Fra sokkemangel på Setermoen gravde de fram lovbrudd og rutinesvikt i Forsvaret. Ennå er ikke alle spørsmålene besvart

Slik jobba Forsvarets forum med gravesaken «Uunværlig».

Publisert Sist oppdatert

Overordna har det vært gøy å se hva slags informasjonen en faktisk kan få. Selv om en graver i en organisasjon som Forsvaret, med mange begrensninger, så er det egentlig utrolig mye du har rett på å se.

Det sier Silje Kampesæter i Forsvarets forum. Hun har reportasjeleda arbeidet til journalistene Louise Thommessen og Andrea Rognstrand, som sammen har gravd i hva som egentlig har skjedd når Forsvaret har gjort hasteinnkjøp for opp mot en halv milliard kroner.

– Akkuret hvorfor det har skjedd, det er fortsatt litt uvisst. Men hva som har skjedd og hvordan det skjedde, det vet vi mye om, sier Kampesæter.

Graveprosjektet har vært et langt og seigt stykke arbeid, et «puslespill» med mange små biter, med et tungt materiale av rammeavtaler, lover og regelverk å sette seg inn i – og det har ført til at Forsvarets forum har levert sin første Skup-rapport noensinne.

– Vi har virkelig gått mange runder for å holde tunga rett i munnen. Dette er komplekst.

Skabb og sokkemangel

Det begynte i november 2019.

Det første tipset handlet om et skabbutbrudd ved Setermoen leir i Indre Troms. Det viste seg at det ikke var en dokumentert økning i skabbtilfeller, men heller en rekke endringer som gjorde at risikoen for skabb økte.

Louise Thommessen (t.v.) og Andrea Rognstrand (t.h) etter en av mange lange arbeidsdager på kontoret.
Louise Thommessen (t.v.) og Andrea Rognstrand (t.h) etter en av mange lange arbeidsdager på kontoret.

Det handla om endring i vaskeriavtaler – før kunne soldatene levere inn tøyet til vask, nå måtte de vaske det selv. I tillegg fikk ikke soldatene utdelt nok sokker, blant annet, noe som gjorde at de måtte vaske det de hadde hyppigere

Oberstløytnant Anders Voll, sjef for Sanitetsbataljonen på Setermoen, hadde satt i gang sokkeinnsamling blant sine ansatte, slik at de vernepliktige soldatene ikke skulle fryse på føttene.

Journalist Andrea Rognstrand dro opp for å snakke med Voll, og se konsekvensene av dette med egne øyne. Forsvarets forum ville komme til bunns i hva som var årsaken til sokkemangelen og fikk et intervju med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

De sa to ting som gjorde at Forsvarets forum-journalistene stussa.

Det ene var at Forsvaret sa de ikke hadde «evnet» å fornye rammeavtaler for innkjøp av utstyr.

Slike avtaler sikrer at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) slipper lange anbudsrunder hver gang de for eksempel mangler sokker – de kan bare bestille mer sokker fra den produsenten de har avtale med. Men hva la de i at de ikke hadde «evnet» å fornye disse avtalene? ville fagbladet finne ut.

Det andre var at de hadde «forsert anskaffelser» for rundt 400 millioner kroner.

– Da tenkte vi «oi, det var mye penger», og «hva betyr forsert?», sier Kampesæter.

For opptatt av hvorfor

Det skulle de finne ut av, men det ble en lang prosess. Først venta de til de hadde flere på plass, og da Lousie Thommessen kom fra NRK Brennpunkt til Forsvarets forum i januar, ble hun satt til å jobbe med saken på fulltid.

I begynnelsen lette de litt i feil retning, forteller Kampesæter.

– Vi var så opptatt av hvorfor de ikke hadde evnet å fornye. Hadde det med årsverk å gjøre, eller var det på grunn av nedskjæringer eller innsparinger. Så vi malte oss litt inn i et hjørne, sier hun.

– Helt til vi snudde det.

– Hvordan snudde dere det?

– I stedet for hvorfor, tenkte vi hva har egentlig skjedd? Det var mye mer håndterbart og enklere å spørre om.

Uunnværlig

Kort fortalt handler saken om Forsvarets nevnte hasteinnkjøp, samt at Forsvaret har brukt nesten to hundre millioner på det de selv har definert som «uunnværlige for forsvarsformål».

Forsvarets forum-journalist Silje Kampsæter, her fotografert på Setermoen leir i Bardu i Troms og Finnmark i en annen sammenheng.
Forsvarets forum-journalist Silje Kampsæter, her fotografert på Setermoen leir i Bardu i Troms og Finnmark i en annen sammenheng.

Forsvarets forum har kalt sakskomplekset «Uunnværlig».

Begrepet er sentralt i saken. Ifølge lov om offentlige anskaffelser må Forsvarets innkjøp konkurranseutsettes når det er snakk om kontrakter på over 100.000 kroner. Når det gjelder det «uunnværlige» utstyret kan de i stedet kjøpe varer direkte fra leverandør, ifølge EØS-avtalens artikkel 123 B, da med Forsvarsdepartementets godkjennelse.

Men blant det «uunnværlige» utstyret Forvaret har hastekjøpt finnes blant annet:

  • forgylte knapper til Hærens gallauniformer
  • dusk i hatten til gardistene
  • Sjøforsvarets tropiske uniformer med kritthvite bukser og jakker
  • en rekke ferdighetsmerker, som infanterimerket, idrettsmerket og marsjmerket
  • 850 lavendelfargede bereter til medlemmer av Norges Lotteforbund

Var det lovlig å definere dette som «uunnværlig forsvarsmateriell»? Det ønsket redaksjonen å finne ut.

Siste innsyn fem dager før publisering

Først fikk de innsyn i de egne sammenstillingene til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om anskaffelsene som var gjort. Snart skjønte de at de måtte se originaldokumentene, med tallgrunnlagene og hvem de hadde avtalene med, og ba om innsyn.

Det tok fem måneder, og kom bare fem dager før publisering.

– Da fikk vi veldig mye på en gang, sier Kampesæter.

Likevel hadde de allerede fått mye av det de nå fikk dokumentasjon på, gjennom intervjuer og e-postkorrespondanse med FLO.

Etter et intervju med FLO en måneds tid før dette, kom det i hvert fall to innrømmelser.

FLO erkjente at de lavendelfargede beretene til over hundre tusen kroner, samt ferdighetsmerkene til litt over en halv million kroner, ikke kunne defineres etter dette unntaket fra lovbestemmelsen. Dermed skulle varene ha vært konkurranseutsatt på vanlig måte, og de hadde altså brutt loven da de hastekjøpte disse etter EØS-avtalen 123 B.

Om resten av det de hadde definert som uunnværlig faktisk var det, har ikke Forsvaret eller deres logistikkorganisasjon svart på. Det gjelder varer for til sammen 193 millioner kroner.

Omfattende kildearbeid

I tillegg til det Forsvaret har definert som uunnværlig, kommer det utstyret de har hastekjøpt like før rammeavtalene har løpt ut. Derfor blir summen for hasteinnkjøpene opp mot en halv milliard kroner, kunne Forsvarets forum avsløre.

«Vest-saken» er en av trådene de fulgte opp etter den første store saken var publisert, og som også er en viktig del av metoderapporten til Skup.

Som en del av hasteanskaffelsen skyndte Forsvaret seg å kjøpe masse vester, like før rammeavtalen løp ut i fjor sommer, for til sammen 205,6 millioner norske kroner for vester og hjelmer.

Gjennom et omfattende kildearbeid kunne Forsvarets forum avsløre at soldater som står i skarpt vakthold har brukt skuddsikre vester som ikke har vært sjekka for skader. I saken skriver de at ett spørsmål går igjen:

«Hvordan skal Forsvaret kunne kle opp soldater i krise eller krig, hvis det såvidt går i fredstid?»

– Må ha vært vanskelig

Forsvarets forum har ikke fått svar på hva som egentlig har skjedd siden ingen har «evnet» å fornye rammeavtalene – prosesser som ofte tar lang tid, opp til flere år.

Samtidig har de tatt på alvor den situasjonen Forsvaret stod i når de plutselig mangla en hel del utstyr.

– Vi er jo et fagblad, og har hele tida prøvd å ha i bakhodet at situasjonen de har stått i må ha vært skikkelig vanskelig for dem også. Alternativene har kanskje stått mellom å gjøre hasteanskaffelser eller å la soldatene gå uten utstyr.

Når en ber om innsyn i Forsvaret, er det ofte andre bestemmelser enn bare offentlighetsloven som trer i kraft, blant annet sikkerhetsloven. Her kan det være snakk om gradert informasjon, hemmelighet rundt operativ evne, og andre sikkerhetsbestemmelser.

Det gjør det ofte utfordrende å navigere i som journalist, og vite når en bør klage på avslag eller ikke, forteller Kampesæter.

– Jeg tror nok også det kan være vanskelig for saksbehandlere i Forvaret og FLO å vurdere når noe skal graderes.

Dagevis på små detaljer

Det er ulovlig å gi ut graderte dokumenter, men ikke å gradere noe som ikke skulle vært gradert. Riksrevisjonen konkluderte i en rapport i 2017 med at Forsvaret ofte overgraderer.

– Det er ei problemstilling vi kjenner oss igjen i. Men vi opplever ofte at hvis vi klager, så blir det tatt en ny vurdering og man stiller spørsmål ved om graderinga er riktig.

Og selv om mangel på sokker ikke er gradert informasjon, kan antall sokker de manglet si noe om operativ evne. Forsvaret kan derfor argumentere med at det derfor er grunnlag for avslag ifølge Sikkerhetsloven, forteller Kampesæter.

– Det er slike argumenter som blir brukt. Noen ganger kan det være veldig vanskelig som journalist å vurdere dette selv. Der har vi gått mange runder på når vi skal godta og når vi ikke skal godta avslag.

Underveis i arbeidet har de også gått mange runder på ordvalg og begreper, og har til tider brukt dagevis på å diskutere helt små detaljer.

– Det er ting man som leser ikke engang tenker over. Vi har vært veldig opptatt av å ikke kunne bli «tatt» på noe som helst, sånn at saken og diskusjonen om saken skal handle om sakens kjerne, ikke ei setning eller ei slutning vi har dratt som er feil.

Selv om metoderapporten er levert, pågår gravearbeidet ennå.

Senest tirsdag publiserte fagbladet en sak om at Forsvaret kjøpte kompass for 3,6 millioner kroner uten å konkurraseutsette, med begrunnelsen:

«Som følge av tidsnøden Forsvaret har for å skaffe seg dette materiellet raskt, er det heller ikke mulig å gjennomføre innkjøpene på en mindre inngripende måte enn å unnta anskaffelsene fra sin helhet fra anskaffelsesregelverket».

Forsvaret hevder produktenes egenskaper ikke er etterspurt «i det sivile marked», men det samme kompasset er «bestselger» i leverandørens nettbutikk.

ESA på saken

Under intervjuet med Forsvarsdepartementet kom det fram at de ikke hadde godkjent hasteanskaffelsene, slik de egentlig skal. De visste ikke en gang om dem før Forsvarets forum gjorde dem oppmerksomme på det.

– De sa de ikke kunne si det sikkert fordi de ikke kjente alle detaljer, men slik at det hørtes det ut som at de skulle vært spurt, etter hvordan vi la det fram, sier Kampesæter.

Forsvarsdepartementet ba om en fullstendig redegjørelse fra Forsvaret om forholdene som var omtalt i Forsvarets forum. I redegjørelsen nevner ikke Forsvaret noe om lovbruddene, og om at Forsvarsdepartementet ikke ble spurt, svarer de «Det ble ved en inkurie ikke søkt FD om godkjennelse før avtalene ble inngått slik sektorens interne instrukser (ARF) tilsier.»

Nå er også EFTAs overvåkingsorgan (ESA) på saken.

Det er de som blant annet sikrer at Norge og de andre EFTA-statene følger det de er forplikta til gjennom EØS-avtalen og følger konkurransereglene i EØS.

Etter å ha lest sakene til Forsvarets forum, har de bedt Forsvaret om dokumentasjon på hasteanskaffelsene.

– Det er jo kjempespennende egentlig. De stiller noen av de samme spørsmål som vi har stilt, og det gjør at vi tenker vi har laget noe som er viktig.

Endring: I tittelen på denne saken stod det først at Forsvarets forum hadde avdekka «lovbrudd og sikkerhetsbrudd». Det er nå endra til «lovbrudd og rutinesvikt».

Powered by Labrador CMS