Anniken Huitfeldt. Foto: Martin Huseby Jensen.
Anniken Huitfeldt. Foto: Martin Huseby Jensen.

Hekta på padda

Kulturministeren tar tak i lesebrettet så fort hun får mulighet.

Publisert Sist oppdatert

Det er bare noen få dager igjen til kvelden før kvelden. I R5 haster kulturminister Anniken Huitfeldt fra møte til møte, men midt oppe i det hele har hun litt tid til å prate med Journalisten.

Knapt ei uke er gått fra Mediestøtteutvalget presenterte sine innstillinger, til statsråden tar imot til intervju. Siden har mediene slått opp sine synspunkter om de to innstillingene. De kom neppe særlig overraskende på Huitfeldt.

Delte meninger

– Jeg ser hver enkelt avis på kommentar- og reportasjeplass vinkler saken i forhold til hva som tjener deres interesse. Det merker jeg meg. Så får diskusjonen nå gå videre.

– Overrasker det deg?

– Nei, jeg er ikke overrasket over at reaksjonene vil være delt. Men det er jo systematisk slik at vinkling og kommentar er i overensstemmelse av hver avis’ egen økonomiske interesse.

Bare noen dager før jul slår Dagens Næringsliv opp at det kan ta inntil fem år før en ny mediestøtteordning er på plass. Statsråden bekrefter at det kan ta tid, slik det gjorde med filmstøtten. Nå vil regjeringen uansett gjennomføre noen juridiske utgreiinger om momsen må gjennom EUs apparat.

– Momsen kan tolkes som indirekte statsstøtte, noe som kan gi begrensninger i forhold til hvor raskt man kan handle.

Huitfeldt slår fast at det ikke vil være aktuelt å splitte momsspørsmålet til digitale medier og fra analoge for å behandle denne delen av industrien kjappere. Kulturministeren mener det er viktig å se statsstøtten i en større sammenheng.

Lesehest

Nesten ei uke før jul overrakte utvalgsleder Yngve Slettholm NOU 2010:14 på 143 sider. Her ligger empirien og konklusjonen til mediestøtteutvalget. Huitfeldt innrømmer at den til nå er blitt skummet gjennom.

– Så det blir julelektyren?

– Ikke de første dagene, først skal jeg ta tak i skjønnlitteraturen. Og så skal jeg gå løs på innstillingene. Først skal jeg lese Gaute Heivoll, så vil jeg lese Beate Grimsruds bok og så har jeg Vigdis Hjort.

Da Slettholm hadde presentert resultatet av utvalgets arbeid, sa statsråden at nå kunne de to ta seg ordentlig fri. Men det blir jo ikke ordentlig fri når ansvarsområdet er mediene.

– Det er jo viktig å lese avisene. Jeg slår ikke av mediene i julen. Jeg følger med. Nå har jeg fått helt iPad-dilla. Så medievanene har endret seg veldig i løpet av bare de siste to ukene.

Favoritten så langt er VG+. Den synes Huitfeldt er god og mener er et godt alternativ til avisen. Det blir spennende å se, for det er mye som kommer til å endre seg i løpet av kort tid, sier hun.

– Du sier VG+ minner om VG på papir. Har det endret terskelen for å plukke opp papiravisen etter at du fikk leserbrett?

– Ja, og jeg er villig til å betale for det. Jeg vet ikke hvordan andre ser på det, men jeg er det.

Viktig støtte

Huitfeldt legger til at i hennes familie er det mange aviser. Journalisten mister nesten tellingen når hun ramser opp den ene tittelen etter den andre.

– Så for meg er det også et spørsmål om plass i veska. Men jeg er heller ikke en gjennomsnitts avisleser, jeg leser veldig mye mer enn andre. For meg er det veldig kjekt å ha plass i veska til alt, sier hun fornøyd.

Når høringsuttalelsene kommer om et år, regner Huitfeldt med mange av dem vil komme fra en bransje som er opptatt av gode rammevilkår. Noe hun også mener at pressen i Norge har.

– Ser du på det historisk, så ser du at vi har mange av de samme avisene som på slutten av 1960-tallet. De store endringene skjedde fra 1945 til 1960, da var det en voldsom avisdød. Etter at vi fikk mediestøtten har antall aviser forholdt seg ganske stabilt, og det er verdifullt.

– Men trenger vi så mange aviser?

– Jeg synes det er en fordel at det er ulike meninger som kommer opp i det offentlige rom. Det er viktig at Vårt Land har sine perspektiver og dagsorden, og at det er en annen enn den VG har. Og så er jeg tilhenger av at vi har mange små aviser over hele landet. De gir en styrket identitet i et lokalsamfunn. Nå ser vi dessuten at det er en økende interesse for lokale nyheter.

Ansvar

Men mediestøtteutvalget er ikke det eneste som kommer med innstilling Huitfeldt som statsråd må forholde seg til. Forgjenger Giske nedsatte også Medieansvarsutvalget. I april forventes deres innstilling.

Kulturministeren vil ikke foregripe begivenhetene med å fortelle om sine forventninger fra dette utvalget. Huitfeldt understreker likevel at det viktig at det tas hensyn til pressefriheten på den ene siden, og medieansvar på den annen side.

– Den største utfordringen er ikke avisene som har redaktøransvar, men de som ikke har det. Spørsmålet om medieombud har vært oppe, og jeg er ikke tilhenger av at staten skal ha en slik rolle. Det løser pressen veldig godt på egen hånd.

Huitfeldt sier at hun opplever debatten om kjente personer som medieofre er betydelig overdrevet. Snarere er det andre som er større medieofre.

– De største medieofrene er ofte mennesker som er sjelden i mediene og sjelden får medlidenhet. Det er de jeg ønsker økt fokus på. Enten man er kulturpersonlighet eller politiker så kan man få et og annet dårlig oppslag, men det er en del av livet. Det er verre for dem som en sjelden er i media og får et dårlig oppslag. Og så når du googler deg så ligger det der.

Nøtter og kavalkade

– For noen er det viktig å se Grevinnen og Hovmesteren, eller Disneys jul eller sju nøtter for Askepott. Hva må du absolutt få med deg i jula?

– Jeg liker veldig godt nyhetskavalkadene. Det er det absolutt viktigste. Askepott er på DVD, så den kan du se når du vil.