Slipper bok etter ti år med hardt arbeid, inkludert en tsunami og en pandemi

– Man vil jo veldig gjerne at den skal legges merke til, få komme ut i verden. Men så ble verden nedstengt igjen, sier dokumentarfotograf Anne-Stine Johnsbråten til Journalisten.

Etter ti år med hardt og tålmodig arbeid, skulle endelig fotoprosjektet hennes, «Good Wife, Wise Mother», møte verden i bokform i vår.

– Jeg hadde jo gleda meg veldig da! Men så kom pandemien og da måtte vi bare utsette.

Kjønnsroller i endring

For å klare å jobbe med et prosjekt i så lang tid, trenger man en solid dose med tålmodighet, sier fotografen.

– Man må ikke slutte å tro på prosjektet, men man må være sta og tenke at det er verdt det. Jeg har tenkt at prosjektet er såpass viktig, at jeg må holde ut for prosjektets del.

I de dokumentariske bildene har Johnsbråten forsøkt å formidle et mer nyansert bilde av japanske kvinner, foran det stereotypiske blikket mange har, som har vært fylt av klisjeer.

Bildene skildrer rundt 100 japanske kvinner gjennom forskjellige generasjoner, miljøer og yrkesgrupper.

Prosjektet, og boka, handler om kvinner i Japan, hvordan kjønnsrollene her er i endring og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette.

– Jeg har også fått mer motivasjon fordi kvinner og kvinners rettigheter har vært mer på agendaen i det siste. Da har det føltes ekstra viktig.

Tsunami-utsatt

Siden arbeidet med fotodokumentaren starta for ti år siden har det vært mange opp-og ned-turer. Noen forventa, andre helt uventa.

Den første planlagte turen til Japan ble avlyst på grunn av jordskjelvet og tsunamien i Japan i 2011, men det ble senere tre turer til og rundt i landet – i 2011, 2012 og 2016.

Før turene tok hun fag på Universitetet i Oslo som reseach, og hun ble også kjent med flere japanere i Oslo.

– Jeg ville unngå å ha et «utenfra-og-inn-blikk», men i størst mulig grad prøve å få en forståelse for deres kultur.

Johnsbråten har skrevet utallige søknader, fått utallige avslag og noen innvilga, laga flere utstillinger med bilder fra prosjektet og det fikk den høythengende 1. prisen i kategorien Dokumentar utland i Årets bilde 2016.

Selv om Johnsbråten er en erfaren fotograf, med mange lange dokumentarfotoprosjekter bak seg, er dette hennes første bok. Derfor har hun kanskje også ekstra høye forventninger til utgivelsen.

Da arbeidet med selve boka starta i 2017, var hun gravid med sitt første barn, nå har hun og samboeren også fått nummer to.

«Hva gjør vi nå?»

På denne tida har boka har vært gjennom et omfattende redigeringsarbeid, med både tekst og bilder. En japansk kvinneforsker har i tillegg skrevet en akademisk tekst til boka, og alle tekstene i boka er oversatt til engelsk og japansk.

Alt dette før Norge og verden «stengte ned» fra begynnelsen av 2020.

– Da tenkte jeg bare «hva gjør vi nå?»

Planen var egentlig å lansere i 2018 – da hadde hun rukket det i god tid før unntakstilstanden inntraff.

– Det viser seg at to barn og pandemi, det tar tid, sier Johnsbråten og ler.

– Man må bare forbli positiv, og bare se løsninger, legger hun til.

For pandemien ble, naturlig nok, også den største humpen i veien.

Trykkeriet stengte

Like før boka skulle trykkes i april, ble trykkeriet i Danmark stengt. Forlegger Gösta Flemming i svenske Journal forlag kunne lenge heller ikke reise til Danmark, og Johnsbråten selv har ikke kunnet reise i det hele tatt.

Da hun endelig hadde boka i hånda, starta jakten på et egna lokale for boklansering «i koronatid». Hun landa på Fotogalleriet, og fikk bokhandelen Tronsmo som medarrangør.

Med stadig nye restriksjoner har det ikke vært en enkel prosess å planlegge den storslåtte lanseringa hun hadde sett for seg.

Ikke i all enkelhet

Etter stadige utsettelser av arrangementet ble boka først lansert i det stille. Så ble 5o tillatte gjester til 20, før boka i helga ble lansert digitalt, med de tillatte fem personene tilstede, i tillegg til tekniker.

– Det har vært veldig viktig for meg å ha en lanseringsdato, en dato å hekte boka på. En dag jeg kan se på som en feiring, sier fotografen.

Hun kunne heller ikke nøye seg med en lansering i all enkelhet. Det ble både taler, panelsamtale, spørsmål fra det digitale publikumet, og japansk butohdans ved danseren Azumaru. Strømminga av arrangementet ligger nå ute på Facebook-siden til Fotogalleriet.

Johnsbråten forteller at hun er utrolig glad for at boka endelig fikk en lansering, selv om det ble i digitale flater.

– Man må bare ta det man får og være fornøyd med det. Jeg ser for meg at en kan samles når dette er over, og ha en liten fest for boka da.

LES OGSÅ:

Frilanser letta, tross alt: – Nå tenker vi solidaritet og kreativitet