De meningsbærende avisene sliter ikke like mye med annonsefallet som en del andre medier.
De meningsbærende avisene sliter ikke like mye med annonsefallet som en del andre medier.

Ikke alle aviser sliter med fallende annonseinntekter

Slik påvirkes Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet av koronakrisa.

Publisert Sist oppdatert

På grunn av koronakrisa går det langt færre fly enn før. Det betyr problemer for de avisene som leverer papiravis til hele landet.

Vårt Land trykker alle avisene sine på samme sted, og har måttet flyttet sin dødlinje fra klokka 16 til 12 på formiddagen for å være sikker på at de får levert papiravisa rundt om i landet.

Det betyr at journalistene må levere sine saker en god stund før klokka 12 for å få dem med i morgendagens avis.

– Det er store ekstrautgifter ved at dødlinjene er kraftig endret, sier Bjørn Kristoffer Bore, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Vårt Land til Journalisten.

Han nevner at de for eksempel har flere som må jobbe på kveldstid og overtid på grunn av dette.

Rammes ikke så hardt

Bore sier at de har god trafikk på nett, og at det heldigvis er stadig flere som leser avisa digitalt. Da kan de få siste nytt der, som Bore mener at man uansett ikke får i dagens papiraviser.

– Vi skulle gjerne ha litt mer tid til å lage papiravisa, men vi må bare i enda større grad dyrke det som er papiravisens særpreg og fordeler, sier han.

Vårt Land påvirkes ikke like hardt av annonsefallet som mange andre aviser, i og med at de i utganspunktet har en relativt liten andel annonser.

De får hovedsaklig inntekter fra abonnementene, i tillegg til at omtrentlig én firedel er fra pressestøtten, ifølge Bore. I fjor fikk de 33 millioner fra denne potten.

Bjørn Kristoffer Bore, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Vårt Land.
Bjørn Kristoffer Bore, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Vårt Land.

– Krevende

Også Nationen blir påvirket av endrede flyavganger, ifølge sjefredaktør Irene Halvorsen. Hun forteller at flytider jevnlig endres og kanselleres med svært kort varsel.

– Det er krevende, men vi får det til takket være solid innsats og fleksibilitet, sier hun.

Endingene i flybransjen påvirker også Nationens dødlinje, som de har måttet endre flere ganger for å tilpasse seg situasjonen.

Nationen trykker i dag avisa i Lillestrøm og på Orkanger i Trøndelag. Hvis flytrafikken blir like uforutsigbar over tid, vil Nationen vurdere alternative måter å distribuere avisa på, sier Halvorsen.

Sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen.
Sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen.

Hun nevner at det for eksempel kan bli aktuelt å sende deler av opplaget med biltransport, i samarbeid med andre mediehus.

Rekordhøye lesertall

Nationens lesere bruker nett og mobil mer enn før, og Halvorsen sier at de har rekordhøye lesertall i disse dager.

– Det er for Nationen som for andre medier, et utrolig stort informasjonsbehov og stor interesse for journalistikken, sier hun.

Halvorsen påpeker at både den nasjonale og internasjonale debatten om koronakrisa går inn i kjernen av Nationens journalistikk, der temaer som matproduksjon og beredskap er aktuelle.

I likhet med Vårt Land, og de andre nasjonale, meningsbærende avisene, er også Nationen stort sett finansiert av abonnementer. Det gjør at de ikke påvirkes av krisa i like stor grad som mange andre mediebedrifter.

De er også en av dem som mottar pressestøtte. I fjor fikk de utbetalt 21, 8 millioner.

Nesten som normalt

Nationen blir ikke rammet i særlig grad av annonsefallet i bransjen. Det går nesten som normalt, sier Halvorsen.

Hun roser de ansatte i de kommersielle avdelingene, men tror også at deres nisje ikke blir like påvirket av akkurat denne krisa, siden landbruket og matproduksjonen tross alt går sin gang.

Disse næringene påvirkes selvsagt også av den generelle økonomien, nå ser man for eksempel en stor endring i kraftfôrprisen, forklarer Halvorsen.

– Samtidig er det sånn at våronna og matproduksjonskjeden foreløpig ikke er stengt ned, som andre deler av økonomien, fortsetter hun.

Sluttet med gatesalg

Klassekampen sliter ikke på samme måte med distribusjonen, som det Nationen og Vårt Land gjør. Det forteller Christian Samuelsen, administrerende direktør i avisa.

De trykker avisa fire steder: Lillestrøm, Orkanger, Harstad og Stord.

– Det er kjempeviktig å kunne nå ut i hele landet. Jeg er glad for at vi har valgt en løsning med flere trykkerier, sier han.

Avisa merker likevel koronakrisa, og opplever som mange andre nedgang i annonseinntektene. De har også sluttet å selge avisabonnementer på gata.

– Dette rammer oss. Det er alvorlig, absolutt. Samtidig er abonnementsinntektene den største delen av våre inntekter, så det er andre medier dette er mer dramatisk for, sier Samuelsen.

En del av inntektene til avisa kommer også fra pressestøtten. De var den avisa som mottok mest i fjor - 42 millioner kroner. Det utgjør 23 prosent av inntektene deres, ifølge Samuelsen.

Christian Samuelsen, administrerende direktør i Klassekampen.
Christian Samuelsen, administrerende direktør i Klassekampen.

Gått ned i pris

Klassekampen har stort sett annonser fra kulturfeltet, for eksempel for festivaler og arrangementet. Disse har nå blitt avlyst og annonsene trukket, forteller Samuelsen, men sier at de har fått noen nye kunder de siste ukene.

– Vi har kasta oss rundt for å finne nye kunder. Annonseavdelingen har jobba knallhardt, sier han.

Han legger til at han ikke røper noen statshemmelighet ved å si at de har gått litt ned i pris.

Samuelsen sier at de også har satt rekord i salg av abonnementer på telefon, som i dag erstatter gatesalget.

– Opplaget går oppover. Inntektene kommer, men kanskje ikke så mye som vi skulle ønska eller har budsjettert med.

Samuelsen sier at situasjonen for Klassekampen ikke er helsvart, og at det per dags dato ikke er aktuelt med permitteringer. Hvis situasjonen blir langvarig, kan det skje, men uansett ikke i redaksjonen.

– Vi ser at det er et ønske og behov for vår journalistikk, så det kommer ikke på tale med noen kutt i redaksjonen. Det er i alle fall sikkert, sier han.

Flere hundre nye abonnenter

Morgenbladet finansieres også stort sett av abonnementsinntekter, men har også som Klassekampen, en del annonser fra kulturbransjen.

Avisa rammes derfor også av et fall i annonseinntektene, i tillegg til færre solgte løssalgsaviser, forteller Sun Heidi Sæbø, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i avisa.

– Vi merker det godt, men heldigvis kommer en stor andel av inntektene våre fra abonnementer, sier hun.

Morgenbladet får inn 80 prosent av inntektene derfra. De siste ukene har de fått flere hundre nye abonnenter, og salget er dobbelt så høyt som i mars 2019, ifølge Sæbø.

Flere lesere sa opp abonnementer og flere skribenter «boikottet» avisa i fjor høst på grunn av en konflikt mellom de ansatte, daværende sjefredaktør og med avisas eiere.

– Vi er i ferd med å ta igjen det vi mistet under den alvorlige krisa i fjor høst. Det er veldig gledelig og det viktigste på lang sikt, sier Sæbø.

Hun sier at de ennå ikke har måttet kutte som følge av koronakrisa. Men Sæbø er bekymret for hvordan koronakrisa vil slå ut på lengre sikt for avisa, hvis det tar lang tid før kulturlivet går som normalt igjen.

Morgenbladet mottok 10, 4 millioner kroner i pressestøtte i fjor.

For ordens skyld, journalist Guro Flaarønning var ansatt i Klassekampen sommeren 2018.