«Je suis Charlie» var på alles lepper etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet for fem år siden. Det første bladet som utkom etter angrepet, hadde en tegning av profeten Mohammed på forsiden.
«Je suis Charlie» var på alles lepper etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet for fem år siden. Det første bladet som utkom etter angrepet, hadde en tegning av profeten Mohammed på forsiden.

Fem år siden angrepet på Charlie Hebdo

– Angrepet var en sjokkerende påminnelse.

Publisert   Sist oppdatert

Fem år er gått siden «je suis Charlie» («jeg er Charlie») var på alles lepper etter terrorangrepet mot satirebladet Charlie Hebdo. Angrepet forandret Frankrike.

7. januar 2015 ble tolv mennesker, ti av dem tilknyttet satiremagasinet, drept da to tungt bevæpnede menn angrep Charlie Hebdos redaksjon i Paris. I dagene som fulgte, ble ytterligere fem personer drept – en politikvinne og fire sivile gisler i en jødisk matbutikk. I tillegg ble tre gjerningspersoner drept.

– Ingenting vil bli som før, sa Paris-ordfører Anne Hidalgo etter angrepet, som ble forløperen til en serie terrorangrep.

Blant dem var det store angrepet mot konsertarenaen Bataclan og flere kafeer og restauranter i november samme år, der 130 mennesker ble drept og flere hundre såret.

I alt har over 250 mistet livet i angrepene i Frankrike, som unge, franskfødte jihadister i hovedsak har stått bak.

Minnemarkering

Tirsdag samlet det offisielle Frankrike seg til en minnemarkering utenfor de gamle lokalene til Charlie Hebdo. Blant deltakerne var tidligere president François Hollande, ordfører Anne Hidalgo, justisminister Nicole Belloubet, innenriksminister Christophe Castaner og kulturminister Franck Riester.

Charlie Hebdos redaktør Riss ble såret i angrepet og lever i dag med konstant politibeskyttelse.

– Jeg er her. Vi er her. Charlie Hebdo er fortsatt her, sa han til den franske radiokanalen Info i forkant av minnemarkeringen.

Den nyeste utgaven av satirebladet er viet ytringsfriheten, ifølge AP.

Maktkritikk

Årsaken til at Charlie Hebdo ble mål for det første angrepet, var at satiremagasinet flere ganger hadde trykket tegninger av profeten Mohammed.

Hendelsen har betydd mye for debatten rundt ytringsfrihet, mener spesialrådgiver Anine Kierulf ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– En stund var vi alle Charlie Hebdo, og hendelsen er blitt et referansepunkt for alvoret ved å drive maktkritikk mot repressive, antidemokratiske krefter, sier Kierulf til NTB.

Hun mener angrepet også har gjort oss mer bevisste på at ytringsfriheten ikke er en rettighet vi kan ta for gitt.

– Det er noe vi må forklare og jobbe for hele tiden, sier hun.

Mistet noe av friheten

Samtidig har livet blitt fullstendig snudd på hodet for de overlevende i Charlie Hebdo-redaksjonen.

– Zineb el Rhazoui, som var i Norge i fjor høst, lever et helt ufritt liv under kontinuerlig politibeskyttelse. Hun mener alle vi som tror på ytringsfrihet og demokrati, har mistet noe av vår frihet fordi hun har mistet sin, og det er det jo noe i, sier Kierulf.

– Angrepet var en sjokkerende påminnelse om hvilke konsekvenser det kan ha å utøve sine friheter i åpne demokratier som er sårbare for angrep av ekstreme motkrefter.

Selv hadde Charlie Hebdo en ny tegning av profeten Mohammed på forsiden på den første utgaven etter terrorangrepet.

Stå sammen

På spørsmål om hva vi har lært i de fem årene som har gått, svarer Kierulf:

– Kanskje vi litt bedre forstår behovet for sammen å stå opp for lovlige ytringer selv om vi personlig er uenige i dem? Jeg håper det.

Charlie Hebdo-angrepet førte også til at den franske nasjonalforsamlingen i 2015 sa ja til et omstridt lovforslag som gir staten nærmest frie tøyler til å overvåke befolkningen.

Denne våren skal 14 personer som er anklaget for medvirkning til terrorangrepet mot Charlie Hebdo, stilles for retten.

Ifølge en kilde i det franske rettsvesenet skal rettssaken holdes i perioden fra april til juli.

(©NTB)