Frilansjournalist Ingebjørg Jensen lanserer sin tredje dokumentariske tegneseriebok. Foto: Guri Fjeldberg
Frilansjournalist Ingebjørg Jensen lanserer sin tredje dokumentariske tegneseriebok. Foto: Guri Fjeldberg

Journalistisk tegneserie om nazibarnas tøffe oppvekst

Frilanser Ingebjørg Jensen utgir sin tredje dokumentarfortelling om barneskjebner under andre verdenskrig.

Publisert   Sist oppdatert

6. mai lanserer Jensen boka NaziStempelet, som hun betegner som en journalistisk tegneseriefortelling. De fire NS-barna som har fortalt om sine tøffe oppveksthistorier i boka, ville først stå åpent fram med navn. Men etter press fra søsken, barn og barnebarn, ba de om å få være anonyme.

Se et utdrag fra boka nederst i artikkelen.

– Det hjelper ikke at det har gått 70 år siden frigjøringsdagen. Mens de fleste i disse jubileumsdager forteller fritt og greit fra våre slektningers krigshistorie, tier NS-barna. For deres foreldre ble frigjøringen fra nazi-okkupasjonen starten på den tunge freden. De måtte bære nazi-stempelet, og det måtte barna deres også, sier serieskaperen, som står bak både tekst og tegninger.

Tredje bok

Ingebjørg Jensen har over 30 års erfaring som frilansjournalist og er tidligere tillitsvalgt i Norsk Journalistlag, inkludert en periode i NJs landsstyre på 90-tallet. NaziStempelet er hennes tredje bok om norske barn som ble utsatt for ekstra harde påkjenninger under og etter 2. verdenskrig. Boka utgis på Jensens eget forlag Sprekstrek og lanseres i Bergen onsdag 6. mai og i Oslo mandag 11. mai.

Jensen forteller til Journalisten at hun er svært interessert i historie, og spesielt i andre verdenskrig. Hun har tidligere utgitt følgende dokumentariske tegneseriebøker: “Bomber over barneskolen - bombingen av Holen skole 4. oktober 1944” ( Westwind 2006) og “Flukt og flammer - barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45 (Sprekstrek 2009).  Hun har også produsert dokumentarfilmen “Sår som aldri leges” (Studio Regin 2005), som ble vist på NRK1.

Ingebjørg Jensen ble i 2006 kåret til Årets frilanser for for “Sår som aldri leges” og en artikkelserie i Bergens Tidende om kampen for krigspensjon til de overlevende etter bombingen av Holen skole og andre deler av Laksevåg.

Skam og frykt

De fire NS-barna i NaziStempelet ble født mellom 1932 og 1947. “Klara” fra Oslo opplevde isfront og mobbing allerede under krigen. “Ulf”, født etter krigen i en småby på Østlandet, ble kalt “nassist”, lenge før han forsto hva det betydde. Foreldrene til bergenske “Kari” og sørlendingen “Erlend” flyktet med barna fra hjemsted og fortid. Men barna slapp ikke unna skyldfølelse, skam og frykt for å bli avslørt som NS-barn, forteller Jensen.

– Jeg har ønsket å formidle de stemmene fra krigen som ikke har kommet så mye fram tidligere, nemlig barna. Det har jeg forsøkt å gjøre gjennom de tre tegneseriebøkene, sier hun til Journalisten.

Journalistikk

– På hvilken måte er NaziStempelet et journalistisk produkt?

– Jeg har på vanlig journalistisk vis intervjuet de aktuelle personene og fortalt deres historier. Jeg jobber i utgangspunktet slik jeg ville gjort når jeg lager en tradisjonell featurereportasje i tekst og bilder. Det er bare formen som er annerledes. Det er blitt den mest spennende måten å jobbe på for meg.

– Men er det egentlig et marked som gjør at du kan tjene penger på å utgi en tegneseriebok av denne typen?

– Ja, absolutt. Men jeg baserer meg på økonomisk støtte, kombinert med aktivt salg av bøkene over flere år. Det er et arbeidskrevende prosjekt med mye research, i tillegg til produksjonen av tekst og tegninger. I alt har jeg nok brukt rundt 1.500 arbeidstimer på NaziStempel, fordelt på en femårsperiode. Jeg utgir på eget forlag, for jeg må ha kontroll over stoffet for å få en tilnærmet frilansinntekt ut av prosjektet. Men jeg har brukt konsulenter underveis.

Forestillinger

Jensen benytter stoffet sitt fra andre verdenskrig til audiovisuelle forestillinger, blant annet for elever på ulike skoletrinn. Men også for foreninger og lag og Den kulturelle spaserstokken. Det bidrar til også til å sikre henne en inntekt.

Underveis i arbeidet har hun blitt kontaktet av NS-barn og NS-sympatisører som ville ha henne til å lage et forsvarsskrift for Quisling og NS, nedtone partiets nazisme, og unnskylde NS- medlemmenes valg. Stikk motsatt av det de fire NS-barna i boka vil, nemlig å forteller åpent om hva foreldrene sto for. De ønsker å vise hvilke konsekvenser det fikk for dem som barn, og siden som voksne.

Utgivelsen er støttet av Norsk Faglitterær Forfatterforening, Fritt Ord og Hordaland Fylkeskommune.

For å se større versjon, trykk her