Widvey vil forenkle åndsverk=loven

– Loven skal bli lettere tilgjengelig for både brukerne og rettighetshaverne. Den må tilpasses tiden vi lever i.

Det sa kulturminister Thorhild Widvey (H) da hun tirsdag åpnet et seminar om ny åndsverklov. Der fikk departementet råd fra rettighetshavere og -brukere om hvordan den nye loven bør utformes.

EU på banen

Kulturministeren åpnet med å slå fast prinsippet om at opphavspersonens enerett til å råde over verket som er skapt, skal ligge til grunn.

Departementet gjør nå en totalgjennomgang av loven. Widvey trakk fram både teknologisk utvikling, språk og oppbygging som elementer som vurderes.

– Her er det mange problemstillinger, men vi har ikke tatt stilling til noe. Nå vil vi ha innspill.

Hun viste til utviklingen med at vi strømmer stadig mer, og at det skjer over landegrenser. Hun pekte på at EU har tatt initiativ til ett digitalt marked, og at  EU-kommisjonen har varslet at de kommer med en reform av opphavsretten i løpet av året. Men så lenge vil ikke regjeringen vente med å sende sitt forslag på høring.

– Vi kommer til å sende vårt forslag på høring til høsten, uavhengig av kommisjonen.

Frilanssituasjon

Et 20-talls organisasjoner kom med innspill til departementet. Blant dem Norsk Journalistlags (NJ) leder Thomas Spence som presenterte to forslag med størst betydning for frilansere. De handler om at opphavspersoner, eller opphavere, må ha rett til det som beskrives som «rimelig vederlag» og til å sette til side «urimelige avtaler».

– Frilansjournalister gjennomlever store endringer. Noe som og bør bekymre utover våre medlemsrekker, sa Spence, som også har publisert en kronikk om forslagene sammen med NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud i Dagens Næringsliv.

Arbeidstid

Fagsjef Pernille Børset fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fokuserte mer på de fast ansatte. Hun sa at arbeidstakere får lønn for arbeidet, og at det som skapes i arbeidstiden må tilhøre arbeidsgiveren.

– Verk skapt i arbeidsforhold skal gå over til arbeidsgiver. Det samme gjelder fra oppdragstaker og andre underleverandører. Det bør vurderes om spesialitetsprinsippet bør snus. Gjerne med plikt til å betale rimelig vederlag, sa Børset. 

Spesialitetsprinsippet dreier seg ifølge opphavsrettsekspert Olav Torvund om at kjøper av rettigheter ikke har rett til å bruke eller videreformidle verk på andre måter eller gjennom andre midler enn det som er avtalt med opphaveren.

Grunnlovsstridig

Juridisk direktør Olav Nyhus i NRK mener grunnlovsparagrafen om ytringsfrihet brytes av dagens åndsverklov. Han tok til orde for at det i arbeidet med den nye åndsverkloven må gjøres avveininger opp mot ytringsfriheten.

– NRK vil benytte denne sammenhengen til å si at åndsverkloven må bringes i samsvar med Grunlovens paragraf 100. NRK mener flere av bestemmelsene etter ordlyd og innhold er problematiske i forhold til den, sa Nyhus, og siterte fra forarbeidene til paragrafen som ble endret i 2004.

Direktøren bad departementet se spesielt på sitatbestemmelsen og nyhetsretten.

Direkteavtale

TV 2s Theo Jordahl ga innspill om at tydelige avtaler må inngås når produksjonsbeslutninger tas, ikke senere når innholdet skal distribueres. Han var og opptatt av å tydeliggjøre loven.

– Når advokater ikke kan gi klare rettsråd, tar man gjerne ett skritt tilbake. Du velger produksjoner som er mindre opphavsrettsintensive.

Han tok også til orde for at avtaler bør inngås med de det gjelder.

– Den som har skoen på, vet hvor det trykker. De som skal inn i avtalene, må selv inngå dem.

Advokater

Før parter fikk komme med innspill var opphavsrettseksepert Ole-Andreas Rogstad invitert til en akademisk innledning. Han understreket den hurtige utviklingen, også i løpet av internetts alder. Og at loven må forenkles for å gjøre den mer tilgjengelig.

– Strukturen i loven er ikke bare utilgjengelig for vanlige folk, men og for vanlige advokater. Man må gjøre noe med tilgjengeligheten og  tydeliggjøre strukturen i loven.

Departementet aksepterer fortsatt skriftlige innspill fram til 19. juni.