Fredrik Græsvik har beklaget etter henvendelser til en privatperson og hans arbeidsgiver.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Debatt:
Journalister kan ikke true med negativ omtale
Og pressen kan ikke unnlate å ta et kraftig oppgjør med journalister som gjør slike overtramp, skriver Anders Lie Brenna.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Det er viktig at hele presse-Norge tar avstand fra det som var farlig misbruk av stillingen som journalist. Nettavisens artikkel om journalist Fredrik Græsvik fremtreden overfor en meningsmotstander på sosiale medier er et alvorlig problem for både TV 2 og resten av presse-Norge. Mange er kritisk til det som fremstår som svært ufin oppførsel, men for pressen er dette et mye større problem enn det.
For dette var et misbruk av journaliststillingen. Det var en trussel om å sverte en meningsmotstander i sosiale medier gjennom å lage en negativt vinklet sak. Trusselen ble rettet både mot personen og hans arbeidsgiver, og Græsvik dro også inn håndballklubben der personen er trener.
I en verden der mange kommer med usaklig og ubegrunnet kritikk mot den frie presse, kan ikke pressen unnlate å ta et kraftig oppgjør med journalister som gjør et overtramp av denne typen. For når noen roper «fake news» og anklager pressen for urent trav, kan ikke pressen avvise det hvis man ikke rydder ordentlig opp etter avsløringer som dette.
I første omgang var det stille fra Fredrik Græsvik, og TV 2 nøyde seg med å si at det «ikke var dekning for slike påstander» og at det var «brudd på våre egne rutiner.» Det var alt annet enn godt nok. Heldigvis kom han etter hvert med en litt bedre unnskyldning, og både Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund har nå vært ute og gjort det klart at dette ikke var greit. Det var helt nødvendig. «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!», står det i Vær varsom-plakaten. Det er en påminnelse om at vi som journalister har stor makt i kraft av vår yrkesrolle.
Jeg pleier å si at selv en nyutdannet journalist som er ute på sitt første sommervikariat, har større makt enn personen de intervjuer. Det gjelder uansett om de intervjuer mannen i gata, en administrerende direktør, en ordfører eller til og med en statsminister. For våre redaksjonelle valg kan få store konsekvenser for den eller de vi omtaler.
Den makten trenger vi for å gjøre jobben vår, men vi kan ikke ta den for gitt. For det er en makt som følger samme prinsipp som i Spiderman-filmene der onkel Ben sier at «With great power, comes great responsibility».
Hvis vi som yrkesgruppe ikke tar det ansvaret og slår hardt ned på forsøk på å misbruke vår stilling til å ta en meningsmotstander, så mister vi tilliten som vårt yrke og vår virksomhet er avhengig av. Leserne, seerne og lytterne er interessert i det vi rapporterer fordi de har tillit til at vi forvalter den makten på en god måte, og hvis de mister den tilliten så mister de også interessen.
Nå har Fredrik Græsvik beklaget, og han har erkjent at dette kan svekke hans tillit som journalist. Det er jeg glad for selv om jeg mener at både han og TV 2 med fordel kunne vært enda tydeligere.
Han mister nok ikke jobben, og det er også bra. For jeg er motstander av at man skal miste levebrødet bare fordi man sier eller gjør noe dumt. Det har nok Fredrik Græsvik lært av denne saken, og jeg tror ikke det er mange andre journalister som lar seg friste til å true andre med negativ omtale etter denne runden.
Jeg håper og tror derfor at når alt kommer til alt, så var det positivt at dette ble avslørt.
