Medieorganisasjoner samstemt om at ny åndsverkslov styrker opphavspersonene

I løpet av våren legger Stortingets Familie- og kulturkomité fram sitt lovforslag til ny åndsverksloven. Saken har ligget i komitéen siden forrige stortingsperiode.

I fjor ble det gjennomført en høring i komitéen, og mandag var det klart for runde to der medieorganisasjoner og mediehus fikk fem minutter hver til å gi sin mening om loven.

NRK, Mediebedriftens Landsforening (MBL), TV 2 og Viasat-eier Modern Times Group (MTG) var samstemt om at forslaget som nå ligger på bordet vil styrke rettighetshavernes posisjon.

– Vi skaper verdi når folk får tilgang på innholdet, mangler vi en eneste rettighet er det stopp. Dette lovforslaget legger opp til å endre balansen og styrke rettighetshavernes posisjon. For oss betyr det at usikkerhet og risiko øker når mange rettighetshavere bidrar. Det er ikke fremtidsrettet. Det vi trenger er en lov som gjør det sikkert og forutsigbart å finansiere norsk innhold, sa TV 2s kanaldirektør Trygve Rønningen.

Juridisk direktør Olav Nyhus fra NRK løftet opp en smarthøyttaler som i løpet av noen uker lanseres i det norske markedet. Slike høytalere kan man snakke til, og for eksempel be den om å spille av et bestemt radioklipp.

– Har NRK rett til å publisere på denne plattformen? Jeg vet hva jeg og NRK mener. Men står det klart i avtalen? spurte Nyhus.

NJ glapp påmeldingsfristen

NRK og MBL tok også til orde for at lovteksten som ligger på bordet når det gjelder overdragelse av opphavsrett i arbeids- og oppdragsforhold bør vedtas som den er.

– Den skapte støy i forrige runde. Det er grunn til å presisere at dette er lovfesting av ulovfestet rett og at den skal gjelde for arbeidsforhold og bestilte verk der opphavshaverne ikke har økonomisk risiko for det som skapes. Arbeidsgiver får ikke overdratt alle rettigheter til verket. Vi vil sterkt advare mot endringer eller strykninger i paragraf 71, sa Pernille Børset, som er leder for juridisk avdeling i MBL.

Flere sa også at lovteksten bør med for ikke å skape usikkerhet for domstolene om hvordan en eventuell utelatelse skal tolkes.

Norsk Journalistlag (NJ) var ikke tilstede på høringen, slik de var i fjor. Fagforeningen glapp på fristen for påmelding til denne andre stortingshøringen, opplyser nestleder Dag Idar Tryggestad til Journalisten.

– Vi ser nå at når det gjelder vårt viktigste tema, rett til rimelig overdragelse av opphavsrett, som opprinnelig var vårt forslag, vil dette stå seg. Dessverre registrerer vi at vi ikke har fått gjennomslag for bestemmelsen om åndsverk skapt i ansettelsesforhold. Her vurderer vi en skriftlig ettersendelse til komitéen, sier Tryggestad i en e-post om deres synspunkter på lovforslaget.

Sitatrett

En annen bestemmelse medieorganisasjonene var opptatt av, er sitatretten. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening tok blant annet til orde for å lempe på kravene til å kunne gjengi fra forhandlinger.

– Vilkårene for å sitere er kumulative. Forhandlinger skal ikke bare være åpne. De må også være av allmenn interesse. Vi mener det ene må holde, sa Jensen.

Og en bestemmelse om retten til eget bilde mener han ikke hører hjemme i åndsverksloven overhodet.

– Det er ingen opphavsrettsbestemmelse, det er en personvernbestemmelse. Den hører hjemme i straffeloven hvis den hører hjemme noe sted. Hensynene kunne innkorporeres i straffelovens paragraf 267.

Komitémedlem Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet, som tidligere har jobbet i NRK, spurte om hva mediene gjør med opphavsrett til selfier.

– Hvis det er en nyhet, kan bildet brukes. Det problematiske er at det som ikke er en nyhet i dag ikke er nyhet i morgen. I 2015 publiserte to kunstnere dramatiske verker av politikere. Det kunne vi dekke som en nyhetsrett. Men skulle vi i dag ville sammenstille det med andre malerier om hvor retten for kunstnerisk frihet går, kan vi ikke lenger bruke det bildet fordi det ikke er en nyhet. Dermed får vi ikke den debatten, svarte NRKs Olav Nyhus.

Redaktørforeningen fulgte opp med et ønske om å bruke et annet begrep enn «dagshending» i loven.