Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i EnerWE.
Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i EnerWE.

Redaktør: – Hvis vi nå får oppmerksomhet for å skrike oss til at mediene er samfunnskritisk, ser vi ut som pompøse fjols

Samfunnet tåler fint at en kveldssending fra TV 2 ryker, mener Anders Lie Brenna.

Publisert

– Dette er i min mening et dumt blindspor å gå inn på. Den virkelige krisen for mediene, som nå må ha fokus framfor alt annet, er permitteringene som kommer, sier Anders Lie Brenna til Journalisten.

Han er ansvarlig redaktør i nettavisa EnerWE, som dekker energibransjen.

I disse dager lar Brenna seg provosere av utspillet fra en rekke presseorganisasjoner, som i et brev til helsemyndighetene har reagert på at mediene ikke virket å være regnet med som samfunnskritiske virksomheter.

– Trenger ikke dette

I en konkret liste som ble lagt fram mandag, har myndighetene nå lagt «medier» til som jobber som er nødvendig for å holde Norge i gang i krisetid. Dette betyr blant annet at nøkkelpersonell kan få tilbud om barnehage- eller skoletilbud for sine barn.

Unødvendig, og potensielt ødeleggende for prioriteringen av andre samfunnskritiske jobber på lista, mener Brenna.

– Hvis alle har førsteprioritet, har ingen det. Mediene trenger ikke dette. Ja, vi har mange utfordringer, men vi klarer å få gjort jobben. De fleste av oss klarer å gjøre jobben fra hjemmekontor, og hvis ikke kan andre dekke opp for oss, sier redaktøren.

Han mener utspillet om at mediene bør anses som samfunnskritisk kan undergrave pressens merkevare:

– Det sender signaler om at det viktige for oss er at vi skal være de prioriterte, vi skal være eliten. Jeg synes norsk presse gjør en jækla bra innsats om dagen, og det tror jeg det norske folk faktisk ser. Hvis vi nå får oppmerksomhet for å skrike oss til at mediene er samfunnskritisk, ser vi ut som pompøse fjols.

– Kritisk her og nå

I brevet fra presseorganisasjonene vises det blant annet til at TV 2 skal ha stått i fare for å miste evnen til å gjennomføre kveldssendingene som normalt.

Til det sier Brenna:

– Vi tåler fint om TV 2 går glipp av en kveldssending. Tvert imot ville det kanskje vært et signal til samfunnet for øvrig, som ville fått flere til å ta denne situasjonen på alvor.

– Er det ikke greit at mediene står på lista, i tilfelle det skulle oppstå en kritisk situasjon hos for eksempel NRK Nyheter?

– Skal vi stå på en liste i tilfelle det trenges? Skal vi kanskje hamstre i tilfelle det trenges også? En prioriteringsliste må handle om det som er kritisk, her og nå, svarer Brenna.

– Handler ikke om privilegier

Brenna møter liten forståelse fra generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Jensen har underskrevet brevet til helsemyndighetene, sammen med blant annet Norsk Journalistlag-leder Hege Iren Frantzen og Mediebedriftenes Landsforenng-direktør Randi Øgrey.

– Dette handler på ingen måte om at journalister eller redaktører skal få eliteprivilegier, men om at redaktørstyrte medier skal kunne holdes i drift for å utføre oppgaven sin, sier Jensen til Journalisten.

Han understreker at vurderinger av hvem som er nøkkelpersonell for de ulike mediene, og hva slags tilbud de eventuelt skal kunne få, må gjøres lokalt.

– Men når det settes opp en liste over kritiske samfunnsfunksjoner i den situasjonen vi er oppe i nå, mener vi tydelig at mediene hører hjemme der. Det handler ikke om fripass i alle situasjoner. Poenget er at hvis mediene ikke står på lista i det hele tatt, blir vi ikke tatt med i vurderingen engang, sier Jensen.

Han viser til en fersk Ipsos-undersøkelse som viser at det er nettopp mediene, ikke offisielle kanaler, som er de største kildene til informasjon i en krisesituasjon.

– Jeg kan også love at det ikke kun holdes fokus på dette. Dette er bare ett element, men det er viktig. Hvis mediene ikke klarer å opprettholde sin funksjon og få ut journalistikk, fyller vi iallfall ikke rollen vår, avslutter Jensen.