Annette Groth tok pakke og sluttet i NRK i fjor sommer. Nå jobber hun som frivillig med å ta imot flyktninger som kommer fra Tyrkia (i bakgrunnen) til den greske øya Chios. Foto: Privat og Mahlum/Wikimedia Commons
Annette Groth tok pakke og sluttet i NRK i fjor sommer. Nå jobber hun som frivillig med å ta imot flyktninger som kommer fra Tyrkia (i bakgrunnen) til den greske øya Chios. Foto: Privat og Mahlum/Wikimedia Commons

Undersøkelse: NRK satser ikke nok på veteranene

Mange av seniormedarbeiderne vil stå på for fullt til etter at de fyller 67 år. Men Anette Groth valgte å slutte og hjelper nå flyktninger i Hellas.

Publisert   Sist oppdatert

Mange av de eldste medarbeiderne i NRK trives så godt at de ønsker å jobbe videre etter ordinær pensjonsalder. De bidrar i gjennomsnitt like mye som andre i jobben og jobber fortsatt i stor grad turnus, ifølge en undersøkelse blant seniormedlemmene i NRK.

Men det er også en stor andel av seniorene som føler at de ikke blir satset på, i form av kompetanseheving og faglig utvikling. Det gjør dem sårbare i en tid med omstilling og nedbemanning, mener NRKs Journalistlag (NRKJ).

Det er NRKJ selv som står undersøkelsen, som ble overlevert til ledelsen i statskanalen fredag.

Les NRK-ledelsens reaksjon: – Alle i NRK skal ha nødvendig kompetanse

Annette Groth (64) rakk såvidt å delta i undersøkelsen, før hun tok sluttpakke og forlot NRK i august i fjor. Etter en 38 år lang karriere som journalist, korrespondent i London og Washington, Dagsrevy-sjef og til slutt programleder for Urix satset Groth på å gjøre noe annet. Hun etablerte seg som frilansjournalist, men i disse dager er hun travelt opptatt med å ta imot flyktninger og migranter på den greske øya Chios. Der jobber hun som frivillig for organisasjonen “Dråpen i havet”.
 
Se Journalistens dekning av NRK

Jobber hardt

Funnene i NRKJs seniorundersøkelse overrasker ikke Groth.

Det er selvfølgelig ikke
morsomt å bli tatt av

– 60+ -folkene i NRK jobber hardt og ber ikke om særbehandling. Når det gjelder å ikke bli like verdsatt når du kommer opp i årene, så synes jeg ikke det har vært en gjennomgående tendens i NRK. Selv har jeg opplevd begge deler – både å få attraktive jobber i moden alder og det motsatte. Altså å bli erstattet av yngre medarbeidere, forteller Groth.

Det siste mener hun at man nesten må regne med. Det eneste hun har å klage på er at hun synes at hun ble informert for sent.
 
– Jeg har stort sett bare gode erfaringer fra NRK, med unntak av informasjon som jeg nevnte over. Det er selvfølgelig ikke morsomt å bli tatt av, og en liten periode føler du deg gammel og stygg. Men det gjelder å snu den følelsen – livet er for kort til å gå rundt og være bitter, sier Groth.

SENIORUNDERSØKELSEN

• Undersøkelsen gikk ut til 269 NRKJ-medlemmer over 57 år. 161 svarte, noe som gir en svarprosent på 65 prosent.
• Det kom inn flest svar fra aldersgruppen 58-62 år, med en overvekt av menn (62 prosent).
• Det er stor variasjon i hvor lenge folk har vært ansatt i NRK, men aller flest kom inn i perioden 1980-1986. Altså har de minst 30 års fartstid.
• Flest jobber i Distriktsdivisjonen (45 prosent), fulgt av Marienlyst (27 prosent) og Nyheter (20 prosent). Dette matcher bra med fordelingen i medlemsmassen totalt sett.
• 56 prosent jobber turnus. 74 prosent av de som i dag jobber turnus, ser for seg at de kommer til å gjøre det til de går av med pensjon. 9 prosent har bedt om å få slippe turnus, men fått nei.
• 73 prosent av de som svarte jobber med publisering. Flest har krysset av for TV, men også mange jobber nett (56 prosent).
• 30 prosent jobber på 3 ulike plattformer, 32 prosent på 2 plattformer og 39 prosent kun på 1 plattform.

– Et tankekors

NRKJ mener enkelte av funnene i seniorundersøkelsen er alvorlige.
 
– Den forteller oss at det er mye ubrukt kompetanse blant de mest erfarne medarbeiderne i NRK, sier 2. nestleder i NRKJ, Hege Fagerheim.
 
– Det er et tankekors, nå som vi nedbemanner og blir færre.
 
NRKJ besluttet å gjennomføre seniorundersøkelsen etter dette vedtaket på NRKJs årsmøte i 2013:
 
“Årsmøtet i NRKJ er uroet over manglende seniorpolitikk i NRK. Årsmøtet ber styret i NRKJ kartlegge hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta seniorer i NRK på en bedre måte. NRKJ bør i forbindelse med dette arbeide for at de som vil, kan stå i jobb til fylte 70 år.”
 
Mens det nesten ikke er redaksjonelle seniormedarbeidere igjen i andre større mediebedrifter, utgjør de fortsatt en betydelig gruppe i NRK. Undersøkelsen ble sendt ut i juni 2015 til 269 NRKJ-medlemmer mellom 57 og 70 år.

Kvalitetssikring

NRKJ nedsatte et seniorutvalg som i tillegg til Fagerheim har bestått av Atle Bjurstrøm, Merete Jansen og Anne Berit Larsen (leder). Utvalget har jobbet både med å utforme undersøkelsen og kvalitetssikre resultater og konklusjoner. I forkant diskuterte utvalget opplegget med Senter for seniorpolitikk, som har stor kompetanse på området.
 
NRKJ er godt fornøyd med svarprosenten på 65 prosent. 161 av de 269 spurte har svart, noe utvalget mener gir undersøkelsen en høy grad av legitimitet. Utvalget peker på at også de mange kommentarene i feltene for fritekst bidrar til å gi svarene tyngde.

Dette er hovedfunnene

• Svarene viser at erfarne medarbeidere i NRK bidrar på jobben i like stor grad som gjennomsnittet av NRKJs medlemmer.
 
• De jobber i stor grad turnus. Det gjelder 56 prosent av de som svarte, og svært få ber om spesialbehandling
 
• Hele 73 prosent jobber med publisering. Hver tredje av dem publiserer på tre plattformer og et tilsvarende antall på to plattformer.
– Et hovedfunn er at en stor andel av respondentene opplever at de ikke blir sett når de kommer opp i en viss alder. De har en sterk følelse av at de ikke blir regnet med. Noen sier at de opplever å være i NRK bare for å fylle hull i vaktplanen. Samtidig gir de ikke opp, de vil fortsette i jobben og planlegger ikke å gå av med pensjon, sier Fagerheim.

Ubenyttet kunnskap

Hun viser til et annet hovedfunn, at eldre arbeidstakere i NRK er like opptatt av å utvikle seg, bruke sin kompetanse og få ny kompetanse som yngre medarbeidere. Dette samsvarer med ambisjonene i NRKs egen kompetansestrategi.
 
– Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av de som svarer har vært på kurs eller fått opplæring det siste året. Men de som ikke har utviklet sin kompetanse, vært på kurs eller fått opplæring, de opplever at de heller ikke får slike tilbud.
 
Fagerheim mener at spennet mellom disse to funnene er interessant. Seniorutvalget oppfatter at det finnes mye arbeidsinnsats, kunnskap, kompetanse og erfaring som NRK ikke gjør seg nytte av i dag.
 
Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
 

Ønsker utvikling

51 prosent svarer at de har fått kurs eller annen opplæring siste året. Av de som svarer ja til at de har vært på kurs, har 57 prosent vært på kurs eller opplæring i 1-2 dager, mens 33 prosent har vært i 3-5 dager.

NRK går glipp av viktige
og helt nødvendige ressurser

Av den halvparten som svarer nei, har 82 prosent ikke fått noe opplæringstilbud. Blant årsakene som oppgis er at det ikke har vært aktuelt eller at de ikke har søkt. Noen få svarer at de ikke har fått anledning til å dra på kurs de ønsket seg.

– Når erfarne medarbeidere opplever at de i mindre grad får ta del i kompetansehevingstiltak er det alvorlig. Ikke bare for disse medarbeiderne, men også for NRK som går glipp av viktige og helt nødvendige ressurser, sier Fagerheim.

– Alvorlige funn

Samtidig oppfatter NRKJ at kompetanse, eller mangel på kompetanse, i stor grad brukes som det viktigste vurderingskriteriet i nedbemanningsprosesser hvis ansiennitet blir satt til side.
 
– Vi mener derfor at våre funn er alvorlige med tanke på at svært mange erfarne medarbeidere i NRK må leve med frustrasjonen av å ikke bli satset på, og ikke minst fordi de blir sårbare i forbindelse med omstilling og nedbemanninger, sier Fagerheim.
 
54 prosent av de spurte mener alderen har betydning for karrieremulighetene i NRK. 78 svarer i fritekst om dette temaet, og de kommer med mange ulike begrunnelser. NRKJ-rapporten gjengir blant annet disse synspunktene:
 
«NRK satser på de unge (er «besatt» av at alle skal vært unge), de regner med/vet at jeg skal slutte snart, de blir satt til kjedelige arbeidsoppgaver – oppgaver under eget kompetansenivå, «seniorer blir sett ned på».»

Ble ivaretatt, men…

Groth sier til Journalisten at hun følte seg godt ivaretatt av NRK helt på slutten av karrieren i NRK, når det gjaldt ønsker og faglige behov.

Jeg følte behov for å bryte
og komme meg ut

– Men jeg hadde vel en følelse av at det lå noe dårlig samvittighet i det. Selvtilliten hadde fått seg en knekk, og jeg følte behov for å bryte og komme meg ut. Da muligheten for sluttpakke dukket opp, grep jeg den. Det var ikke en selvfølge at jeg skulle få den, men jeg fightet for det.

NRK-veteranen slår fast at hun foretrekker å se på NRK som en arbeidsplass som har gitt henne utrolig mye.

Pensjon

60 prosent av de som svarte på seniorundersøkelsen har planlagt når de vil gå av med pensjon. Bare 13 prosent tenker å gå av ved fylte 62 år. 40 prosent trives så godt i NRK at de ønsker å fortsette til etter 67 år.
 
Det er relativt få som føler et sterkt press for å gå av tidlig. Undersøkelsen viser imidlertid at en del av de eldste NRK-medarbeidere opplever et press i forhold til å gå av med pensjon.
 
– Flertallet av de som føler et slikt press oppgir at det kommer fra ledere. Men et kanskje mer alvorlig og overraskende funn er at de som føler dette presset sterkest, oppgir at det kommer fra kolleger, sier Fagerheim.