Mange ulovligheter i norsk klippjournalistikk

I kjølvannet av stadige nye plagiatavsløringer og -anklager har Journalisten mottatt spørsmål om presseorganisasjonene burde gå sammen om å gjennomføre en omfattende studie for å få oversikt over eventuelt juks og plagiat.

– Jeg er veldig usikker på om det er en god plan, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening før han legger til: – Det meste av det som skjer av ulovlig kopiering trenger vi ikke noen forskning på. Flere nettsteder kopierer i langt større grad enn sitatretten åpner for, men det krediteres. Mange driver med det, og det virker nesten som en uskreven lov at man aksepterer mer i nettverden enn papir. Kanskje fordi alle godtar det. Men mye av det som klippes og kopieres i dag bryter med lovverket.

– Mener du de etablerte nettmediene?

– Ja, og hos andre. Hele nettuniverset foregår det klipp- og lim som jeg ikke tror ville stått seg opp mot sitatreglene i åndsverksloven.

Ikke spesielt ivrige

– Jeg synes det høres ut som en riktig observasjon uten å ha sett noen forskning på området, sier NJ-leder Thomas Spence til Journalisten. – Det ser ikke ut som mediene bryr seg så mye rettslig om man blir kopiert/plagiert. Men det spørs om det vil tjene pressen på lang sikt i å være så rundhåndet. Uansett må det være mediehusene selv som forvalter sine rettigheter. Jeg er enig med ham i at det ikke ser ut til at mediehusene er særlig interessert i det.

Journalisten snakket med Spence bare dager etter avsløringen av de første plagiatsakene dukket opp. Den gang mente han det ikke var behov for en studie. Han har ikke endret oppfatning, selv om flere journalister er tatt med buksene nede siden da.

– Det viser seg at det dessverre har større omfang enn vi trodde og håpet. Det er en oppgave for det enkelte mediehus å gå gjennom rutiner og etikk for å sjekke om de er utsatt for lignende tilfeller. Selv er jeg mer opptatt av å bygge rutiner slik at dette ikke skjer igjen i fremtiden, fremfor å finne feil i fortiden.

Spence sier det er viktig at det nå følges med og at ukulturen avdekkes, slik at man kan opprettholde en god kultur, etikk og anstendig journalistikk.

Forbrytelser og straff

Bør journalister og redaktører straffes når de plagierer, slik det er tatt til orde for i både VG og DN? Generalsekretær Jensen sier det uansett er to perspektiv som må vurderes. Tyveri fra opphavsperson og mediet er et rettslig spørsmål. Det handler om penger. Det andre er krediteringen.

– Det kan jo betraktes som en hyggelig gest mot kolleger å kreditere hvor man henter det fra og så er det viktig overfor publikum. Hvor har du det fra handler nettopp om det. Synliggjøre kildene. Det er mye større og alvorlig spørsmål enn hvordan skal man straffe. Det synes ikke jeg er så interessant, hver enkelt redaksjon må gjøre opp med sine, sier Jensen.

Selv mener han det er viktigere å diskutere hva som er lov og hva som ikke er lov. Dernest mener Jensen at redaksjonene må vurdere hvordan de unngår at slikt skjer igjen. 

– Så er det slik at om en journalist bevisst går inn for å fuske, vil det fortsatt være mulig selv om redaksjonen har kontrollrutiner. Det er vanskeligere å jukse enn det var på grunn av publikums mulighet til å kontrollere. De som eventuelt hadde tanker om å satse på å plagiere andre har det mer trøblete enn for tjue år siden. Heldigvis.

Heller ikke NJs leder er nevneverdig opptatt av å straffe journalistene som har tråkket over grensene.

– Jeg synes den justisen som er vist ved offentlighet, granskning og åpenhet fra mediehusene, ved siden av PFU, ser ut til å være mer enn nok straff. Vår oppgave er ikke å avsette folk, men å sikre god journalistikk.

I forrige uke utarbeidet Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø en veileder for redaktører og journalister. Den kan du lese her.