Oppdatert med tilsvar fra PFU-leder Anne Weider Aasen.
Fotballmagasinet Josimar gikk på en fellelse fra Pressens Faglige Utvalg (PFU), for brudd på kildevernspunktene i Vær varsom-plakaten (VVP).
Josimar navnga tidligere i år fotballforbundstopp Pål Bjerketvedt som en anonym kilde for magasinet, etter at Bjerketvedt signerte en PFU-klage fra NFF om manglende kontroll av opplysninger han ifølge Josimar selv hadde gitt dem.
– Pressens samfunnsoppdrag kommer i andre rekke
Det ganske samstemte budskapet fra PFU-diskusjonen var at det ville ha konsekvenser å fire på kildevernet, selv i lys av angrep fra en «mektig kilde».
PFU-leder Anne Weider Aasen uttalte seg slik:
– Et gradert kildevern vil ikke være mulig. Man kan ikke love noen kildevern, men bare så lenge man selv synes det fungerer. Når kildevernet er gitt, må man stå for det, selv om man risikerer å få den mektige kilden ut mot seg.
Josimar-redaktør Håvard Melnæs sa til Journalisten før møtet at han var forberedt på fellelse, men uansett så fram til diskusjonen rundt kildevernet.
Kort tid etter PFU-behandlingen onsdag er Melnæs skuffet og bekymret.
– Det PFU serverte under dagens møte var tynn suppe. Det er all grunn til bekymring når pressens og allmennhetens representanter insisterer på at en kilde som lyver for å manipulere offentligheten, skal beskyttes. Det er nå presedens på at pressens samfunnsoppdrag kommer i andre rekke, sier Melnæs, og videre:
– Det er ikke rart at «fake news» har blitt en del av dagligtalen når pressens eget klageorgan stadfester at løgn og bedrag er god presseskikk, mens det å fortelle publikum hvordan ting egentlig henger sammen, er brudd på Vær varsom-plakaten, sier Melnæs til Journalisten.
PFUs behandling av klagen mot Josimar.
– Off-record-løfter er ikke hellige
Melnæs mener PFU aldri diskuterte det han anser som selve saken: Konsekvensene av en kildes misbruk av kildevernet.
– Vi er enig i at off-the-record-løfter er helt avgjørende for å sikre at kilder beskyttes, men de er ikke hellige. Når det er bevist at kilden lyver, er løftet ikke lenger gyldig, sier Melnæs.
Han viser som tidligere til vurderinger gjort i utenlandske medier som New York Times og The Guardian, og spør seg hvorfor PFU ikke diskuterte praksis i andre land.
– Ser de ikke at absolutt kildevern kan få skadelige konsekvenser for storsamfunnet hvis det viser seg at mektige kilder kan lyve og slippe unna med det? Vi mener det er skadelig for pressens troverdighet når PFU med åpne øyne aksepterer dette, og samtidig straffer et presseorgan som avslører høyst kritikkverdig maktmisbruk.
– Utenomsnakk
Melnæs sier at han tror et problem for PFU er at hvis utvalget gikk inn i sakens kjerne, ville de fått problemer med å formulere en uttalelse.
Han ser ingen grunn til å takke for at så godt som alle utvalgsmedlemmene uttrykte forståelse for Josimars frustrasjon i situasjonen.
– Utvalget gjorde det veldig lett for seg selv ved å unngå enhver debatt ved å snakke om Josimars følelsesliv. Det er utenomsnakk. PFU gjorde i dag pressen en bjørnetjeneste: Man sier rett ut at kilder som lyver og manipulerer offentligheten skal beskyttes for enhver pris, sier Melnæs.
– Hoppet bukk
– Er det egentlig PFU sin oppgave å diskutere kildevernsbestemmelsene så prinsipielt som du skulle ønske?
– Dette var iallfall en gyllen anledning til å ta den diskusjonen. PFU-klagen var initiert av presseforbundets Elin Floberghagen, og man hadde all anledning til å ta opp svakheter i VVP-formuleringene. Det valgte man å hoppe bukk over. Man snakket i stedet om Josimars følelsesliv, noe vi tenker ikke har noe i PFU å gjøre.
– Hvordan kommer Josimar til å forholde seg til PFU-fellelsen, rent formelt?
– Vi kommer selvsagt til å publisere fellelsen, slik vi er forpliktet til.
Mener Melnær bommer
– Jeg registrerer at Håvard Melnæs er skuffet over utfallet i PFU, men jeg mener han bommer når han drar paralleller til «fake news». Det PFU behandlet, var brudd på kildevernet. Som det kom fram i debatten, og i PFUs uttalelse, er kildevernet en helt grunnleggende pilar for norsk journalistikk og presseetikk. Det er en forutsetning for at vesentlig informasjon kommer fram i samfunnet, og i offentligheten, skriver PFU-leder Anne Weider Aasen i en e-post til Journalisten.
– Utvalgets medlemmer uttrykte stor forståelse for Josimars frustrasjon. Men når man har vagt å gi en kilde, mektig eller ikke, kildevern, kan man ikke bryte det når saken blir vanskelig. Da uthuler man kildevernet og dets viktige funksjon.
Hun skriver videre at PFU ikke er det rette organet for å debattere eventuelle endringer i Vær varsom-plakaten.
– Hvis Melnæs ønsker å starte en debatt om relativisering av kildevernet og endringer av dette grunnleggende prinsippet i Vær varsom-plakaten, må han gjerne gjøre det i de rette organer, men det var ikke tema for PFUs behandling i dag. Jeg vil på generelt grunnlag advare mot å uthule kildevernet.
Ikke part
Journalisten har flere ganger vært i kontakt med Pål Bjerketvedt om Melnæs' beskrivelse av at han som kilde har løyet og manipulert, og at hensikten har vært å svekke Josimars troverdighet.
Tirsdag svarte Bjerketvedt på e-post:
– Jeg registrerer at Melnæs inn mot PFU-møtet 25. november gir uttrykk for stadig sterkere karakteristikker av meg som person og påstår samtidig å kjenne mine motiver og hensikter. Jeg er ikke en part i PFU-behandlingen. Saken nå dreier seg i realiteten om kildevernets grenseoppganger og står mellom klager presseforbundet ved generalsekretæren og innklagede Josimar ved redaktøren. Ut over det har jeg ingen kommentarer.
