Bildet til venstre er et privat bilde som flere medier brukte etter de identifiserte terrorsiktede. Bildet til høyre er et bilde fra det første fengslingsmøtet, hvor terrorsiktede sa ja til å bli fotografert. Begge bildene er distribuert av bildebyrået NTB scanpix. Følgende beskjed følger de private bildene: Redaksjoner må gjøre selvstendige vurderinger før publisering av disse bildene. Foto: Privat og Cornelius Poppe / NTB scanpix
Bildet til venstre er et privat bilde som flere medier brukte etter de identifiserte terrorsiktede. Bildet til høyre er et bilde fra det første fengslingsmøtet, hvor terrorsiktede sa ja til å bli fotografert. Begge bildene er distribuert av bildebyrået NTB scanpix. Følgende beskjed følger de private bildene: Redaksjoner må gjøre selvstendige vurderinger før publisering av disse bildene. Foto: Privat og Cornelius Poppe / NTB scanpix

Mediene får kritikk for bruk av terrorsiktedes egne bilder

Redaktørene mener bildene har vesentlig informasjonsverdi.

Publisert   Sist oppdatert

I 16-tiden lørdag ble al-Noor Islamic Center i Bærum utsatt for et terrorangrep. I løpet av de neste dagene har nesten samtlige norske medier identifisert terrorsiktede.

De fleste av bildene, før siktede lot seg fotografere i forbindelse med fengslingsmøtet mandag, er tatt eller spredt i sosiale medier av terrorsiktede selv.

– Det er på tide at norske medier tar en grundigere vurdering av hvordan slike hendelser blir presentert, mener NTNU-professor Anne Gjelsvik.

<p>Professor ved NTNU, Anne Gjelsvik, presenterte en analyse av bildebruken av terroristen etter 22. juli på Trondheim Dokumentarfestival i 2017. Arkivfoto: Andrea Gjestvang </p>

Professor ved NTNU, Anne Gjelsvik, presenterte en analyse av bildebruken av terroristen etter 22. juli på Trondheim Dokumentarfestival i 2017. Arkivfoto: Andrea Gjestvang

Kritisk til bruk av private bilder

Hun har tidligere forsket på hvordan norske medier brukte bilder av terroristen etter 22. juli. Fredag, dagen før terroren nok en gang rammet Norge, kritiserte hun norske medier for dekningen av terror andre steder i verden, blant annet New Zealand.

– Flere norske medier brukte bilder fra videoen gjerningsmannen la ut. De viste riktignok ikke bilder av selve skytingen, men brukte bilder gjerningsmannen hadde tatt. Det burde de ikke ha gjort, sa Gjelsvik til Klassekampen.

Hun mente dette måtte bli ansett som terroristens eget pressemateriale, laget for å bli publisert i pressen – og fryktet at mediene i verste fall kunne løpe terroristens ærend.

Hun har notert seg at mange medier også denne gangen har valgt å bruke bilder som terrorsiktede har tatt selv.

– Jeg tenker det reflekterer to typiske ting: Det ene er at terrorister er veldig bevisst på at det kommer til å bli medieomtaler. Derfor ser vi at terroristene legger klar bilder som de ønsker skal bli brukt i mediene. Medieoppmerksomheten, og terroristens selvfremstilling, er en del av terrorhendelsen, sier hun.

– Det andre er at mediene vil raskt ut med informasjon og derfor benytter de seg av det materialet. Det betyr, som jeg ser det, at mediene inngår som en del av terrorhendelsen, fortsetter hun.

Gjelsvik forklarer at selve angrepet kun er en del av målet, mens neste trinn er å få oppmerksomhet i mediene.

– Det kan være å skape frykt. I det som skjedde nå handler det om å skape frykt for muslimers trygghet. Men medieoppmerksomheten handler også om å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Terroristens selvbekreftelse er en del av hendelsen, sier hun.

Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Krevende for norske redaksjoner

Gjelsvik mener mediene må evaluere hvordan de bruker slike bilder, fordi det er mange ting som gjør det problematisk å bruke bildene som en terrorist har tatt selv.

– Det bidrar til en oppmerksomhet som terroristen oppsøker selv. Og vi må også forske mer på hva det betyr for videre rekruttering. Det er grunn til å være bekymret for hvordan andre aktører blir stimulert av den type oppmerksomhet, sier hun.

I sosiale medier er det flere som har kritisert medienes bruk av terrorsiktedes egne bilder.

Dagbladet er ett av mediene som har brukt flere av dem.

– For det første, identifisering og bildebruk er noe av det mest krevende norske redaksjoner må ta stilling til, sier nyhetsredaktør Frode Hansen.

– Vår vurdering søndag kveld, var at hendelsen var så alvorlig at offentligheten hadde krav på å vite.

Han peker på at det hadde kommet inn ny informasjon, blant annet at det var en planlagt handling, at den siktede hadde tilknytning til høyreekstreme miljøer og at dette var den første handlingen av sitt slag i Norge.

– Når det gjelder bildebruk må vi passe på at vi ikke blir en del av propagandaapparatet. Dette er krevende vurderinger, men vi ønsker å forklare hva som får noen til å begå en slik handling, og med bildene vise at det er et menneske, som også har levd et liv, som står bak.

De første bildene Dagbladet brukte ble lagt ut på en bildedelingstjeneste av terrorsiktede. Hansen sier at de valgte å bruke bilder som de mente ikke fremsto som propagandabilder.

Han påpeker at Dagbladets valg av bilder også henger sammen med hvilke bilder som var tilgjengelig søndag kveld, og at bildebruken allerede har endret seg mandag ettermiddag. Ikke minst fordi Dagbladet har tatt egne bilder av siktede under dagens fengslingsmøte.

– Hvilke bilder vi kommer til å bruke framover blir en løpende vurdering, sier Hansen.

Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Arkivfoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. Arkivfoto: Mariam Butt / NTB scanpix

Mener bildene inneholder vesentlig informasjon

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen mener også at bildene av terrorsiktede har nyhetens interesse.

– Bildene har en selvstendig og vesentlig informasjonverdi, konkluderer han.

Nettavisen har brukt flere av bildene som terrorsiktede har delt selv.

– Men kan det være problematisk at dette er bilder som terrorsiktede har distribuert selv, kanskje med håp om å få dem publisert i mediene?

– Enhver terroraksjon har som hensikt å få publisitet. Det er et dilemma å omtale terroraksjonen, å beskrive gjerningspersonen og å ha bilder av han. Men jeg ser ikke en større problemstilling rundt bildene enn resten av paradokset med å omtale terroraksjoner, sier Stavrum.

– Det er jobben vår å informere om det som skjer i samfunnet, og da er det en del av jobben vår å vise bilder av gjerningspersonen så fort vi kunne. Etter hvert får vi egne bilder, slik som fra fengslingsmøtet i dag, og da er det aktuelt å bruke redaksjonelle bilder så lenge de har informasjonsverdi, fortsetter han.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø

VG ventet lenge med å identifisere, men like etter identifisering brukte de et bilde som terrorsiktede har tatt selv. Bildet ble senere byttet ut til et bilde av terrorsiktede som nettavisen Framtida har tatt.

– Først og fremst ønsker vi egne bilder, men vi mener det er relevant å bruke de bildene som er tilgjengelig, sier sier nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.

– Det ligger en egen informasjonsverdi i bilder, på samme måte som det gjør det i annen informasjon. Vi har vært bevisst på at dette er bilder som han har gjort tilgjengelig av den grunn. At det fremstår som han har en PR-mappe. Det er noe vi har diskutert i forkant og som vi også ser er problematisk, fortsetter hun.

– Anne Gjelsvik sier at bildebruken gjør at mediene inngår som en del av terrorhendelsen, fordi terrorister nettopp ønsker medieoppmerksomhet?

– Jeg synes den påstanden er alvorlig. Bildet settes i en kritisk kontekst. Vi opplyser om hvilken sammenheng bildet er tatt i, og passer på å ikke framstille han på en glorifiserende måte. For vår del lå bildet også ute i liten grad, siden vi parallelt jaktet egne bilder og fikk tak i det fort. Vi publiserte kun ett av bildene og tydeliggjorde at dette var et bilde han selv hadde gjort tilgjengelig, svarer Håndlykken.