Disse tegningene har vært ansiktene utad for journalistene i Morgenbladet. Nå er det snart slutt for bylinetegningene av Marius Lien, Hanne Østli Jakobsen, Espen Hauglid, Paal Uvaag, Tove Gravdal og Sigve Indregard. Alle tegninger: Marvin Halleraker (med tillatelse)
Disse tegningene har vært ansiktene utad for journalistene i Morgenbladet. Nå er det snart slutt for bylinetegningene av Marius Lien, Hanne Østli Jakobsen, Espen Hauglid, Paal Uvaag, Tove Gravdal og Sigve Indregard. Alle tegninger: Marvin Halleraker (med tillatelse)

De slutter i Morgenbladet:
– En lettelse å ikke lenger skulle være en del av NHST

Ramsalt ledelseskritikk på vei ut døra.

Publisert   Sist oppdatert

Dagen etter at fristen for å søke sluttpakke i Morgenbladet gikk ut, har åtte journalister bekreftet at de nå forlater avisa. Flere av dem er blant avisas mest profilerte og erfarne stemmer, med fartstid på ti år eller mer.

I kontakt med Journalisten gjentar mange av dem det kritiske budskapet som tidligere har kommet ut i offentligheten via to åpne brev sendt til Morgenbladet-ledelsen av en enstemmig redaksjonsklubb.

Gjennomgående skildres en en dyp tillitskrise mellom ansatte og ledelse, og frustrasjon rundt den pågående digitale satsingen i avisa.

– Dyp splittelse

Redaksjonssekretær og stedfortredende kulturredaktør Espen Hauglid har jobbet i Morgenbladet siden 2013.

Hauglid oppsummerer overfor Journalisten hvorfor han slutter, og begynner med å beskrive at Morgenbladet har vært en arbeidsplass der kritikere, journalister og fotografer har jobbet som et lag, med stor frihet, tillit og rom for uenighet.

Det har resultert i en avis preget av overskudd og kreativitet, mener han, men legger til:

– Dette har endret seg det siste året. Det var sjokkerende for meg å komme tilbake fra permisjon og merke hvor dyp splittelse Anna hadde skapt mellom seg selv og resten.

Hauglid mener ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen har endret lederstil de siste årene.

– Hun har overtatt en verdensforståelse der naturtilstanden er konflikt mellom sjefer og ansatte. Valutaen i møter er å klage over at de ansatte ikke gjør som du vil, skriver Hauglid.

Espen Hauglid kritiserer ledelsen i Morgenbladet idet han forlater avisen. Foto: Camilla Alexandra Lie
Espen Hauglid kritiserer ledelsen i Morgenbladet idet han forlater avisen. Foto: Camilla Alexandra Lie

– Gjør jobben min umulig

Han er også kritisk til prioriteringene rundt kulturstoffet, og forteller at han har fem ukentlige sider til rådighet for kritikk om kunst, musikk, arkitektur, film og så videre; all kultur unntatt bøker.

– Hvis vi skal ha noe som helst håp om å lage en avis som dekker mer enn et absolutt minimum, og har visuelle ambisjoner, er dette helt useriøst. Det gjør jobben min umulig, skriver Hauglid.

Om den omdiskuterte nettsatsingen uttaler Hauglid at han ikke forstår hvordan redaktøren planlegger å flytte inntekter fra papir til nett i det tempoet som skisseres. Klassekampen meldte nylig at de erfarte at ledelsen har som mål å oppnå 1 million sidevisninger i uka i 2020, opp fra rundt 100.000 i uka i 2017.

– Det eneste svaret hun har klart å gi, er at det skal bli «mye tøffere krav» til oss som lager avisa. Det er ikke ledelse i noen forstand som jeg kjenner igjen, avslutter Hauglid.

– Forstår at mange er lei seg og sinte

Anna B. Jenssen har blitt forelagt uttalelsene fra Hauglid, og svarer på SMS. Hun svarer ikke direkte på kritikken mot lederstilen, men skriver blant annet:

– Morgenbladet står i en krevende situasjon, som mange andre aviser. Vi konkurrerer i et tøft marked, samtidig som vi er nødt til å tilpasse oss en digital hverdag. Dette er vanskelig, og forandringene kommer dessverre raskere enn vi hadde sett for oss.

Hun legger til:

– Det er naturlig at det er uenighet i en så vanskelig situasjon. Jeg forstår at mange er lei seg og sinte. Men likevel, Morgenbladet skal være Morgenbladet også i fremtiden.

Les hele Jenssens tilsvar lenger ned i teksten.

Hanne Østli Jakobsen vil savne kollegene i Morgenbladet. Foto: Morgenbladet
Hanne Østli Jakobsen vil savne kollegene i Morgenbladet. Foto: Morgenbladet

– Vanskelig situasjon

Forskningsjournalist Hanne Østli Jakobsen har også søkt og fått innvilget sluttpakke.

– Det er uendelig trist å forlate et helt fantastisk kollegium, som er i en så vanskelig situasjon. Det er den mest inspirerende og hardtarbeidende gruppen journalister jeg har jobbet med, skriver hun til Journalisten fra Hellas.

Jakobsen har vært på en sammenhengende reportasjereise i flere uker, og har opplevd konflikten og runden med sluttpakker fra utlandet.

Hun er også kritisk til den retningen Morgenbladet har tatt.

– De (kollegene) har alle forutsetninger for å lage fantastisk journalistikk, på papir og på nett – bortsett fra de strategiske valgene som er tatt mot deres, våre, faglige innvendinger, skriver hun.

– Lettelse å ikke være i NHST

En annen som torsdag har takket ja til sluttpakke er Marius Lien, mangeårig journalist i avisa.

Lien har vært ansatt som journalist i kulturavdelinga siden 2007, og har hatt perioder som musikkansvarlig og redaksjonssjef. Han har også vikariert som kulturredaktør.

– Jeg kjenner både tristhet og lettelse i dag. Det er trist å ikke skulle jobbe mer sammen med et fantastisk journalistkollegium, men det er en lettelse å ikke lenger skulle være en del av NHST, sier Lien på telefon.

– Hvorfor?

– Kanskje det er meg det er noe gærent med, men for meg er det umulig å forstå hva den øverste ledelsen i avisa og styret egentlig ønsker. Jeg skjønner ikke hva de mener når de legger fram sine visjoner. Man peker i én retning den ene dagen, og i motsatt retning den neste, sier Lien.

Til Liens kritikk svarer redaktør Jenssen:

– Det har vært en krevende tid i Morgenbladet, og jeg har stor respekt for at de som slutter har behov for å komme med sin versjon. Jeg tar alle innspill til meg, men mitt ønske nå er å få etablert en konstruktiv dialog med de som har tatt valget å bli værende i Morgenbladet, skriver Jenssen.

Hun uttaler at hun vil jobbe systematisk for å få et bedre arbeidsmiljø.

– Det vil bli en stor oppgave, men jeg vil gjøre det jeg kan for å få det til.

Marius Lien skjønner ikke hvilken vei Morgenbladet vil gå. Foto: Privat
Marius Lien skjønner ikke hvilken vei Morgenbladet vil gå. Foto: Privat

– Anser oss journalister som bikkjer

Marius Lien reagerer også på nylige uttalelser fra et styremedlem:

Anine Kierulfs dyremetaforer i Klassekampen på lørdag tyder på at styret og eiere anser oss journalister som bikkjer. Da er det ikke rart det kommer en strøm av sluttpakkesøknader nedenfra, sier Lien.

I en lengre artikkel i Klassekampens papirutgave uttalte Kierulf seg om at det fantes skepsis blant enkelte journalister til avisas nye eiere da NHST kjøpte seg inn i 2013 og tok over i 2016:

«Men fra de nye eiernes side opplevde jeg en veldig lyttende holdning. Man var opptatt av å skjønne hva dette nye dyret var for noe, hva slags mat det ville ha og når det ville gå tur», er Kierulf sitert på.

Kierulf: – Ingen onde hensikter

Anine Kierulf selv sier til Journalisten:

– Jeg må bare si at dette er en tolkning som er så vrang at jeg tror nesten han må gjøre noe med leseferdighetene sine.

– Du mente noe helt annet?

– Enhver som kjenner meg vil vite at jeg bruker det uttrykket ofte. Blant annet om institusjonen jeg selv jobber for. Å forklare hva noe er, til noen som ikke har kjennskap til det fra før, kan gjøres ved å si at man lurer på «hva slags dyr» noe er, sier Kierulf, og legger til:

– Jeg kan forsikre om at det var ingen onde hensikter bak metaforen, annet enn å forklare min oppfatning av NHSTs forsøk på å forstå Morgenbladet. Metaforen har heller ingen forankring i styret, men var et uttrykk for hva jeg personlig mente. Jeg står fullt og helt inne for den språkbruken.

Bekymret klubbleder

Redaksjonsklubbleder Jo T. Gaare skriver til Journalisten at han er bekymret.

– Jeg er dypt bekymret for framtida til Morgenbladet nå, og jeg håper ledelsen har en god plan, selv om vi ikke har sett noe til den ennå. Vi som er igjen vil gi alt for å opprettholde kvaliteten på journalistikken, men det finnes grenser for hvor stort arbeidspress man kan utsettes for, skriver Gaare.

Klubblederen mener at flere av de som nå har fått sluttpakke, ikke er erstattelige internt. Han beskriver at flere også har «digital uerstattelig nøkkelkompetanse».

– At ledelsen gir sluttpakke til digitale nøkkelpersoner er uforståelig ut fra signalene ledelsen tidligere har gitt. Digitalsatsingen vil nå bli mye vanskeligere.

Jenssen: – Skal være stor takhøyde

Anna B. Jenssen sendte svar på Espen Hauglids uttalelser på SMS til Journalisten, her gjengitt i sin helhet.

– Morgenbladet står i en krevende situasjon, som mange andre aviser. Vi konkurrerer i et tøft marked, samtidig som vi er nødt til å tilpasse oss en digital hverdag. Dette er vanskelig, og forandringene kommer dessverre raskere enn vi hadde sett for oss. Det er naturlig at det er uenighet i en så vanskelig situasjon. Jeg forstår at mange er lei seg og sinte.

– Men likevel, Morgenbladet skal være Morgenbladet også i fremtiden. Vi vil fremdeles dekke idédebatt, kultur og forskning. Vi vil fremdeles være en arena for den litterære, eksperimentelle og grundige journalistikken vi er kjent for. Det skal være stor takhøyde hos oss. Morgenbladet har en tradisjon for å være nyskapende, og når vi nå skal bli digitale vil vi ta denne tradisjonen med oss.

I tillegg til Hauglid, Lien og Jakobsen er det også bekreftet at Tove Gravdal, Stine Kaasa, Sigve Indregard, Børre Haugli og Paal Uvaag forlater Morgenbladet etter sluttpakkerunden. Situasjonen rundt en siste journalist skal fortsatt være uavklart.

Dette sa Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås etter nyhetene om sluttpakker: – Gjør meg svært trist.