
N er det kun noen tusen jder igjen i Iran, mens antallet iranske jder fortsetter  vokse i Israel for hvert r som gr.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er VG.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
08.10.2015
En jolle overfylt med iranske migranter ankommer den greske ya Kos, etter  ha krysset en del av Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
02.11.2014
Fant lykken. 
Pouya Hashemloo kom fra Iran til USA for 15 r siden og er n amerikansk borger. Her danser han i sitt eget bryllup i Los Angeles med Nancy, som er fra Mexico.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
28.04.2016
Niloofar Shirazi og Erfan Ebrahimi, et ungt iranske par p CN Tower, Toronto. Paret har vrt sammen i omtrent to r, og de mtte hverandre p en konsert.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er PRI.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
27.04.2016
Videre i livet. 
Gelareh Esmailie og Mohammad Babazadeh steller unger i familiens nye hjem i Canada. De forlot Iran av politiske grunner og kom til Norge, men reiste videre etter fem r fordi mulighetene for gode jobber var bedre i Canada.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er PRI.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
18.10.2014
Faz Poursohi og hans kone, Fariba, nyter en dag ved bassenget, med datteren Bahar. De bor i Danville, California. Poursohi er kokk og eier av fire restauranter i San Francisco Bay Area. Han har vrt i USA siden 1974.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er The New York Times.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
01.02.2020
Asal (27 ) r gammel fra Iran, hun har et sm barn i nord Iran- Asal lever av  selge kroppen sin til menn i Dubai. Det har hun gjort i 3 r. Det er mest Asal' kunder fra Pakistan, Bangladesh, India som immigrerte i Dubai for  jobbe.
Asal forteller at hun jobber i Dubai som prostituert p grunn av det drlige konomiske situasjonen i Iran. 
Dubai er populr sted for iranske kvinner som nsker  jobbe som prostituert. 

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
24.04.2016
Liten gruppe av iranske flyktningfamilier p sndag piknik p Toronto Humber Bay Park.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
20.06.2017
ye For ye
En hstdag i 2004 var iranske Ameneh Bahrami p vei hjem fra jobben i et farmasiselskap i Teheran, da han sto der foran henne p gaten. 26-ringen hadde bedt mannen om  ikke kontakte henne mer, sagt gjentatte ganger at hun ikke ville gifte seg med ham. N tok han hevn, ved  kaste syre i ansiktet hennes.
Bahrami ble blind p begge ynene og fikk ansiktet vansiret for alltid.
 Ti drper syre i hvert ye.
 Det var det gjerningsmannen skulle f som straff, sier Bahrami fra Barcelona, hvor hun bor i dag.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----
Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
07.06.2019.
Iranske Sadaf Khadem bokset seg til den frste internasjonale kvinnetittelen i boksing for hjemlandet sitt. Det kostet henne et liv i eksil. rsaken var at regimet i Iran ikke tolererte at hun hadde bokset uten hijab. Iranske myndigheter ville arrestere henne etter boksetriumfen fordi hun hadde fulgt de internasjonale reglene om  ikke bre hijab i bokseringen. 

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.

-----

Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
26.04.2016
Forbudt kjrlighet.
Daniyal forlot Iran fordi han ikke kunne se noen muligheter for  leve som homofil mann i hjemlandet. Etter et langvarig og forgjeves forsk p  oppn flyktningstatus i Tyrkia, satte han seg p et fly til Toronto. Tre seter unna p flyet satt tilfeldigvis Mehyar, som han hadde truffet fr. Siden ble de mye bedre kjent og flyttet sammen. N gleder de seg over livet i Canada.  Jeg elsker Toronto, bortsett fra det kalde vret, sier Daniyal.  Jeg har en fremtid her og ser mange muligheter.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.


-----


Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
06.10.2015
KALD: 
Barna pakkes i aluminiumsteppe for  holde p varmen. Det hjelper godt for barna som har blitt ekstra vte p turen over havet. 

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.


-----


Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
19.10.2014
Banafsheh Akhlaghi, en iransk-amerikansk advokat, sammen med sin ektemann James Almerico ved Golden Gate Bridge.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.


-----

Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
01.02.2020
Asal (27 ) r gammel fra Iran, hun har et sm barn i nord Iran- Asal lever av  selge kroppen sin til menn i Dubai. Det har hun gjort i 3 r. Det er mest Asal' kunder fra Pakistan, Bangladesh, India som immigrerte i Dubai for  jobbe.
Asal forteller at hun jobber i Dubai som prostituert p grunn av det drlige konomiske situasjonen i Iran. 
Dubai er populr sted for iranske kvinner som nsker  jobbe som prostituert. 

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.


-----


Oppdragsgiver er Dagens Nringsliv.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa
10935
09
16.10.2019
Iransk jdiske
Den Iranske Synagogen er et sted for tora-lesing, bnn og feiringer, men ogs en sosial mteplass. Her fra en bar mitsva-feiring.
Tusenvis av iranere, mange som sympatiserte med eller var allierte med Sjahen, flyktet fra Iran til land over hele verden, ogs til Norge. Mange flyktet som flge av mangel p politisk og religis frihet under det nye styret.
Men for iranske jder, som har levd i Iran i utallige generasjoner, ble situasjonen enda mer alvorlig.
Forholdet mellom Iran og Israel frs raskt til en isfront. Over 100.000 jder flte seg ikke lenger velkommen i sitt eget hjemland. Flere aktivister ble henrettet av det nye regimet og beskyldt for  jobbe som spioner for Israel.
Den jdiske minoriteten la p flukt.
N er det kun noen tusen jder igjen i Iran, mens antallet iranske jder fortsetter  vokse i Israel for hvert r som gr.

Om fotoprosjekt:
Jeg begynte med fotografering nr jeg var som 18-ring, og jeg kommet til Teheran fra hjembyen Sari i NordIran som 19-ring.
Jeg starten frilanset , men fikk etterhvert drmmejobben i Fars News Agency, Irans strste nyhetsbyr. Jeg reiste i inn- og utland, mtte ledere og presidenter. 
 Juni 2009: Etter presidentvalgkampen. Millioner tok til gatene. I nyhetsbyret Fars sa til alle fotografene at det er ikke lov  ta bilder av demonstrasjonene mot regimet. Det er farlig for fotografene, sier ledelsen. Dessuten kunne ikke byret hjelpe dem om de ble arrestert. 
Men jeg gikk selvflgelig ut p gata og fotograferte. Det var millioner der ute. Alle tenkte at n, n er revolusjonen her. Jeg begynte og jobbe som frilans fotograf for det franske foto byret Sipa Press. 
En dag s jeg et bilde p cover av Time Magazine, og det er mitt bilde. Jeg fikk litt sjokk, men det var jo veldig hyggelig og stort for meg.  Men samtidig litt vanskelig og trist. Her hadde jeg fronten p Time, men s kunne jeg ikke si det til noen. Bare kjresten min.
 Men en dag ble alle fotografene kalt inn til mte med redaktren. Han sa de visste at to fotografer sendte bilder til utlandet, og at de fikk mye penger for dette.   Jeg ble veldig redd, den ene var jo meg. Jeg dro hjem til kjresten min og snakket med henne om hva jeg skulle gjre. Jeg hadde ikke ftt noen penger for jobben. 
Jeg kjpte flybillett til Ankara. Tyrkia er ett av f land som ikke krever visum av iranere. 
Jeg skt asyl flyktninger i Ankara.  
I Tyrkia begynte jeg  fotografere det eksil iranere. I mitt nye liv har jeg mtt opp med mange Iranske innvandrere, og bestemte seg for dette prosjektet  dokumentere av deres liv. De har alle forskjellige grunner for  ha forlatt sitt moderlandet. Men alle jeg snakket med hpet at de en dag kunne vende tilbake til Iran.
Min fotoprosjekt  eksil iranere , startet i 2009, var en stor motivasjon for meg  vise hva som skjedde med iranske innvandrere. tusenvis av mennesker  forlate Iran hvert r, drevet av en mangel p politisk, religis og sosial frihet i jakten p et bedre liv.
Jeg har dokumentert iranske miljer i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Helas, Spania, Sverige, Frankrike, Dubai og Israel.
Dette prosjektet er min personlige historie om eksil iranere rundt i verden. Dette er min mulighet til  leve, drm og ser hver dag verden med nye yne uten  glemme mitt hjemland.


-----

Oppdragsgiver er VG.
Prosjektet er finansiert delvis med egne midler og delvis med stipend fra Fritt Ord.
Alle foto: Javad Parsa

Juryens begrunnelse: En underlig reise igjennom koronakontinentet. Fotografiene skildrer en opplevelse av en virkelighet som har gått litt i knus, noe fotografen forsøker å finne ut av. Juryen skulle gjerne sett flere bilder, noe man sjelden etterspør. Bildene er preget av og gir et godt inntrykk av denne tidens tomhet og distanse.

Javad Parsa: Langt hjemmefra (serie, 20 bilder)

Juryens begrunnelse: Denne serien viser et universelt tema som sier mye om vår tid. Gjenkjennelsesfaktorer som båten på havet og gullkappen gir et fruktbart start – punkt for å se et steg lenger mot alle slags nivåer av reisen som flyktning og migrant. Fotografens skjebnefellesskap med sine subjekter utløser en sterk skildring av en hel diaspora.

11187

Kategori: 14. Årets Nykommer

2020/11/21

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
Krzysztof Dziekan (57) fra Gdansk i Polen inviterer inn på det lille rommet på brakken.  Han er fasinert av verdenshistorie og savner å dra på ferie. Han og de polske kollegaene holder daglig kontakt med familien og savnet er stort. Med glede og stolthet viser han frem bilder og videor av dattera og sønnen som studerer i Polen.

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave som student ved Bilder Nordic og  er ikke finansiert av andre.

Krzysztof er posert til portrett.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer

2020/11/09

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
Arbeidsinnvadrere i Norge og verden står ofte sårbare for utnyttelse og sosial dumping. Velstående nasjoner som Norge må løfte på fasaden og sette standarden for hvordan behandle denne arbeidsgruppen. 

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer 

2020/11/21

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
Samlet på rommet forteller de Polske arbeiderne om livet i hjemlandet. De prater om korrupsjonen som gjennomsyrer mange av de øst europeiske landene men også om familien, gode minner og grunnen til at de er i Norge

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer 

2020/11/21

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
22 arbeidere fra en rekke øst europeiske land deler alle samme lille kjøkkenet. Det kan fort hope seg opp.

Repotasjebeskrivesle:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer 

2020/12/01

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst
Adrian Jitaru hviler øynene på rommeet sitt

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.

Adrian er posert til portrett.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer 

2020/12/05

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
Donatas fra Litauen har dekorert stuen sin til Jul.

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer

2020/11/21

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
Med mange på brakkene og lite plass blir soverommet også matskapet. 

Repotasjebeskrivelse:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre
11187

Kategori: 14. Årets Nykommer

2020/11/21

«Langt fra - Hjemme»

Bildetekst:
De polske arbeiderne er katolske og drar hver søndag sammen inn til messe. De har alle et ikon hengende over sengen. Covid 19 har gjort at de nå må se messen over nettet.

Repotasjebeskrivesle:
Rundt om og fra hele Europa pendler arbeidere hele året for å tilby Norge den arbeidskraften ansett som nødvendig for å drifte, vedlikeholde og bygge landet. Utenlandsk arbeidskraft brukes verden over og helt siden EU utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandring til Norge blitt dominert stort sett av de østeuropeiske landene som Polen, Litauen og Romania. Hverdagen til denne arbeidsgruppen består ofte av lange dager på arbeidsplassene etterfulgt av dødtid på brakkene eller husene på utkanten av byer og samfunnet forøvrig. Mangelen på systematisk integrering av disse arbeidsinnvandrerne sammen med manglende språkkunnskaper og isolasjon gjør dem spesielt utsatt for sosial dumping.  For de som reiser til Norge er det en stor ofring å forlate familie, venner og det kjente. De fleste drømmer om jobb i hjemlandet med like gode arbeidsvilkår som de får i Norge for å kunne være nærmere familie. 

Skoleoppgave

Ikke finansiert av andre.
Alle foto: Mario de la Ossa Sætre

Årets nykommer

Vinner: Mario de la Ossa Sætre, student Bilder Nordic: Langt fra - Hjemme

Juryens begrunnelse: Juryen har savnet denne tematikken i norsk fotografi. Vi har aldri sett en reportasje om disse arbeiderne, som er så tilstedeværende i samfunnet vårt. En veldig sterk bildeserie.

Årets bilde

Knut Egil Wang, Moment: Stillstandsrapport

Juryens begrunnelse: Årets bilde er et unikt bilde som skildrer den universale følelsen av året 2020: Grått, trist og foran dataen. Man kan se seg selv i den anonyme personen som er avbildet, en person som rommer hele den absurde tomheten, depresjonen og tristessen som samlet utgjør koronaåret. Det har vært mange tragiske enkeltskjebner i år — mange har mistet livet, eller mistet noen de var glad i. Mange har mistet jobbene sine, og fikk verden forandret på den måten. Men vi har alle sammen blitt påvirket på en annen, gjennomgripende måte hvor alt i livene våre er endret. Årets bilde er et ikon for, og snakker til noe dypere i oss som beskriver denne tilstanden som har vært mer eller mindre permanent siden 12. mars i fjor – på hjemmekontorene, på hjemmeskolen, i det private og det offentlige, det fysiske, sosiale og det medmenneskelige.

VIDEO

Nyhetsvideo

Vinner: Fang Yongbin og Kjersti Strømmen, NRK: Kinas fattigdomsbekjempelse bak fasaden

Juryens begrunnelse: En våken og dristig fotograf avdekker den uretten som blir forsøkt fremstilt som idyll av kinesiske myndigheter. Et flott eksempel på at god planlegging i teamet og målrettet arbeid, gir resultat. Reportasjen er blitt et bevis på hvordan Kina forsøker å manipulere utenlandsk presse ved å true sine medborgere til å smile foran kamera.

Nominerte:

Shindar Ali Bed Alkader, Mohammed Alayoubi og Petter Oulie-Hauge, NRK: Ett år etter IS

Juryens begrunnelse: Opprørende reportasje fra et fengsel for IS-krigere som gir oss en alvorlig påminnelse om at dette problemet ikke er løst. Krigerne får et ansikt gjennom hovedkarakteren som er gitt en spennende dramaturgisk utvikling. Juryen tenker at den unike tilgangen til fengselet med kamera kunne vært utnyttet enda bedre fotografisk.

Lars Os, NRK: Black Lives Matter - Minneapolis

Juryens begrunnelse: Videojournalist Lars Os kom som et friskt pust inn i nyhetssendingene fra USA da koronaepidemien rammet. I denne reportasjen er han til stede med kamera i viktige øyeblikk og får skildret hvordan en Black Lives Matter-demonstrasjon utvikler seg til fullstendig kaos. Hendelsene kommenteres direkte på kamera underveis og gir seeren god innlevelse.

Videoreportasje / dokumentar, kort

Vinner: Egil Håskjold Larsen, Yellow Log/Aftenposten: Hvor man vender tilbake

Juryens begrunnelse: «Hvor man vender tilbake» er en film nesten uten ord. I stedet er det bildene som griper tak og suger oss inn i filmens univers, og vi lar oss fascinere av den fåmælte hovedkarakteren og hans trofaste hund. Filmens billedspråk underbygger følelsen av tidløshet i hovedkarakterens tilnærming til naturen, og lar oss reflektere rundt livets ubarmhjertige syklus. Vinnerfilmen er et sjeldent vellykket stykke poetisk fotojournalistikk som berører de grunnleggende spørsmålene i livet.

Nominerte:

Kyrre Lien og Mathias Askeland, Aftenposten/The Guardian: Ulv, ulv!

Juryens begrunnelse: Kortdokumentaren «Ulv, Ulv!» lar oss følge en svært betent og stadig aktuell konflikt i Norge fra to perspektiv. Ved å la oss bli godt kjent med to menn på ulik side av konflikten og deres representative miljø, får vi en dypere forståelse for hvorfor denne konflikten er så vanskelig og berører så mange følelser.

Videoreportasje / dokumentar, lang

Vinner: Anders Hammer, Charlotte Cook, Mark Lukenbill, Bill Ross IV, 
 Cathy Chu og Raymond Lau, Aftenposten/Field of Vision: Do not split

Juryens begrunnelse: I dokumentaren «Do not split» tar Anders Hammer oss med inn i Hongkongs gater og gir oss et unikt innsyn i opprøret mot myndighetene som utspant seg i 2019. Gjennom Hammers nærhet til kildene får vi kjenne på kroppen hvordan det er å være ung student i Hongkong og være redd for å miste sentrale menneskerettigheter når nye lovforslag skal vedtas. Hans modige og godt planlagte arbeidsmetodikk, samt fremragende tilstedeværelse med kamera, er bemerkelsesverdig.

Årets videojournalist

Vinner: Anders Hammer

Juryens begrunnelse: Anders Hammer har i en årrekke oppsøkt konfliktområder ute i verden, og fått fram viktige historier. Hammer er en fremragende representant for norsk fotojournalistikk, og med filmen «Do not Split» beviser han at han kan lage dokumentarfilm i verdensklasse.

NB: Marte Vike Arnesen er i dag ansatt som journalist i Journalisten.

Powered by Labrador CMS