Spanias nest største avis stjal Dagbladets bilde

Dagbladet-journalist Kristoffer Egeberg tok bildet da han og kollega (og kone) Sun Heidi Sæbø holdt til på Dagbladet-kontoret i Beijing i 2010. Saken handlet om Wei Xinpeng som levde av likfiske på Den gule flod i Kina. Søndag publiserte den spanske avisa El Mundo nøyaktig samme bilde med en annen fotograf i fotobyline.

– Jeg synes dette er en uting. At det syndes mot fotografer. Vi opplever at bildene våre blir utsatt for tyveri av store og velrennomerte mediehus i utlandet. Sjokkerende at en avis som El Mundo gjør noe sånt. Skulle tro at de hadde høyere etisk standard, sier Egeberg.

Han har kontaktet El Mundo på e-post. Avisa erkjenner overfor Egeberg at de ikke selv har tatt fotografiet, men påstår at de har forsøkt å finne eieren av bildet uten hell.

Undergraver bransjen

– Man opplever ofte at noen bloggere stjeler og det er en uting. Men når store seriøse aktører gjør det samme undergraver det hele bransjen. Vi bør alle sammen streve etter en høyere standard og da må de store mediehusene gå foran. Dette ville aldri skjedd i et norsk stort mediehus. Vi stjeler ikke på denne måten.

Han forteller at han skal sende El Mundo en regning, mest fordi det er viktig å stå på rettighetene sine.

– Pengene spiller ikke en så stor rolle for meg sånn sett, men stadig flere lever i pressede vilkår i denne bransjen, så man bør få betalt. Man må stå på kravene sine, mener Egeberg.

Les også: Krever 82.500 kroner etter foto-tyveri

Bryter to bestemmelser

Førsteamanuensis Irina Eidsvold Tøien ved Handelshøyskolen BI er ekspert på opphavsrett. Hun forklarer at det er rettigheter knyttet til fotografen, som fremgår av åndsverkloven. Skal man bruke en annens bilde må man ha samtykke fra fotografen og man må navngi ham.

– Når man i denne saken finner rom for å navngi sin egen fotograf på en annens bilde, bør det være rom for å navngi riktig fotograf. Om opplysningene jeg har fått gjengitt stemmer bryter avisa to bestemmelser i åndsverkloven, sier hun.

Det er opphavsretten som er brutt, på både de ideelle rettighetene og de økonomiske. Altså retten til å bli navngitt og retten til å få betalt for bruken av bildet.

– Man kan kreve om erstatning i slike tilfeller, men det er forskjellige måter å beregne det på. Det kan være vederlagserstatning basert på opplagstall - eller rekkevidde på internett for digitale aviser -, vederlaget man hadde måttet betale ved et kjøp av fotografiet, pluss eventuelle pønale tillegg på grunn av at man har tilegnet seg noe uten tillatelse. Det skal ikke lønne seg å ta noe uten å spørre først.

– Vanskelig

Leder for Pressefotografenes Klubb Sveinung Uddu Ystad forteller at det er vanskeligere å ta tak i slike saker når det er i internasjonal sammenheng.

I Norge er loven veldig klar på opphavsrett, men forståelsen er ikke alltid den samme i andre deler av verden.

– Det er arbeidet ditt det er snakk om. Du skal leve av det. Heldigvis har vi en ryddig kultur her i Norge der slike ting skjer veldig sjelden. Og om det skjer ryddes det opp i fort, sier han.

Ystad anbefaler alle som opplever tyveri av arbeid å ta kontakt med Norsk Journalistlag.

Ingen rettspraksis

Professor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo forklarer at det finnes ingen rettslig praksis på hvordan man skaffer erstatnig i en slik sak.

– Det er vanlig at man ganger standard betaling med to eller tre, men det er ingen rettspraksis. Men man må minimum betale prisen man skulle betalt for bildet. Erstatte økonomisk tap, sier han.