PFU-leder Anne Weider Aasen (i midten) svarer om kritisert konklusjon. Bildet er fra 2019, med en annen sammensetning av utvalget.
PFU-leder Anne Weider Aasen (i midten) svarer om kritisert konklusjon. Bildet er fra 2019, med en annen sammensetning av utvalget.

Reagerer på PFUs frifinnelse av VG:
– Latterlig og uetisk

Fellelse i Danmark, men «ikke brudd» i Norge.

Publisert Sist oppdatert

– En latterlig, overflatisk og rent ut sagt uetisk avgjørelse, sier Jonathan Bjerg Møller om onsdagens PFU-uttalelse om VGs publisering av dokumentarfilmen «Krigsfotografen».

Danske Bjerg Møller har på vegne av seg selv og to andre familiemedlemmer klaget medier i flere land inn for presseetiske utvalg, for å ha sendt dokumentaren der de opptrer mot sin uttrykte vilje.

Dokumentaren inneholder scener fra begravelsen til Bjerg Møllers søster, ekskona til krigsfotograf Jan Grarup som portretteres i filmen. Familiemedlemmene som har reagert, viser til at de kun fikk skriftlig forespørsel om opptak kunne brukes i privat sammenheng. Filmskaperne har på sin side sagt at de også innhentet samtykke under bisettelsen.

Felt i dansk etikkutvalg

Journalisten omtalte nylig at statskanalen DR ble felt hos det danske PFU-tilsvaret Pressenævnet i forrige uke.

PFU her hjemme landet derimot på at VG ikke hadde brutt god presseskikk.

Bjerg Møller er kritisk til at PFU kun noterte seg at «klagerne og filmskaperne er uenige om hva som ble avtalt», og ikke gikk videre inn i om Vær varsom plakat-punktet om klare premisser (VVP 3.3) hadde blitt brutt.

Selv mener han bruddet ikke kunne vært klarere:

– Når filmskaperne ikke kan dokumentere et samtykke, må jo det komme oss til gode. Hvorfor skal bevisbyrden ligge hos oss? spør Bjerg Møller.

– Følelsesporno

PFU-leder Anne Weider Aasen åpnet under diskusjonen for at det hadde blitt begått et presseetisk overtramp, men argumenterte samtidig for at det må finnes en grense for hvor mye VG kan stå til ansvar for prosessene bak eksternt materiale.

– Det veier i VGs favør at de handlet i god tro. Jeg mener at vekten tipper dit at det etiske bruddet ikke er så stort at filmen ikke kan publiseres, sa hun under diskusjonen.

I den endelige uttalelsen fra PFU konkluderes det med at de mener bildebruken «må aksepteres»:

«Utvalget kan ikke se at klagernes sorg er blottlagt eller fremstilt på en krenkende måte.»

De viser også til at klagerne ikke er i fokus i de aktuelle scenene, og kun synlige i noen sekunder.

Til det sier Bjerg Møller:

– Det er klokkeklart for en hver med peiling på film, eller journalistikk, at vår tilstedeværelse blir brukt som følelsesporno. Vi ble uten varsel brukt på landsdekkende tv, og kinofilm, på opptak fra vår søsters bisettelse. Det er klart det er krenkende.

Se PFUs behandling av klagen:

Hva hvis filmen var laget av VG?

Han mener det er interessant at det danske og det norske etikkutvalget kan komme til så ulike avgjørelser, basert på samme dokumentasjon.

– Vi er fornøyde med den danske uttalelsen om at opptakene aldri skulle vært brukt, og at de ser at «offentlig interesse» må vike for hensyn til pårørende som var tilstede, og i en sårbar situasjon. Det burde være helt åpenbart. Dette var en bisettelse, ikke et sportsstevne.

Bjerg Møller er opptatt av dokumentarfilmbransjen ikke har etablerte etiske retningslinjer, og spør, med henvisning til VG:

– Ville dette mediet selv akseptert at det hersket uklarhet om samtykke, hvis filmen var produsert av deres egne journalister? De har et publisistisk ansvar her, som de ikke kan løpe fra.

– Har lyttet

– VG har ikke løpt fra sitt publisistiske ansvar i denne saken, svarer ansvarlig redaktør Gard Steiro.

VGTV kjøpte inn og strømmet dokumentaren, men tok den ned midlertidig da de ble oppmerksom på reaksjonene. Per nå er den fremdeles ikke lagt ut for strømming igjen.

– Når det gjelder samtykket til filming under bisettelsen, er det jo strid mellom filmskaper og familie om graden av samtykke, for å si det sånn. I vårt tilsvar til PFU la vi vekt på måten bildene er presentert på, samt at andre familiemedlemmer – barna til den avdøde – har uttrykt støtte til filmingen og publiseringen. Dette er en vanskelig situasjon, en vanskelig konflikt, og vi har lyttet til alle parter, sier Steiro.

Han sier seg ikke overrasket over PFUs konklusjon.

– Hadde saken stilt seg annerledes hvis filmen var en egen VG-produksjon?

– Det er vanskelig å svare på, det blir helt hypotetisk, sier VG-sjefen.

– Ord mot ord

PFU-leder og leder for TV 2s samfunnsavdeling, Anne Weider Aasen, har blitt forelagt kritikken fra Bjerg Møller.

Hun understreker at PFU slår fast, både i uttalelsen og debatten, at det er mediets ansvar å klargjøre premissene.

– I dette tilfellet står det ord mot ord om hva som er klargjort. I tillegg har PFU sett på graden av krenkelse i det publiserte. Bjerg Møller er eksponert i noen få sekunder før selve bisettelsen starter, og det er intet fokus på klager. Utvalget kan ikke se at klagers sorg er blottlagt eller fremstilt på en krenkende måte, skriver Aasen i en e-post.

– I tillegg har PFU tatt til vurdering at den innklagede publikasjonen er en innkjøpt utenlandsk dokumentar. VGs redaktør har selvsagt ansvaret for alt som publiseres. PFU har likevel tidligere påpekt at det er naturlig og akseptabelt at medier ikke har fullstendig oversikt over absolutt alt i arbeidsprosessen bak innkjøpt stoff.

– Vi forstår at Bjerg Møller er fortvilet over dokumentarfilmen om sin ekssvoger, som han gjennom tilsvarsrunden til PFU har avdekket at han ligger i konflikt med. PFU har likevel ikke vurdert at det er grunnlag for å felle VG i denne saken, avslutter PFU-lederen.

Powered by Labrador CMS